Fersk analyse spår største årlige utslippskutt noensinne

Bildet viser India Gate krisminnesmerke i New Dehli 17. oktober 2019 (t.v.) og 8. april 2020 (t.h.) under en nasjonal lockdown på grunn av coronaviruset. Pandemien gjør at forurensning og klimagassutslipp går ned, og 2020 kan få historiske utslippskutt på grunn av coronaviruset.
Bildet viser India Gate krisminnesmerke i New Dehli 17. oktober 2019 (t.v.) og 8. april 2020 (t.h.) under en nasjonal lockdown på grunn av coronaviruset. Pandemien gjør at forurensning og klimagassutslipp går ned, og 2020 kan få historiske utslippskutt på grunn av coronaviruset. Foto: NTB scanpix/REUTERS/Anushree Fadnavis/Adnan Abidi

Coronakrisen kan føre til at verdens globale CO2-utslipp reduseres med 5,5 prosent sammenlignet med 2019.

Nettstedet Carbon Brief for klimanyheter publiserte tidligere denne måneden en oppdatert analyse med estimat for verdens globale klimagassutslipp i 2020.

Før coronakrisen var det anslått at utslippene i år ville øke med rundt en prosent.

Nå skriver Carbon Brief at verdens globale CO2-utslipp kan bli redusert med 5,5 prosent i år, sammenlignet med 2019. Det tilsvarer et kutt på cirka 2000 millioner tonn CO2.

Størstedelen av dette kuttet, mer enn tre prosent, vil komme som følge av stupende etterspørsel etter olje på det globale markedet i 2020. I tillegg vil verdens største forurensere EU, Kina, USA og India bidra med betydelige utslippskutt slik bildet ser ut nå.

– Mange land har stengt ned fabrikkene sine og innført store restriksjoner på transport på grunn av coronakrisen. I tillegg har forbruket vårt blitt redusert. Et resultat av dette er at klimagassutslippene går ned. Det samme gjør luftforurensning med støvpartikler og sot, sier klimaforsker Tore Furevik, leder for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, til ABC Nyheter.

Han har lest flere analyser og estimater for klimagassutslipp i 2020, hvor flere anslår en reduksjon på cirka 4-5 prosent.

– Antakelig blir det litt mer, avhengig av hvor lenge denne situasjonen varer i ulike land.

Artikkelen fortsetter under.

Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, tilknyttet Universitetet i Bergen. Foto: Helene Louise Dante/Bjerknessenteret
Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, tilknyttet Universitetet i Bergen. Foto: Helene Louise Dante/Bjerknessenteret

– Lite å si for CO2-innhold i atmosfæren

Carbon Brief skriver at det er stor usikkerhet knyttet til deres anslag på 5,5 prosent utslippsreduksjon i 2020.

Vanligvis kommer ikke klimaforskere med sine anslag for årlige utslipp før mot slutten av året, fordi det er etterslep på tall som viser energiforbruk i ulike land og sektorer. Nettstedet påpeker at andre faktorer enn coronaviruset også spiller inn på det totale utslippsbildet.

Coronavirusets effekt på utslippene har blitt kraftig forsterket den siste måneden. I midten av mars anslo Cicero-forsker Glen Peters at de globale klimagassutslippene ville reduseres med mellom 0,3 og 1,2 prosent i 2020 på grunn av coronapandemien, slik situasjonen så ut da.

Les mer: Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned

Siden den gang har flere av verdens største økonomier gjennomført inngripende og omfattende nedstengning av samfunn i møte med coronaviruset. Det er foreløpig høyst usikkert hvor lenge situasjonen vil vedvare. Norske helsemyndigheter sier vi må forberede oss på en unormal situasjon helt til det finnes en vaksine mot coronaviruset. Det er imidlertid vanskelig å spå de konkrete, vedvarende konsekvensene for den globale økonomien og for globale klimagassutslipp.

Dersom Carbon Briefs spådom om en utslippsreduksjon på 5,5 prosent slår til, vil det være det største utslippskuttet noensinne målt i ett enkelt år.

– Spørsmålet er hva dette har å si for klimaet. Det vil ha veldig lite å si for atmosfærens innhold av CO2 hva som skjer i ett enkelt år. Effekten er liten. Om vi slipper ut 40 milliarder tonn CO2 eller 38 milliarder tonn CO2 i år, vil bety lite i det store bildet, sier Tore Furevik.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Dramatisk forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming.

1,5-gradersmålet krever 7,6 prosent kutt i året

Selv med en eventuell utslippsreduksjon på hele ti prosent i 2020, vil verden fremdeles ha sluppet ut mer klimagasser i år enn noe annet år før 2010.

Skal verden klare å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, må vi kutte globale utslipp med minst 2,7 prosent årlig, ifølge en analyse fra FNs miljøprogram. Skal vi holde oppvarmingen under 1,5 grader, må de årlige kuttene være på minst 7,6 prosent.

– Reduksjonen vi får i år kan være i nærheten av den reduksjonen vi må ha hvert eneste år, for å klare 1,5- eller 2-gradersmålet. Det viser tydelig hvilken skala for utslippskutt vi må være på, sier Furevik.

Han mener imidlertid ikke årets kutt i klimagassutslipp er noe å juble for.

– Det er ikke gjennom epidemier vi når målene i Parisavtalen. Det er ikke mulig. Det krever en omlegging av energisystemene våre så vi har like mye energi tilgjengelig som før, men at kildene er fornybare og at industrien blir helelektrisk, sier klimaforskeren.

Les mer om 1,5-gradersmålet:

– Politikerne villige til å handle når krisen er stor

Furevik mener imidlertid det er flere paralleller å trekke mellom coronakrisen og klimakrisen, og at politiske ledere kan ta viktig lærdom av pandemien.

– Det er mange kurver som peker eksponentielt og bratt oppover i klimakrisen, som i coronakrisen. Vi har hatt en eksponentiell vekst i klimagassutslipp, i avsmelting av is på Grønland og i Antarktis, og i stigningen av havnivå. Jeg tror folk nå får en bedre forståelse av at når kurver peker bratt oppover, innebærer det en stor trussel for oss, sier han.

Felles for klimakrisen og coronakrisen, er at vi må få kurvene til å flate ut og peke nedover.

– For coronaviruset tar dette dager og uker, mens for klimaendringene tar dette år og tiår. Vi ser effekten av tiltak mot coronaviruset i løpet av kort tid, mens det tar lang tid å se effekten av politiske tiltak mot klimaendringene. Det er et annerledes tidsperspektiv på ting.

Den pågående krisen viser tydelig at politikere evner å handle under en krisesituasjon. Det er de ulike tidsperspektivene som er hovedutfordringen, mener Furevik.

– Det er en lærdom å ta med seg at vi har politiske virkemidler og verktøy til å gjøre store grep ved kriser. Når folk føler at trusselen er stor nok, støtter de også politikerne, selv når de innfører inngripende og omfattende tiltak. Handlekraften politikerne faktisk kan ha, gir grunn til optimisme for klimakrisen. De er villige til å handle når de føler på kroppen av trusselen er stor nok.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært