Russlands president Vladimir Putin avbildet sammen med forsvarsminister Sergej Sjojgu. Bildet er tatt i 2019. Foto: Alexei Druzhinin / Sputnik/Kreml/AP/NTB
Russlands taktiske atomvåpen: Hva skjer dersom de tar dem i bruk?
Siden krigens begynnelse har Russland gjentatte ganger pekt på landets farligste arsenal som en advarsel til Vesten, dersom de skulle vurdere å involvere seg ytterligere i krigen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forrige uke ble Kremls talsmann Dmitrij Peskov presset av journalister til å svare på om han er «overbevist eller trygg» på at president Vladimir Putin ikke vil bruke atomvåpen i forbindelse med krigen i Ukraina. Det kunne Peskov imidlertid ikke si med sikkerhet.
Kort tid etter gikk han ut og hevdet at Russland kun vil ta i bruk atomvåpen dersom landet opplever en eksistensiell trussel. Samtidig gikk direktøren for Russlands romprogram Roskosmos ut med en klar advarsel.
– Russland er i stand til å fysisk utslette enhver trussel på få minutter, sier Dmitry Rogozin. Den tidligere visestatsministeren har ledet det russiske romprogrammet siden 2018.
Uttalelsen kommer nøyaktig en måned etter at Vladimir Putin sjokkerte verden ved å sette Russlands strategiske atomvåpen i høyberedskap. Det er fortsatt uklart hva de praktiske konsekvensene er – om det betyr at bomber blir lastet på fly, at missiler blir satt i beredskap, eller at ubåter blir sendt ut på havet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSiden nyheten slapp har Det hvite hus jobbet på spreng med å utarbeide en responsplan dersom Russland skulle gå til det utenkelige steget.
Men hvor nærliggende er det at Russland kan ta i bruk atomvåpen, og i så fall, hvilke typer?
En replika av RDS-220, også kjent som Tsar Bomba, står på utstilling i Moskva. Bomben er det største og kraftigste kjernefysiske våpen som noensinne er detonert. Foto: Maxim Zmeyev / Reuters/NTB
Atomvåpen har ikke vært tatt i bruk i krig siden andre verdenskrig, da USA slapp to atombomber over de japanske byene Nagasaki og Hiroshima. Byene ble nærmest jevnet med jorden og flere titalls tusen døde på få sekunder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKonsekvensene av angrepene på Japan sendte en vettskremt verden inn i et totalforbud mot bruk av atomvåpen. Likevel valgte en rekke land å kaste seg inn i kappløpet om å utvikle atomvåpen og bygge seg opp et arsenal, vel vitende om at det er «selve døden» de utvikler.
Russland leder atomkappløpet
I dag har Russland angivelig verdens største atomvåpenarsenal, med om lag 6257 stridshoder, mens USA ifølge offentlige tall skal sitte på 5550 stykker. Tallene ble oppdatert i januar og er hentet fra The Arms Control Association.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe flere tusen atombombene deles inn i flere underkategorier, hvor man har strategiske og taktiske atomvåpen. Strategiske atomstridshoder blir skutt ut fra ubåter, bombefly eller på interkontinentale missiler, og er kjent som «utsletteren» grunnet våpenets evne til å ødelegge en hel by.
– Dette er ekstremt ødeleggende våpen, og dersom vi noensinne skulle havne i en krig hvor strategiske atomvåpen tas i bruk, så vil sivilisasjonen i begge de involverte landene stå i fare for å bli utslettet, sier Nina Tannenwald som er ekspert på det politiske aspektet av atomvåpen, til Euronews.
(Saken fortsetter under bildet).
Ukrainere har søkt tilflukt i kjelleren på en skole i Kharkiv. Der har de vært siden krigen begynte for over en måned siden. Foto: Aris Messinis / AFP/NTB
Taktiske atomvåpen er jokeren
Det er imidlertid svært lite sannsynlig at en Russland vil ta i bruk strategiske atomvåpen, men det råder mer usikkerhet rundt landets om lag 2000 taktiske atomvåpen.
Taktiske atomvåpen er langt mindre våpen med forholdsvis beskjeden sprengkraft, i motsetning til den strategiske typen. De er i stand til å ødelegge mindre områder, og vil i tilfelle en militær konflikt kun bli anvendt mot militære mål i umiddelbar nærhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Russlands bunke med taktiske atomvåpen står lagret rundt om kring i Russland, og er like enkel å ta i bruk som kortdistansemissilene Russland har brukt mot Ukraina siden invasjonen begynte 24. februar.
– Dersom Putin føler at planen hans står for fall, og at invasjonen ikke lar seg gjennomføre, kan han komme til å ty til atomvåpen? spør Tannenwald. Det er et spørsmål atomeksperten stiller både seg selv og andre eksperter, men det endelige svaret er det kun én person som sitter på; Putin.
(Saken fortsetter under bildet).
Også i byen Lviv i vestlige Ukraina har innbyggere sett seg nødt til å søke tilflukt under bakken. Foto: Nariman El-Mofty / AP/NTB
Putin kan vise «hvor langt han er villig til å gå»
Ekspert på det russiske atomprogrammet og forsker ved FN-instituttet for forskning på nedrustning (UNIDIR), Pavel Podvig, tror imidlertid at det finnes svært få scenario hvor Russland har nytte av å ta i bruk taktiske atomvåpen. Annet enn dersom formålet skulle være å knekke motstanderens forsvarsevner totalt og skremme Vesten fra videre innblanding.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hovedmålet med disse våpnene er ikke å ødelegge militære mål. Det er utelukkende å demonstrere hvor langt man er villig til å gå, og hvor villig man er til å angripe og drepe et stort antall sivile, sier Podvig.
FN-eksperten tror likevel ikke Russland har planer om å bruke atomvåpen, og at dersom de begynner å tenke i disse banene vil Vesten se antydninger til det. Atomvåpen er nemlig «ikke bare bare» å transportere. De må oppbevares i egnede bunkere, som i Russlands tilfelle befinner seg et stykke fra flyplassene. Så dersom de skulle bestemme seg for å ta atomvåpen i bruk, så vil det merkes ved at våpnene plutselig er på flyttefot ut av bunkerne.
Hvordan Vesten, Nato og Det hvite hus eventuelt kommer til å reagere dersom Russland skulle ta i bruk taktiske atomvåpen på ukrainsk jord, er fremdeles usikkert.
