Forsker forklarer nedsmeltingen:Holdt minneseremoni for isbre som gikk tapt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag samlet islendingene seg på toppen av det islandske fjellet Ok for å ta farvel med isbreen Okjökull som er den første isbreen på Island som har bukket under for klimaendringer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For hundre år siden dekket isbreen Okjökull omlag 15 kvadratkilometer og var over 50 meter tykk. Nå er det ingenting igjen.

Søndag samlet en gruppe mennesker seg på toppen av fjellet Ok i en minneseremoni for å ta farvel med den en gang ikoniske isbreen.

Okjökull er den første isbreen som har bukket under for klimaendringer, skriver NTB.

Blant de som deltok i seremonien var Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, miljøvernminister Gudmundur Ingi Gudbrandsson og FNs høykommissær for menneskerettigheter Mary Robinson.

– Dette er den første islandske isbreen som formelt erklæres som død. Men dersom spådommene til forskerne slår til, så vil vi også se andre isbreer forsvinne i løpet av de neste tiårene og hundreårene, sa Jakobsdóttir under seremonien.

Statsministeren la til at dette vil få store konsekvenser for både landskap, natur og økosystem, men også for islandsk energi, ettersom landet produserer fornybar energi fra elver fra isbreer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg mener det er svært viktig at verdens ledere er bevisste på dette. Klimakrisene slår ut forskjellig i ulike deler av verden, men det er den samme krisen. Og vi trenger internasjonalt samarbeid i en skala vi tidligere ikke har sett før. Vi er helt nødt til å tenke nytt på hvordan vi jobber for å møte denne utfordringen, sa Jakobsdóttir.

Bakgrunn: «Død» isbre får minnesten

Erklært død i 2014

Okjökull ble erklært død av den islandske isbreforskeren og geologen Oddur Sigurðsson i 2014. Begrunnelsen var at den da var for «lett», som igjen gjør at den ikke lenger glir på grunn av sin egen vekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 27. mars i år uttalte Sigurðsson til avisen Morgunblaðið at med dagens tempo innen global oppvarming, vil alle landets isbreer smelte innen 200 år.

Han mener også at det er uunngåelig at de vil forsvinne før eller siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Variasjoner i klima

ABC Nyheter har tidligere skrevet om hvordan menneskeskapte klimaendringer har ført til at flere av verdens isbreer har krympet betydelig bare de siste ti årene.

Under naturlige forhold trekker enkelte isbreer seg tilbake, mens andre vokser. Målinger fra verdens 5.200 isbreer viser derimot nå at høyere temperatur har økt antallet isbreer som smelter. Også hastigheten på bresmeltingen har økt.

– En relativt fersk studie om isbreene på Island viser at de etter siste istid var på sitt største på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1890-tallet startet imidlertid breene en langsom tilbaketrekning, for så å få betydelig økt nedsmelting fra 1930-tallet, forteller seniorforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk Institutt til ABC Nyheter.

Ifølge Isaksen skjer denne nedsmeltingen på grunn av oppvarmingen som startet på begynnelsen av 1920-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Basert på den kunnskapen vi har i dag var temperaturøkningen første halvdel av 1900-tallet hovedsaklig forårsaket av en kombinasjon av en økning i drivhusgasser og en periode med svært få store vulkanutbrudd (som ellers virker avkjølende), samt interne variasjoner i klimasystemet, som forsterket endringene i nordområdene, inkludert i områdene ved Island, forteller Isaksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om oppvarmingen var ledsaget av økt nedbør, trakk isbreene seg generelt raskt tilbake i løpet av denne perioden. Fra begynnelsen av 1940-tallet til midten av 1980-tallet hadde Island en lengre periode med kjøligere somrer, som medførte av farten på nedsmeltingen avtok.

Avtok på 1960-tallet

Ifølge seniorforskeren opphørte nedsmeltingen nærmest helt for enkelte breer på slutten av 1960-tallet.

– I løpet av denne perioden hadde breene generelt trukket seg tilbake med hundrevis av meter siden 1890-tallet, noen til og med opptil tre kilometer. Rundt 1970 og fram til 1995 gikk enkelte breer på Island fram, fra noen titalls meter til noen hundre meter totalt, mens andre fortsatte å trekke seg tilbake. Etter 1985 steg temperaturen på Island igjen, spesielt fra etter midten av 1990-tallet og breene har fortsatt sin tilbaketrekning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimatisk ligger Island i grenseområdet mellom kalde polare luftmasser og mildere luftmasser fra lavere breddegrader, samt i et område der varme og kalde havstrømmer møtes.

– Det fører til nokså store variasjoner i klima i løpet av de omlag 100 årene det er snakk om her, forteller Ketil Isaksen.

Smelter også i Norge

Ifølge Isaksen foregår det også omfattende issmelting i høyfjellet i Sør-Norge.

– Her ser vi at svært gammel is, mye eldre enn den man finner i isbreer, smelter ned og både dyr, fangstredskaper, klær og lignende smelter fram. Trolig har gjenstandene vært nedfrosne og bevart i mer enn tusen år. Det setter dagens oppvarming i perspektiv også utover de siste 100-150 årene, sier Isaksen.

Les også: Norge har mistet 11 kvadratkilometer isbre årlig

Under seremonien på Island søndag ble en bronseplakett avduket. Bronseplaketten har en beskjed til fremtiden der det erkjennes at dagens mennesker vet at isbreene smelter og at vi vet hva som må til for å redde dem.

«Bare dere vet om vi klarte det», avsluttes hilsenen med.

I tillegg til avdukingen av bronseplaketten var det dikt, politiske taler om klimakrisen og ett minutts stillhet.

Se video: Derfor ville de markere isbreens bortgang