Nye murer reises 30 år etter Berlinmurens fall

Migranter foran en av murene som allerede er bygget langs grensa mellom USA og Mexico. Foto: Christian Chávez / AP / NTB scanpix
Migranter foran en av murene som allerede er bygget langs grensa mellom USA og Mexico. Foto: Christian Chávez / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grenser hardner til og nye murer bygges 30 år etter at kommunist-regimene kollapset i Øst-Europa.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åpningen av grenseovergangene i Berlin 9. november 1989 er blitt stående som selve symbolet på kommunismens endelikt i Europa.

Store menneskemengder strømmet inn i Vest-Berlin, og unge tyskere gikk løs på Berlinmuren med slegger. Murens fall ble begynnelsen på et nytt kapittel i europeisk historie, hvor hovedtemaet var frihet.

30 år senere er det helt andre utviklingstrekk som preger Europa og mange andre deler av verden. Nye murer bygges, grenser hardner til og nasjonalismen er igjen blitt en politisk kraft. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen beskyldes for å undergrave demokratiet.

– Vi har reist tilbake til en tid der politikere bygger murer for å skape frykt og splittelse, sier Nick Buxton fra tankesmia Transnational Institute.

Trumps grensemur

USAs president Donald Trump er blitt grensemurenes fremste forkjemper de siste årene. Han ønsker seg en kraftig utvidelse av murene og barrierene langs USAs grense mot Mexico for å hindre smugling og ulovlig innvandring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også i Øst-Europa har myndighetene bygget piggtrådgjerder og murer for å stanse migranter. Italias tidligere innenriksminister Matteo Salvini nektet redningsfartøyer å gå i land – for å hindre migranter og flyktninger i å komme til Italia etter å ha krysset Middelhavet.

På den okkuperte palestinske Vestbredden har Israel bygget en mur som skal hindre væpnede palestinere i å ta seg inn i Israel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til sammen finnes det i verden rundt 40.000 kilometer med murer som skal hindre mennesker å passere, ifølge Elisabeth Vallet ved Universitetet i Quebec i Canada.

Dette tilsvarer hele jordas omkrets, og den samlede lengden har økt kraftig de siste 20 årene.

Migranter og flyktninger

I tillegg til murene i vestlige land, Øst-Europa og Midtøsten, har Kina bygget nye barrierene langs sine grenser, blant annet mot Nord-Korea.

India har satt opp nye piggtrådgjerder langs grensa mot Bangladesh, i tillegg til den militariserte delelinjen mot den pakistanske delen av Kashmir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Vesten er innvandringsmotstand en viktig grunn til at nye murer bygges. Nye hindringer ble opprettet etter at rundt én million migranter og flyktninger kom til Europa i 2015.

Samtidig fører motstand mot frihandel og globalisering til opprettelse av økonomiske barrierer.

President Donald Trump har innført nye, omfattende tollmurer mot Kina. Og brexit vil kunne bremse handelen mellom Storbritannia og EU.

– Globaliseringen skapte to bevegelser: Én i retning åpenhet, og én bevegelse mot lukkethet, sier Elisabeth Vallet.

Grenseløs visjon

I 1989 var Berlinmurens fall et dramatisk høydepunkt i en rekke av revolusjoner og omveltninger i Øst-Europa.

I de aller fleste tilfellene gikk revolusjonene fredelig for seg, og de førte både til kommunismens endelikt og spredning av demokrati og kapitalisme. To år senere var Sovjetunionen oppløst, og den kalde krigen var over.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter jernteppets fall oppsto forestillinger om en fullstendig grenseløs verden hvor stater og nasjoner ville få stadig mindre betydning. Kritikere mener i dag at dette var en virkelighetsfjern og feilslått visjon.

– Å oppheve grenser betyr å få stater til å forsvinne. En verden uten grenser er en barbarisk verden, mener den franske professoren og tidligere ambassadøren Michel Foucher.

Også Joachim Gauck, som deltok under omveltningene i 1989 og senere ble Tysklands president, mener myndighetene må sørge for begrensninger som gir borgerne en følelse av trygghet.

Karsten Brensing, som 21 år gammel klarte å flykte fra det lukkede Øst-Tyskland, er på sin side uroet av utviklingen han ser i dag.

– Det føles forferdelig å se at folk igjen ber om stengte grenser, sier han.