Bak finske dører: På få timer kollapset broen til Russland

– Jeg kunne ikke tro det jeg så. Jeg nektet å tro at dette kunne skje, forteller økonomisjefen i den finske byen Lappeenranta, Jari Iskanius, til Euronews. Byen ligger knappe 30 kilometer fra den russiske grensen.

Få dager etter invasjonen ble et faktum satt Iskanius og hans russiske samarbeidspartner i et skjebnesvangert møte. De bestemte seg for å stanse alle samarbeidsprosjekter på tvers av grensebyene umiddelbart. Dermed gikk porten ned mellom de to byene, og Iskanuis tror aldri den vil bli åpnet igjen.

– Vi hadde et nært forhold i flere tiår, men i løpet av et par måneder er alt forandret, sier Iskanius.

Hva er trygghet i det 21. århundret?

Samtidig som finske folk sakte men sikkert så sitt forhold til sine naboer i øst gå fra noenlunde kjølig, men komfortabelt, til gjennomfrosset, foregikk det store diskusjoner bak lukkede dører i landets regjering.

Plutselig ble landet kastet ut i mørket og tvunget til å finne en felles forståelse av hva det vil si å være trygg i det 21. århundret. Mens norske folk feiret Norge i rødt, hvitt, og blått, kom kunngjøringen fra vår nordiske nabo: Finlands Riksdag har stemt for at landet skal sende en søknad om medlemskap i Nato.

Avstemningen ble regnet som en formalitet, ettersom president Sauli Niinistö og regjeringen allerede to dager tidligere formelt gikk inn for å søke medlemskap i Nato.

(Saken fortsetter under bildet).

15. mai gikk president Sauli Niinisto og statsminister Sanna Marin på talerstolen. Foto: Heikki Saukkomaa / Lehtikuva/NTB

– Vi må ikke glemme at dette har sin pris

Finland er nå på terskelen av et geopolitisk skifte, hvor de forlater sin lange tradisjon med nøytralitet og søker om å bli medlem av Nato.

– Vi er på vei inn i en ny æra, sa Finlands president Sauli Niinisto da han gikk på talerstolen sammen med statsminister Sanna Marin kort tid etter kunngjøringen.

Ved mørkets frembrudd 23. februar var det utenkelig at Finland, med sitt mangeårige konfliktfylte forhold med Russland, skulle lukte på Nato-medlemskap. Før det rakk å bli daggry igjen var regjeringen i gang med å revurdere sin mangeårige posisjon.

– Et trygt Finland vil bli født inn i en stabil og sterk allianse, men vi må ikke glemme at dette har sin pris, sier Niinisto.

Turbulent nabolag

Den monumentale avgjørelsen tvinger Finland til å skissere en helt ny sikkerhetsplan, ikke bare for sitt eget land, men for hele alliansen. Finland tar nemlig med seg en 1340 kilometer lang grense til Russland, og flere tiår med russisk-finsk historie, inn i Nato.

Finland klarte å unngå en sovjetisk invasjon under andre verdenskrig, til tross for at den røde armé var langt større enn de finske styrkene. I løpet av tiårene som fulgte listet Finland seg sakte men sikkert mer og mer i retningen av et liberalt og fritt samfunn, med Sovjetunionen liggende langs sin venstre side. Først fire år etter Sovjetunionens fall bestemte Finland seg for å bli medlem av EU, og tok dermed et enormt steg i retning Vesten. Nato var det likevel uaktuelt å lukte på, i ønske om å opprettholde et stabilt forhold til Russland, som frykter flere Nato-land i sitt nabolag.

Så kom krigen i Ukraina, og alle idéer om å stole på Kreml falt i grus, og det var ikke bare regjeringen som snudde. En fersk meningsmåling gjort av kringkasteren Yle viser at 76 prosent av den finske befolkningen nå ønsker å gå inn i Nato. I januar var tallet 28 prosent.

(Saken fortsetter under bildet).

Finlands statsminister Sanna Marin sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Jussi Nukari / Lehtikuva/AFP/NTB

Finland bråvåknet

For folket og regjeringen ble krigen i Ukraina som å bråvåkne fra en flere tiår lang søvn på et sengetøy man ikke ante var en livsfarlig hvilepute.

– Dette var den bråe oppvåkningen vi trengte og tiden er inne for å gjøre noe, sier den finske politikeren ​​Miapetra Kumpula-Natri.

Dersom Finland blir medlem av Nato vil de ha en solid sikkerhetsgaranti gjennom artikkel 5, hvor allierte land er bundet til å rykke inn med forsvar dersom landet blir truet. Russlands president Vladimir Putin var tidlig ute og kunngjorde at de finske og svenske Nato-søknadene vil få konsekvenser. Det er imidlertid lite sannsynlig at reaksjonen vil bli militær aggresjon, hvor cyberangrep er mer nærliggende.

Det vites enn så lenge ikke når landene vil få sitt endelige svar fra alliansen.

PKK står i sentrum av Nato-bråket: – Ikke bukk under for Erdogans press

LES SAKEN