President i Venezuela, Nicolas Maduro, under en pressekonferanse 25. januar. Foto: Yuri Cortez / AFP / NTB scanpix
Medier: Russiske leiesoldater sendt til Venezuela
Russiske leiesoldater skal være sendt for å beskytte landets pressede president Nicolas Maduro.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra før er kjent at russiske leiesoldater er aktive i flere afrikanske land i tillegg til Syria. Nå har også flere dratt til Venezuela. Blant kildene er veteran-leder Jevgenjij Sjabaev, sitert i det russiske nyhetsnettstedet Lenta.
Sjabaev er kjent i Russland for å lede flere organisasjoner ved navn som «Komiteen for felles-russiske offiserer» og «Den offentlige russiske seiersorganisasjonen». Ifølge ham er det samlet en gruppe på opptil 400 leiesoldater til oppgaven.
– Kvelden 21. januar, ble noen karer instruert til å samle sammen en gruppe. De fikk ordre fra leiesoldatbedrifter, skriver han på sin Facebook-konto.
President Maduro i Venezuela skal ha følt seg utrygg, og ville erstatte sine livvakter med personer som kunne være mer lojale. Det var i så fall to dager før opposisjonslederen Juan Guaido, som støttes av USA, utropte seg selv til president. Selvutnevnelsen satte fyr på det ressurssrike, men politisk og økonomisk skakkjørte landet med 30 millioner innbyggere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kom fra Gabon
Gruppen ble sendt først til Havana neste dag, før de ble flydd med kommersielle fly til Caracas i Venezuela mellom 22. og 23. januar. De fleste av dem kom tilbake fra oppdrag i Gabon der de beskyttet toppolitikere.
Til å begynne med visste de ikke hvilket oppdrag de skulle på, skriver Sjabaev.
Bekymrede slektninger skal da ha kontaktet Sjabaev, som de ba forhøre seg med journalister om hvor deres kjære har havnet. Da skal Sjabaev ha tatt kontakt med Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRusserne avviser
Reuters undersøkte saken nærmere, og skal har fått bekreftet via andre kilder at
President i Venezuela, Nicolas Maduro, under en pressekonferanse 25. januar. Foto: Yuri Cortez / AFP / NTB scanpix
president Maduro har ønsket å styrke livvaktholdet sitt. Leiesoldatene skal blant annet være tilknyttet gruppen Wagner, kjent for å ha gjort oppdrag for Bashar al-Assad i Syria, muligens etter instruksjoner fra Kreml. Lederen av Wagner, Jevgenij Prisgozjin, kalles også «Putin's kokk».
Artikkelen fortsetter under annonsenOverfor det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti har den russiske ambassadøren til Venezuela, Vladimir Zaemskij, kalt Reuters reportasje for «enda et tilfelle av falske nyheter». Men verken Det russiske forsvarsdepartementet eller Det venezuelanske informasjonsdepartementet har besvart Reuters henvendelser.
Talspersonen for regjeringen, Dimitrij Peskov, sier bare at han «ikke har den type informasjon».
Milliardgjeld til Russland
Det er kjent at Russland har svært store interesser i Venezuela. Russland har gitt Venezuela verdier tilsvarende milliarder av dollar i lån i 2016 og 2017, etter at økonomien har brutt sammen. Ifølge Maduro selv vil Russland investere ytterligere milliarder av dollar i oljeindustrien og gruveindustrien.
I 2017 misligholdt Venezuela tilbakebetalingsforpliktelser på et lånebeløp på rundt én milliard dollar.
Artikkelen fortsetter under annonsenVenezuelas statlige oljeselskap, PDVSA, betaler tilbake sine lån i olje. Kursen på den venezuelanske valutaen, bolivares, har kollapset.
I tillegg har det russiske våpeneksportselskapet Rosoboronexpor solgt våpen for rundt 11 milliarder dollar, for det meste på kreditt. I 2019 skal det åpnes en våpenfabrikk for håndvåpen i Venezuela, som blant annet vil produsere AK-103.
Her kan du lese om situasjonen i Venezuela (av NTB);
Kronologi om krisen i Venezuela
* Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.
* Utviklingen startet under president Hugo Chávez, som kom til makten i 1999, og har fortsatt etter at president Nicolás Maduro ble president i 2013. Begge presidentene har blitt møtt med omfattende gateprotester. I 2017 ble minst 125 mennesker drept i forbindelse med demonstrasjoner mot Maduro.
* 30. juli 2017: Maduro gjennomførte et omstridt valg på en ny grunnlovsforsamling. Valget ble fordømt internasjonalt. USA innførte sanksjoner og stemplet Maduro som diktator.
* August 2017: Grunnlovsforsamlingen ble etablert og fikk makt til å endre lover og i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden 2015-valget.
* 20. mai 2018: Maduro ble gjenvalgt som president. Valget ble boikottet av opposisjonen, og det ble kritisert av USA, EU, G7 og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).
4. januar 2019: En gruppe latinamerikanske land, den såkalte Lima-gruppen, ber Maduroom å ikke avlegge ed 10. januar. Gruppen vil ikke anerkjenne hans mandat for en ny periode, het det i en uttalelse.
* 5. januar 2019: Den tilsidesatte nasjonalforsamlingen utpeker 35 år gamle Juan Guaidó fra sentrum-venstrepartiet Voluntad Popular (Folkeviljen) til parlamentspresident. Nasjonalforsamlingen avviser Maduros presidentskaps legitimitet. Flere opposisjonspolitikere oppfordrer til at man burde ha en overgangsregjering for å organisere et nytt demokratisk valg.
* 10. januar 2019: Maduro blir tatt i ed som president for en ny seksårsperiode, snart ett år etter valget der han nektet flere opposisjonspolitikere å stille som presidentkandidat.
* 11. januar 2019: Guaidó viser til landets grunnlov og sier han er klar til å overta presidentvervet fram til det kan holdes nyvalg. Opposisjonen oppfordrer til masseprotester mot Maduro. Guaidó ber hæren, folket og verdenssamfunnet om hjelp til å fjerne Maduro.
* 12. januar 2019: USAs utenriksdepartement uttaler at det støtter Guaidós uttalelser.
* 15. januar 2019: Nasjonalforsamlingen lover amnesti til alle soldater som tar avstand fra Maduro.
* 21. januar: En gruppe soldater tar kontroll over en militærpost nord for Caracas. I en video publisert i sosiale medier tar de avstand fra Maduro og oppfordrer folk til å gå ut i gatene og støtte dem. Hæren pågriper kort tid etter 27 soldater. Senere på dagen oppstår det gateprotester flere steder i hovedstaden. Flere demonstranter blir såret.
Samme dag slår høyesterett, som kontrolleres av Maduro, fast at nasjonalforsamlingen ikke har legitimitet og at beslutninger derfra derfor ikke er gyldig.
* 22. januar 2019: USAs visepresident Mike Pence kaller Maduro diktator og uttrykker støtte til opposisjonen. Maduro anklager i en tale sendt på TV og radio USA for å ha gitt ordre om det han kaller et «fascistisk» statskupp i Venezuela.
* 23. januar 2019: Guaidó erklærer seg selv som Venezuelas midlertidige president inntil det blir gjennomført fritt, demokratisk valg. Maduro bryter samme dag landets diplomatiske forbindelser med USA og gir amerikansk personell 72 timer på å forlate landet. USA svarer at anmodningen ikke vil bli fulgt, begrunnet med at Maduro ikke er Venezuelas legitime president.
Titusener av venezuelanere demonstrerer flere steder i landet, både for og imot Maduro. Det oppstår sammenstøt. Høyesterett gir ordre om å iverksette etterforskning av nasjonalforsamlingen.
Forsvarsminister Vladimir Padrino tar avstand fra Guaidó og uttrykker støtte til Maduro.
* 24. januar 2019: Guaidó sier han vil vurdere å innvilge Maduro amnesti dersom han bidrar til at Venezuela igjen blir et demokrati.
Samme dag opplyser den Caracas-baserte menneskerettighetsgruppen Observatorio Venezolano de Conflictividad Social (OVCS) at 26 mennesker er drept i demonstrasjoner de siste fire dagene.
Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) oppfordrer Maduro til å tilrettelegge for nyvalg og sier Norge er villig til å bistå. Hun ber også om at sikkerheten garanteres for Guaidó og de øvrige medlemmene i nasjonalforsamlingen. Maduros regjering må respektere den demokratisk valgte nasjonalforsamlingens mandat og rolle, uttaler Søreide.
Danmark går steget lengre og stiller seg på linje med USA, Canada, Frankrike og Storbritannia ved å støtte Guaidó som president. Russland, Tyrkia, Syria, Cuba, Kina og Syria støtter Maduro.
* Rundt 2,3 millioner venezuelanere har flyktet fra landet siden 2015, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger i november.
* Over 3 millioner venezuelanere bor nå utenfor landets grenser. Colombia har mottatt den største andelen, med over 1 million venezuelanske flyktninger og migranter. Flere hundre tusener har dratt til Ecuador og Peru.
* Venezuela har nå hyperinflasjon. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) var inflasjonen i 2014 på 57 prosent. Året etter steg den til 111 prosent. I 2016 var inflasjonen på 254 prosent og i 2017 nådde den 1.090 prosent. I fjor skjøt den i været og nådde 1,37 millioner prosent. IMFs prognose for inneværende år er på 10 millioner prosent.
Kilder: TT, AFP, Utrikespolitiska institutet, UNHCR, IMF, OVCS, NTB
