Meny

USA bombet russiske leiesoldater:

– «Wagner-gruppen» har vært i Syria i lengre tid

En såret militskriger som kjempet for regimet på sykehus etter det amerikanske bombeangrepet 7. februar. Scanpix/AFP.
Russland har bekreftet at fem av landets borgere trolig ble drept i USA-ledet bombing i Syria 7. februar. Flere kilder melder om langt flere drepte russere, trolig leiesoldater fra den såkalte Wagner-gruppen.

Først en uke etter luftangrepene i provinsen Deir al-Zor erkjente russiske myndigheter at russiske borgere kan være blant de som ble drept i det amerikanske angrepet.

Farkhanur Gavrilova er moren til en av russerne som skal ha blitt drept i Syria, som medlem av den private militære gruppa Wagner. Sønnen var en av sju i landsbyen Kedrovoje som skal ha vervet seg til gruppa. Scanpix/AP.

– Fem russiske statsborgere kan ha blitt drept under sammenstøt med amerikanskledede koalisjonsstyrker i Syria denne måneden, men de var ikke militært personell, sa Maria Zakharova, talskvinne for det russiske Utenriksdepartementet, torsdag ifølge Reuters.

Kort tid etter angrepet understreket russiske talspersoner at ingen av landets soldater var i Deir al-Zor. Men mange russiske borgere er leiesoldater i Syria, for det private russiske selskapet Wagner:

– Wagner-gruppen har vært i Syria i lengre tid. De koordinerer nok det meste av den private, russiske militæraktiviteten i landet, selv om det kan finnes flere, sier orlogskaptein Thomas Slensvik ved mediegruppa til Forsvarets høgskole til ABC Nyheter.

Sårede, regimevennlige, stridende ved et sykehus i Deir al-Zor etter de amerikanske angrepene 7. februar. Scanpix/AFP:

Wagner omtales som «Russlands svar på Blackwater», og er landets største private, paramilitære kontraktør. Bedriften har forskjellige roller i Syria, blant annet sikring av oljefelt.

– Det russiske forsvaret hevder hårdnakket at disse opererer uavhengig av Russland. Men da de samme menneskene var aktive i Ukraina mente ukrainske myndigheter de var organisert og trent av det russiske militæret. Det er naturlig å anta at Wagner har en sterk tilknytning til det russiske forsvaret, sier Slensvik.

Les også: Mange russere hevdes å ha blitt drept i amerikansk-ledet angrep i Syria

Julie Wilhelmsen. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Foto: Christopher Olssøn/Nupi.

– Passer ikke Russlands strategi

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI stiller seg tvilende til om leiesoldatene hadde fått marsjordre fra statlig russisk hold:

– Det passer rett og slett ikke med landets Syria-strategi per i dag, sier hun til ABC Nyheter.

I perioder av borgerkrigen i Syria har det vært frykt for at den skal utvikle seg til en stedfortrederkrig mellom Russland og USA.

Åstedet der et russisk militærfly ble skutt ned av opprørsgrupper nær Idlib i Syria. Scanpix/Reuters.

– Det har foreløpig ikke skjedd, og det er neppe tilfeldig. Hverken USA eller Russland ønsker det, og Russland har neppe råd til det. Det ville være helt ulogisk om Russland skulle gitt ordre om at en amerikansk base, eller USAs nære allierte, skulle rammes, sier Wilhelmsen.

Hun arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

– Russland har oppnådd mye sett fra deres side: det har ikke blitt en vestlig regimeendringspolitikk i Syria, og Russlands allierte Bashar al-Assad får sitte inntil videre. Med koalisjonens hjelp har Russland også fått bukt med Den islamske stat, som var en reell trussel på hjemmebane.

Jevgenij Beridsjiev er halvbroren til Aleksandr Potapov, som antas å kjempe i Syria. Han sier halvbroren ble drevet til å reise av «patriotisme». Scanpix/AP.

Nå forsøker landet å trappe ned det militære engasjementet, og unngå kostnaden ved et stort militært nærvær, forteller forskeren.

Russland har også tatt på seg rollen som en slags ny fredsskaper i Midtøsten, og driver en fredsprosess som går parallelt med FN-sporet. De gjør et nitid diplomatisk arbeid hvor de samtaler nært med alle partene i konflikten, også erkerivaler som Iran, Saudi-Arabia og Israel.

– Mange ledere i regionen synes russerne er lettere å forholde seg til, fordi de ikke stiller verdikrav om for eksempel demokrati. Det er rett og slett ikke i Russlands interesse med utvidet militær konflikt i regionen, sier Wilhelmsen.

Les også: Ingen enighet om håndtering av fremmedkrigere i Syria

– Angrep USAs allierte

USA forklarte bombingen 7. februar med at regimetro styrker hadde gått til angrep på de kurdiske styrkene USA støtter øst i Syria. De skal ha blitt tvunget på retrett under kraftig amerikansk bombardement. Ifølge britisk-baserte Syrian Observatory for Human Rights skal den USA-ledede koalisjonen ha skutt 12 missiler mot militsstyrker da de forsøkte å rykke frem over elva Eufrat, mot byene Khusham og Salihiya. De skal også ha blitt beskutt av kampfly. Det amerikanske forsvarsdepartementet anslår at 300-500 krigere som angrep den kurdiske basen ble drept.

Russland driver aktivt diplomati i Midtøsten. Her er president Vladimir Putin i møte med Kong Abdullah av Jordan, 15. februar 2018. Scanpix/Reuters.

Flere kilder hevder at det reelle antall drepte russiske leiesoldater forrige uke er langt høyere enn Kreml sier. Reuters skrev torsdag at rundt 300 menn som jobbet for Wagner ble drept eller såret. Den paramilitære bedriften har ikke kommentert saken. Om disse tallene bekreftes, vil det være det mest dødbringende sammenstøtet mellom amerikanske og russiske borgere siden slutten av den kalde krigen, skriver The Guardian.

Det knytter seg sterke interesser til de syriske oljefeltene. Her fra et område kurdiske SDF-styrker kontrollerer nordøst i Syria. Arkivfoto fra juli 2017. Scanpix/AP.

Det er første gang Russland offisielt har bekreftet tap av russiske liv som følge av et amerikansk angrep i Syria, skriver Financial Times.

Offisielle russiske tall går ut på at kun 44 regulære russiske soldater har mistet livet siden Russland gikk inn i krigen på syrisk side i 2015.

Russiske Su-27 kampfly og et Su-34-bombefly ved Hemeimeem-basen i Syria. Scanpix/AP.

Strategisk viktig oljeområde

Av uklare årsaker later det til at syriske regjeringsstyrker og russiske statsborgere angrep en koalisjonsstilling nær Al Tabiyeh. Området Deir al-Zour er oljerikt, og strategisk viktig.

– Kampene 7. februar kan se ut som et forsøk på å erobre et oljeområde, som ble slått kraftig tilbake, sier Slensvik.

Leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe, orlogskaptein Thomas Slensvik. Foto: Forsvaret.

De fleste dødsfallene skal skyldes et amerikansk flyangrep som ble bestilt av kurdiske soldater som var under angrep.

– Hendelsen demonstrerer også amerikanernes vilje til å støtte kurdiske Syrian Democratic Forces i områdene de nå kontrollerer, og er et kraftig signal fra USA om at de ikke akter å trekke seg ut med det første, sier Slensvik. Han er hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole.

USA har omkring 2000 soldater i området, som støtter kurdiske allierte i kampen mot jihadistgruppa IS.

– Vi håndterer kun data om russiske tjenestemenn. Vi har ikke opplysninger om andre russere som måtte befinne seg i Syria, sa Kreml-talsmann Dmitrij S. Peskov under en pressekonferanse om 7. februar-angrepet tirsdag.

De russiske leiesoldatene kjemper på regimets side.

Zakharova i russisk UD sa torsdag at rapportene om flere dusin eller flere hundre døde russere var «desinformasjon», og la til at de amerikanske angrepene i Syria trolig tar sikte på å «undergrave landets territorielle integritet», ifølge Reuters.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Kurdisk YPG-milits utgjør brorparten av «Syrian Democratic Forces». Scanpix/Reuters.

Pentagon: 300-500 drepte

USA forklarte bombingen med at regimetro styrker hadde gått til angrep på de kurdiske styrkene USA støtter øst i Syria. De skal ha blitt tvunget på retrett under kraftig amerikansk bombardement. Ifølge britisk-baserte Syrian Observatory for Human Rights skal den USA-ledede koalisjonen ha skutt 12 missiler mot militsstyrker da de forsøkte å rykke frem over elva Eufrat, mot byene Khusham og Salihiya. De skal også ha blitt beskutt av kampfly. Det amerikanske forsvarsdepartementet anslår at 300-500 krigere som angrep den kurdiske basen ble drept.

Kisten til den russiske kamppiloten Roman Filipov bringes hjem 8. februar 2018, etter at flyet hans ble skutt ned i den syriske Idlib-provinsen. Scanpix/AFP.

– Bruken av private militære aktører gir statsmaktene mulighet til å avvise kjennskap, som vi kanskje ser her. Man unngår også at regulære soldater blir drept. Det hadde gitt en helt annen situasjon i forholdet Russland-USA. Men det er likevel en uheldig situasjon for partene, sier Slensvik.

Syriske forretningsfolk og diplomater Financial Times har snakket med tror kontraktører med bånd til et russisk energiselskap har gjort avtaler om å dele inntektene fra olje- og gassfelt de erobrer og siden sikrer.

– Wagner er ikke like sentralkontrollert som en militær enhet, så denne aksjonen kan ha vært ikke-koordinert med sentralmakten. Jo mer uavhengig de opptrer, dess mer kommer nok Russland til å se gjennom fingrene med slike hendelser. Men det blir rene spekulasjoner om Russland og Bashar al-Assads regime i Syria til syvende og sist står bak, sier Slensvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Amerikanske soldater holder utkikk mot grensen til Tyrkia nær byen Manbij nord i Syria 7. februar. Scanpix/AP.

Mange aktører

På vestlig side har slike private grupper vært brukt mest til sikring og logistikk, som i Afghanistan og Irak. Wagner-gruppen fremstår mer som en ren kampavdeling. På den syriske regjeringens side står ikke bare Wagner, men også en rekke militser, blant annet fra Iran og Irak.

MANGE AKTØRER: Tyrkisk stridsvogn skyter over grensen mot Syrias Afrin-område. Scanpix/AFP.

– Noen av disse gruppene er under sterkere statlig kontroll enn andre. Wagner jobber antakelig mest med militsgrupper, så det er en uoversiktlig struktur, sier Slensvik.

– Hva er sannsynligheten for tilsvarende sammenstøt mellom regulære russiske og amerikanske styrker?

– Varslingskanalen mellom USA og Russland later til å fungere, og har stanset de fleste potensielle trefninger mellom regulære russiske og amerikanske styrker, sier Slensvik.

Koalisjonsrepresentanter hadde jevnlig kontakt med russiske styrker før, under og etter angrepet 7. februar, sier den amerikanske militærtalsmannen oberst Ryan S. Dillon ifølge New York Times.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Hva gjør Assad nå?

Den offisielle russiske linjen er at landets militære bidrag i Syria nå er sentrert ved to permanente militærbaser, én for flyvåpenet og én for marinen, og at landet er der på invitasjon fra syriske myndigheter.

11. desember 2017: Russlands president Vladimir Putin (t.h.) og Syrias president Bashar al-Assad møttes på flybasen Hemeimeem. Scanpix/AP.

– Det store usikkerhetsmomentet er at kurdiske styrker nå kontrollerer store områder nordøst i Syria, blant annet en del oljefelt. Tidligere har man slåss mot tredjeparter som IS, men nå er det stort sett bare russisk-støttede syriske regjeringsstyrker og USA-støttede Syrian Democratic Forces som står igjen, sier orlogskaptein Slensvik.

– Spørsmålet er hva Assad vil gjøre når han får frigjort styrker fra de andre frontlinjene. Vil han angripe kurderne og forsøke å gjenerobre disse områdene, eller vil han forsøke å komme til forhandlinger?

Det skal befinne seg flere hundre, om ikke tusener, private, russiske paramilitære kontraktører i Syria.

Øvrige kilder: NTB

Les også:

Macron truer med å angripe Syria

Netanyahu med klar advarsel til Iran om Syria

IS-leder blir behandlet for alvorlige skader i Syria

Populært