Katastrofeekspert om en eventuell atomkrig: Dette vil «i verste fall» kunne skje

Bildet fra 1971 viser en fransk test av atomvåpen i Stillehavet.
Bildet fra 1971 viser en fransk test av atomvåpen i Stillehavet. Foto: AFP/NTB

Hvordan stiller forskere og eksperter seg til sannsynligheten for at en atomkrig kan bryte ut? Hvordan vil den utspille seg? Og ikke minst, hva er det verste som kan skje? Katastrofeekspert ved Global Catastrophic Risk Institute forteller.

Mandag 28. februar våknet katastrofe- og risikoekspert Seth Baum med en enorm lettelse; «Ok, bra! Vi har klart oss gjennom natten uten at en atomkrig har brutt ut». Det er første gangen 41-åringen, som lever av å evaluere eksistensielle trusler, føler på en reell frykt for atomkrig, skriver BBC.

Det var under 24 timer siden Putin sendte sjokkbølger over hele verden ved å sette atomvåpen i høyberedskap. Den russiske presidenten beordret forsvarsminister Sergej Sjojgu og sjefen for generalstaben til å sette atomvåpenstyrkene i det som kalles «kampberedskap», et valg USA og Nato reagerte kraftig på.

– Dette er farlig retorikk. Det er en ytterligere aggressiv retorikk som vi har sett de siste ukene, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Bør vi forberede oss på atomvinter?

Katastrofe- og risiko-analytiker Seth Baum lever av å skissere mulige scenario menneskeheten kan møte. https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en Foto: Danski14 / CC BY-SA 4.0
Katastrofe- og risiko-analytiker Seth Baum lever av å skissere mulige scenario menneskeheten kan møte. https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en Foto: Danski14 / CC BY-SA 4.0

Siden har meningene vært mange. Enkelte anser det som svært lite sannsynlig at Russland kommer til å ta i bruk atomvåpen i den pågående krigen, mens andre, klok av skade, anser dagens Putin som særdeles uforutsigbar og farlig.

Men hva hvis? Burde enkeltmennesker orientere seg om hvor nærmeste tilfluktsrom er? Burde matprodusenter verden over klekke ut en plan dersom verden havner i atomvinter?

Seth Baum og hans kolleger ved amerikanske Global Catastrophic Risk Institute har i flere tiår skissert et «worst case scenario», i tilfelle det skulle skje. Men han påpeker at det er langt vanskeligere å tenke seg frem til hva konsekvensene vil kunne bli, siden man, heldigvis, har lite erfaring å basere seg på.

Til sammenligning er det svært enkelt å regne ut risikofaktor tilknyttet bilulykker, helt ned på individuelt nivå. For selv om du personlig aldri har dødd i en bilulykke, så har svært mange på din alder, av samme demografi og med dine forutsetninger omkommet i trafikken. Dermed er det enkelt å sammenligne store mengder data og bedre kunne dra konklusjoner.

(Saken fortsetter under bildet).

Bomben som ble sluppet over Hiroshima forårsaket enorme ødeleggelser og lidelse. Foto: Stanley Troutman / AP/NTB
Bomben som ble sluppet over Hiroshima forårsaket enorme ødeleggelser og lidelse. Foto: Stanley Troutman / AP/NTB

– Masseødeleggelse har aldri vært så enkelt som nå

Når det gjelder atomkrig har vi kun Andre verdenskrig å se tilbake til, og verden da er lite sammenlignbar med den verden vi lever i i dag. Da krigen begynte fantes det ikke atomvåpen, og da bombene ble sluppet over Nagasaki og Hiroshima var det kun USA som hadde atomvåpen. Det fantes ikke noe MAD-program, som sørget for at ingen land våget å bruke atomvåpen, og det fantes ingen traktater som fordømte det. I dag er terskelen svært høy, men det har likevel aldri vært enklere.

– Masseødeleggelse har vært mulig i lang lang tid, men det har aldri vært så enkelt som det er nå, sier Baum.

Nå kan man sende atomvåpen ridende over verdenshav på ballistiske missiler, og trenger ikke sende mennesker ut på en reell dødsferd, og våpnene er så kraftige at masseødeleggelse kun er en knapp unna. Baum understreker at det likevel er stor forskjell på om ett atomvåpen går av, enn 1000, hvor sistnevnte er svært lite sannsynlig.

Hvor går smertegrensen?

Sivilisasjonen vår kan enkelt klare seg gjennom skadene en eller et lite antall atombombe medfører, men det vil få katastrofale følger for området som rammes. Baum kan imidlertid ikke med sikkerhet skissere hvor grensen går, og hvor mange atombomber som skal til før verden kollapser eller går inn i atomvinter.

Atomvinter er et scenario der storstilt bruk av atomvåpen fører til global nedkjøling. Verden har tidligere gjennomgått «naturlig atomvinter» som følge av en rekke enorme vulkanutbrudd, men mennesker har aldri sendt verden inn i flere år med tussmørke.

I en slik verden blir det vanskelig og tidvis umulig å få noe til å vokse, siden solen ikke slipper til. Så jordbruk i storskala vil bli rammet enormt, noe som vil føre til matmangel. Det høres håpløst ut, men folkeslag har klart det før.

(Saken fortsetter under bildet).

Atomvinter er et scenario den moderne verden aldri har opplevd. Skulle det skje vil solen ikke være å se på flere år. Foto: Borja Suarez / Reuters/NTB
Atomvinter er et scenario den moderne verden aldri har opplevd. Skulle det skje vil solen ikke være å se på flere år. Foto: Borja Suarez / Reuters/NTB

«Det verste året å være i live»

Forskere omtaler år 536 som «det verste året å være live». En etter en begynte vulkaner i Nord- og Mellom-Amerika å spy ut aske, og glødende lava rant nedover fjellsidene. Den voldsomme mengden utbrudd sendte flere tonn aske ut i atmosfæren og blokkerte til slutt solen. Verden ble sendt inn i en evig natt og tilværelsen på planeten ble iskald og ugjestmild.

Planeten lå innhyllet i en askesky, det ble tungt å puste og avlinger ble ødelagt. Sakte men sikkert gikk samfunn etter samfunn under, men et amerikansk folk klarte mot alle odds å overleve katastrofen. Oldtidens pueblofolk var en urbefolkning som for det meste holdt til i det som i dag er sørvestlige USA. Les mer om hvordan de klarte å overleve her.

Under Andre verdenskrig døde om lag 75 millioner mennesker, hvorav rundt 200.000 ble drept av atombomber. Side om side ser tallet lavt ut, men med tanke på at samtlige forsvant i til sammen et par eksplosjoner, så sier det mye om ødeleggelsene en atombombe forårsaker. For ikke å snakke om radioaktiviteten som medfølger et atomangrep.

Nulltoleransen må stå

Baum mener derfor at det er uhyre viktig at MAD-programmet og enstemmig fordømmelse av atomvåpen står fjellstøtt, og at det må være nulltoleranse.

– Vi må ikke havne der at et lite atomangrep godtas. Da åpner man døren for «kanskje to, eller tre», advarer Baum.

USA gikk tidligere i uken ut og advarte mot at Russland kan ha gått i gang med en fersk falsk flagg-operasjon for å rettferdiggjøre bruk av kjemiske våpen, og muligens småskala atomvåpen. Baum og Global Catastrophic Risk Institute advarer mot å la et slikt angrep gå forbi uten sterke reaksjoner, i fare for at det kan åpne en livsfarlig dør som ikke lar seg lukke.