Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hver måned publiserer meteorologer og forskere ved USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) en analyse av globale temperaturer, og forsøker å komme med et anslag for hvor varmt inneværende år vil bli.
I rapporten for mars 2020 beregner NOAA at det er 75 prosent sjanse for at 2020 blir det varmeste året noen gang registrert. Rapporten slår fast at at det er 99,9 prosent sjanse for at året i år blir et av de fem varmeste registrert.
Gavin Schmidt, leder for NASAs forskningsinstitutt i New York, har gjort egne beregninger basert på årets tre første måneder. Schmidt mener det er 60 prosent sjanse for at 2020 blir det varmeste året registrert.
Britiske Met Office er mer konservative i sitt anslag, og mener det er 50 prosent sjanse for en ny, global varmerekord for 2020, skriver the Guardian.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSeniorforsker Rasmus Benestad forsker på jordas klimasystemer ved Meteorologisk institutt. Han forklarer hvorfor forskere kan si noe om dette allerede nå.
– De første tre månedene har vært varme. Januar var veldig varm globalt. Mesteparten av varmen på kloden ligger i havet, og den endrer seg ikke så raskt. CO2-konsentrasjonene i atmosfæren holder seg også høyt, selv om utslippene akkurat nå er lave, sier Benestad til ABC Nyheter.
– Jeg synes de er litt tidlig ute foreløpig. Det er tross alt ni måneder igjen av året. Men hvis man ser på de siste årene, har temperaturen gått oppover hele tiden. Det er ikke usannsynlig at det blir varmt, legger han til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Hittil er 2016 det varmeste året noen gang registrert. Da sammenfalt rekorden med en usedvanlig intens utgave av værfenomenet El Niño, som gjerne forbindes med høye temperaturer.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet samme er ikke tilfellet for 2020.
– El Niño gir små hopp opp og ned i temperaturen. Men vi er inne i en langvarig oppvarmingstrend som har tatt igjen den tidligere temperatur-effekten av El Niño, sier Benestad.
Det siste tiåret har vært det varmeste målt, med stadig nye temperaturrekorder. Forskeren påpeker at det er en langvarig trend vi er inne i.
– Det er ingen grunn til å forvente at den vil snu, for vi vet hva som skaper trenden. Det er først og fremst høye konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren.
Klimgassutslipp og luftforurensning har gått drastisk ned som følge av coronapandemien. Når det er mindre forurensende partikler i lufta, får sola sterkere tak på bakken. Benestad er spent på å se hvorvidt det får en effekt på de globale temperaturene i år.
– Samtidig gjelder det eventuelt bare på landjorda. Havet dekker mesteparten av kloden, og havet har mest å si for temperaturene, sier Benestad.
Artikkelen fortsetter under annonsenÅret så langt vært preget av varmerekorder flere steder i verden.
I februar ble det registrert over 20 grader i Antarktis for første gang på hele kontinentet. I Øst-Europa og Asia har temperaturene ligget 3 grader over normalen i første kvartal, ifølge the Guardian.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes mer: Første hetebølge i Antarktis
I USA satte Los Angeles varmerekord for april, med 34 grader registrert som høyeste temperatur. Også i Australia er det satt flere temperaturrekorder.
Sesongvarselet for sommermånedene fra Det europeiske værsenteret varsler varmere temperaturer for mai, juni og juli enn snittet for perioden mellom 1993-2016, for stort sett hele kloden
Artikkelen fortsetter under.
SE VIDEO: Enorm forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming av kloden.
Det har også vært rekordvarme i Norge. Januar var rekordvarm i ni av elleve fylker.
Artikkelen fortsetter under annonsenVinteren 2019/2020 har vært den varmeste siden Meteorologisk institutt startet målingene i 1900 – 4,5 grader varmere enn normalt. Alle regioner utenom Nord-Norge satte rekord for varmeste vintersesong.
Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark hadde en snittemperatur 5,7 grader over normalen fra desember til og med februar, ifølge Meteorologisk institutt.
De melder også at vinteren er den nest våteste som er målt, med 70 prosent mer nedbør sammenliknet med perioden 1961-1990.
– Vinteren har blitt kortere de siste 30 årene, og den vil fortsette å krympe. I 2050 vil mer enn én million nordmenn bo i områder med mindre enn én vintermåned, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt.
De siste 30 årene har Oslo mistet 21 vinterdager, Tromsø 17, Trondheim 15 og Bergen 7 på grunn av global oppvarming.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes mer: Vinteren blir kortere og antall dager med skiføre blir færre
Samtidig våren kommer tidligere enn før. På Gardermoen kommer våren i snitt nå 18. mars, hele 12 dager tidligere enn for 30 år siden, skriver Meteorologisk institutt.
– Vi ser en veldig tydelig utvikling. Vinteren blir kortere, mens sommeren blir lengre, og det gjør at våren forskyves. Den blir ikke nødvendigvis lengre, men kommer stadig tidligere, sier Skaland.
