Okkuperte områder i Ukraina holder folkeavstemning om å slutte seg til Russland

Folkeavstemningen i Luhansk ble vedtatt enstemmig i separatiststatens forsamling, skriver den selverklærte statens offisielle nyhetsbyrå LITS . Få minutter senere varslet separatistene i Donetsk en folkeavstemning på de samme datoene gjennom sitt offisielle nyhetsbyrå DAN.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

Myndighetene de russiske okkupantene har satt inn i Kherson og Zaporizjzja har også kommet med lignende meldinger. Begge regioner er delvis okkupert av russiske styrker etter invasjonen 24. februar.

Meldingen om folkeavstemningene kommer etter en periode med kraftig ukrainsk framgang på slagmarken, der store områder nordøst i landet er blitt gjenerobret fra den russiske invasjonshæren. Ukrainske styrker har også rykket fram i Kherson-området og satt russiske styrker under hardt press der.

Russland skjerper straffen for soldater som nekter å følge ordre

LES SAKEN

– Fingerte

Hvordan det praktisk skal la seg gjøre å holde folkeavstemninger i de krigsherjede områdene om få dager er uklart. Det antas at de såkalte avstemningene vil vise et overveldende flertall for å slutte seg til Russland, men ingenting tyder på at vestlige land vil anerkjenne et slikt resultat.

USA og EU har gjentatte ganger advart mot å arrangere slike folkeavstemninger, og har omtalt dem som fingerte og urettmessige.

Kort tid før den storstilte russiske invasjonen av Ukraina 24. februar, anerkjente Russlands president Vladimir Putin de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk, som utgjør Donbas-regionen øst i landet, som «uavhengige».

Så langt er det bare Nord-Korea og Syria som formelt har gjort det samme, selv om Venezuela, Belarus, Sudan, Nicaragua og Den sentralafrikanske republikk har uttrykt støtte til den russiske beslutningen.

– Denne situasjonen beviser at folket i Donbas vil styre sin egen skjebne, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ifølge det statlige nyhetsbyrået RIA.

– Alle former for selvforsvar

Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev hevdet tirsdag at avstemningene permanent vil endre regionens politiske landskap i Russlands favør.

– Etter at de er avholdt og de nye territoriene blir del av Russland, vil den geopolitiske endringen i verden bli av uforanderlig karakter, skrev han på sin Telegram-kanal.

Han føyer til at Russland kan bruke «alle former for selvforsvar» etter at regionene er annektert.

Etter sju måneder med krig er det mye som tyder på at de russiske styrkene i landet har store problemer. En russisk tilbaketrekning fra området rundt Kyiv og andre regioner i nord ble raskt nødvendig etter store tap tidlig i invasjonen, og i mai proklamerte Lavrov at Russlands hovedprioritet var å ta kontroll over den ukrainske Donbas-regionen.

Etter en ukrainsk lynoffensiv i september har russiske styrker nå trukket seg nesten helt ut av Kharkiv-regionen i nordøst, og en ny frontlinje Russland har forsøkt å etablere langs elvene Oskil og Donets er under hardt press. Hvis den kollapser kan det bety at ukrainske styrker også har mulighet til å gjenerobre deler av Luhansk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har lovet å gjenerobre alt okkupert territorium. I en tale søndag sa han at de neste målene vil være å ta tilbake kontrollen over de viktige byene Mariupol, Melitopol og Kherson.

Se video: Zelenskyj med varsko til Vesten: Det er nå det gjelder

Mangler soldater

Militæranalytikere peker blant annet på at den russiske hæren mangler personell til sin krigføring i Ukraina. Myndighetene i Moskva har så langt ikke villet kallet invasjonen av Ukraina for en krig, men omtaler den i stedet som en «militær spesialoperasjon».

President Vladimir Putin har heller ikke satt i gang generell mobilisering i Russland. Det er imidlertid frykt for at avstemningene som nå er kunngjort, kan føre til en ytterligere opptrapping av krigen.

Den russiske Statsdumaen, som er underhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, vedtok tirsdag å skjerpe straffene for soldater som ikke følger ordre, deserterer eller overgir seg til fienden.

Det å desertere skal kunne straffes med opptil ti års fengsel, mot fem år i dagens lovverk. De som overgir seg frivillig til fienden, risikerer også ti års fengsel, mens de som blir dømt for plyndring, kan straffes med opptil 15 års fengsel.

En annen endring er at de som nekter å gå i kamp eller følge ordre fra overordnede, skal kunne straffes med opptil ti års fengsel.

Loven blir endret etter meldinger om at enkelte russiske soldater har nektet å delta i kamp eller forsøkt å forlate militærtjenesten.

Den må nå vedtas av overhuset og signeres av president Vladimir Putin. Begge deler regnes som formaliteter.

Hevder Russland har flyttet ubåter

LES SAKEN