Tyskere feirer på toppen av Berlinmuren 12. november 1989, noen dager etter at grenseovergangene i byen ble åpnet. Foto: AP
Østtyskere føler seg som andreklasses borgere
Forskjellene mellom øst og vest i Tyskland er fortsatt store 30 år etter at Berlinmuren falt og kommunismen ble avskaffet i Øst-Tyskland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
9. november feires som dagen da grenseovergangene ble åpnet i Berlin og østtyskere strømmet gjennom muren som splittet byen.
Kommunistene mistet grepet om makten også i en rekke andre østeuropeiske land i 1989. Året etter ble Tyskland gjenforent, og det kommunistiske Øst-Tyskland (DDR) opphørte å eksistere.
Mange områder øst i Europa har gjennomgått en voldsom økonomisk utvikling etter at jernteppet falt og demokrati og kapitalisme ble innført. Men i Tyskland er det fortsatt betydelige ulikheter mellom øst og vest.
– Tysk enhet er ikke en fullendt tilstand, men en kontinuerlig prosess, sa statsminister Angela Merkel nylig.
Aktuelt: Øst- og Sentral-Europa frykter demokratiet er truet
Fakta om Berlinmuren:
* Byggingen av muren mellom Øst- og Vest-Berlin begynte 13. august 1961.
* Muren var en fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av myndighetene i det kommunistiske Øst-Tyskland (DDR).
* De vestlige bydelene i Berlin var formelt kontrollert av USA, Storbritannia og Frankrike, men tett knyttet til Vest-Tyskland. Vest-Berlin var fullstendig omgitt av østtysk eller sovjetisk-kontrollert territorium.
* Muren ble selve symbolet på splittelsen mellom øst og vest i Europa under den kalde krigen, da den kommunistiske Sovjetunionen og det markedsliberalistiske, demokratiske USA sto i spissen for hver sin blokk.
* Å flykte ut av Øst-Tyskland – enten det skjedde i Berlin eller andre steder – ble av det østtyske regimet betraktet som «republikkflukt». Det var jevngodt med landsforræderi.
* Flere enn 100.000 innbyggere av DDR forsøkte i årene fra 1961 til 1989 å flykte over grensen til Vest-Tyskland. Over 600 døde under fluktforsøkene, og av disse ble minst 136 drept ved Berlinmuren.
* Grenseovergangene i Berlin ble åpnet 9. november 1989, uten at et skudd ble løsnet. I stedet ble begivenheten en gigantisk folkefest. I dag står bare noen få rester av Berlinmuren igjen som minnesmerker.
Lavere lønn
I de østlige delene av Tyskland har arbeidsledigheten falt de siste årene, etter en topp på nesten 19 prosent i 2005.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLedigheten ligger i dag på 6,4 prosent, bare halvannet prosentpoeng over nivået i landet som helhet.
Samtidig er bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i øst 25 prosent lavere enn i vest. Også lønnsnivået er lavere. Og bare et fåtall av Tysklands største selskaper har hovedkontor i øst.
I en meningsmåling svarer nesten 60 prosent av innbyggerne i øst at de føler seg som andreklasses borgere. Over halvparten mener Tysklands gjenforening ikke var noen suksess.
Dette trekkes fram som en forklaring på fremmedfiendtlighet og stor støtte til det høyrepopulistiske partiet AfD i denne delen av landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGorbatsjov: – Må ødelegge atomvåpen for å redde oss selv og planeten
Fakta om kommunismens fall i Øst-Europa:
* 1985: Mikhail Gorbatsjov blir valgt til Sovjetunionens leder. Han igangsetter et reformprogram kjent som glasnost – åpenhet. Under hans styre løsner Sovjetunionen gradvis kontrollen de har hatt over landene i Øst-Europa siden andre verdenskrig.
* 11. januar 1989: Ungarns kommunistiske ledelse vedtar å innføre flerpartisystem.
* 6. februar: Den polske regjeringen innleder forhandlinger med den opposisjonelle fagbevegelsen Solidaritet. Partene undertegner 3. april en avtale om å legalisere Solidaritet og avholde frie valg.
* 4. juni: Solidaritet vinner valget i Polen.
* 27. juni: Utenriksministrene i Østerrike og Ungarn foretar en symbolsk kutting av piggtråd på grensen mellom de to landene.
* 19. august: Rundt 600 østtyskere tar seg over grensen fra Ungarn til Østerrike under en symbolsk piknik.
* September – oktober: Omfattende demonstrasjoner mot det østtyske regimet.
* 10.–11. september: Ungarn lar østtyske borgere fritt reise til Vesten.
* 7. november: Regjeringen i Øst-Tyskland går av, og det skjer endringer i ledelsen av landets kommunistparti.
* 9. november: En folkemasse begynner å demontere Berlinmuren etter at en talsmann for kommunistpartiet har lovet at grensen skal åpnes umiddelbart. Store menneskemengder strømmer over grensen i Berlin.
* 10. november: Bulgarias president Todor Zjivkov blir avsatt. Hans etterfølger lover demokratisering.
* 24. november: Ledelsen i det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet går av etter omfattende demonstrasjoner.
* 25. desember: Romanias president Nicolae Ceausescu og hans kone Elena blir henrettet etter en provisorisk rettssak som finner sted under en væpnet omveltning i landet.
* 29. desember: Václav Havel blir Tsjekkoslovakias første ikke-kommunistiske president siden 1948.
* 1990: Valg holdes i løpet av året i delrepublikkene som utgjør Jugoslavia. De fleste valgene blir vunnet av nasjonalister. Flere av dem får sentrale roller i krigene som bryter ut i løpet av 90-tallet.
* Mars–mai 1990: Litauen, Estland og Latvia erklærer uavhengighet fra Sovjetunionen. Sovjetiske myndigheter forsøker å hindre løsrivelsene.
* 18. mars 1990: Kommunistene taper valget som holdes i Øst-Tyskland.
* 3. oktober 1990: Tyskland gjenforenes, og det kommunistiske DDR opphører å eksistere.
* 1991: Sovjetunionen går i oppløsning, og Mikhail Gorbatsjov går av. President Boris Jeltsin blir Russlands første leder etter unionens fall.
Sjokkrammet
Mens Angela Merkel både er blitt hyllet og kritisert for å ha åpnet Tyskland for flyktninger i 2015, er den østtyske byen Dresden blitt kjent for den antiislamske bevegelsen Pegida.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig som en del østtyskere vender seg mot ytre høyre, stemmer andre på sosialistpartiet Die Linke. Partiet, som har størst oppslutning i øst, har røtter tilbake til kommunistpartiet som i sin tid styrte Øst-Tyskland.
I den tidligere kommuniststaten kom den tyske gjenforeningen i 1990 som et sjokk, ifølge historiker Ilko-Sascha Kowalczuk.
Sjokket forrykket hele den sosiale strukturen i samfunnet, sa han nylig til nyhetsbyrået Reuters. Mange bedrifter bukket under i møte med kapitalismen og en ny og høyere valutakurs.
I det nye systemet fantes ikke lenger den kommunistiske velferdsstaten med sine særegne og omfattende ordninger fra vugge til grav. Flere millioner mennesker valgte å flytte fra den østlige delen av Tyskland i tiårene som fulgte.
Selv om befolkningen aldri har tatt seg opp igjen, er det en viss tendens i dag til at noen unge tyskere flytter motsatt vei – blant annet for å nyte godt av lavere boligpriser i øst.
Aktuelt: Nye murer reises 30 år etter Berlinmurens fall
Fakta om den kalde krigen:
* Spenningstilstanden mellom USA og Sovjetunionen og deres respektive allierte etter andre verdenskrig omtales som den kalde krigen.
* Varte fram til overgangen mellom 1980- og 90-tallet. Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens oppløsning i 1991 markerte slutten på den kalde krigen.
* Var preget av oppbygging av militærallianser, opprustning med atomvåpen og sterke ideologiske motsetninger.
* Østblokken besto av Sovjetunionen og landene i Øst-Europa som var under sovjetisk kontroll. Vestblokken besto av USA og landets allierte, hovedsakelig i Vest-Europa. I 1949 dannet disse forsvarsalliansen NATO.
* Landene i østblokken var kommunistiske. USA og de andre vestlige landene var preget av demokrati, liberale verdier og markedsøkonomi.
* Under den kalde krigen brøt det aldri ut militær konflikt mellom supermaktene, selv om det var nære på flere ganger.
* I stedet støttet både USA og Sovjetunionen allierte land og grupper i væpnede konflikter hvor de selv ikke deltok direkte.
* Uttrykket «den kalde krigen» skal første gang ha blitt brukt i 1947 av Bernard Baruch, rådgiver for USAs president Harry Truman.
* «Terrorbalanse» brukes ofte om trusselen om gjensidig bruk av atomvåpen, som bidro til å hindre militær konfrontasjon mellom partene under den kalde krigen.
