Russlands president Vladimir Putin forbereder seg på en lang vinter med krig i Ukraina, men har noen vanskelige valg å ta. Her er han fotografert i Vladivostok tidligere denne måneden. Foto: Gavriil Grigorov / AP/NTB
Vinteren nærmer seg i Ukraina: Hva skal Putin gjøre?
Russlands kraftige tilbakeslag i Ukraina har endret krigens dynamikk fundamentalt. Vil en ydmyket og frustrert Putin nå vurdere atomvåpen?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
For bare få uker siden så det ut som at konflikten i Ukraina skulle gått mot en bitterkald og fastfrosset vinter – der ingen av de krigende partene ville gjøre fremskritt.
Det skriver CNNs analytikere Tim Lister og Vasco Cotovi.
Poenget er at prognosene nå raskt har blitt endret, med Ukrainas vellykkede offensiv gjennom det meste av det russisk-okkuperte Kharkiv, samt en tiltagende kritikk av krigen i Russland og en tilsynelatende mer motvillig støtte fra Russlands internasjonale venner, spesielt Kina.
Hvordan skal Russland greie å ta tilbake initiativet etter at Ukraina sikret seg et større territorium på én uke, enn russerne har greid på fem måneder?
CNN-analytikerne mener president Vladimir Putin nå har noen vanskelige valg å ta: Skal han gå for en militær stormobilisering, og hvordan skal han håndtere underskudd på statsbudsjettet?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDessuten: Hvor skal russerne sette inn innsatsen? Det virker ikke lenger åpenbart.
Her kan du lese flere saker om Ukraina-krigen!
Ukraina gjør seg sårbar
Flere kommentatorer øyner nå muligheten for en seier for Ukraina.
Det kommer an på hvordan man definerer en seier, skriver CCN-analytikerne. For Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å ta tilbake alle okkuperte områder inkludert Krim-halvøya.
Det kan virke vanskelig, selv om general David Petraeus, som ledet USAs militære operasjoner i Irak, har uttalt at han tror ukrainerne kan ta tilbake landområdene russene har okkupert siden februar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Det er til og med mulig å se for seg at de kan ta tilbake Krim og Donbas, mener generalen, og peker på en økende motstand mot okkupasjonen i disse områdene.
Petraeus advarer imidlertid om at Ukraina gjør seg sårbar når de tar nye områder, ettersom styrkene blir strukket og dette kan gi åpninger for russerne til å uføre vellykkede motangrep.
Artikkelen fortsetter under annonsenRussland er også langt bedre rustet med arsenal enn Ukraina, som fortsatt vil være svært avhengig av store forsyninger fra Vesten.
Atomvåpen-trusselen
Enkelte stemmer har pekt på faren for at ydmykelsene Kreml har opplevd gjennom september måned kan fremkalle en uforutsigbar reaksjon, til å med bruk av taktiske atomvåpen.
Tidligere visegeneralseretær i Nato, Rose Gottemoeller, er imidlertid ikke engstelig.
– Jeg bekymrer meg ikke om den type scenario for øyeblikket. Målet ville vært å få ukrainerne til å kapitulere av redsel, sa hun til BBC sist uke.
Andre analyser går, ifølge CNN, i retning av at atomvåpen vil ha begrenset militær effekt, og at russiske militære muligens også kunne komme til å nekte å utføre taktiske atomvåpenangrep.
– Det er vanskelig å forestille seg at atomvåpenangrep vil kunne bryte ned Ukrainas vilje til motstand , har general i den ukrainske hæren, Valerij Zaluzhnyj uttalt.
Analytikere er svært forsiktige med å spå hvordan krigen vil utvikle seg gjennom vinteren, det er i spill nå.
Men én ting synes det å være stor konsensus rundt:
Det kommer ingen fredsavtale med det første. Verken Russland eller Ukraina vil gi seg nå.
Ukraina deler «en annen side av krigen». Se video:
