Meny

EU gir klarsignal for brexitkamp i Underhuset

Storbritannias statsminister Theresa May var lørdag kveld i Brussel for å forberede søndagens historiske toppmøte om brexit. Her er hun sammen med EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix
Europeiske ledere har godkjent skilsmisseavtalen med Storbritannia. Nå kvesses knivene for et dramatisk sluttoppgjør i Parlamentet i London.

Det var ingen jubelstemning å spore da stats- og regjeringssjefene i EU samlet seg til ekstraordinært toppmøte i Brussel søndag.

På møtet ga de europeiske lederne som ventet sin velsignelse til den 584 sider lange skilsmisseavtalen som er forhandlet fram med Storbritannia. Men champagneglassene ble stående i skapet.

– Dette er ikke noe øyeblikk for jubel eller feiring. Dette er trist. Det er en tragedie, sa EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker.

Ifølge ham er det ingenting høytidelig ved at et så stort medlemsland som Storbritannia har bestemt seg for å gå ut.

(Saken fortsetter under)

EUs forhandlingsleder Michel Barnier, med ryggen til, får en klem av EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker på det ekstraordinære toppmøtet i Brussel for å godkjenne brexitavtalen. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB scanpix

Et tap for alle

EU har finpusset budskapet i månedsvis. Ingen vinner på brexit, lyder advarselen. Det er en tap-tap-situasjon, og det eneste EU kan håpe på, er å begrense skadene.

– Vi har gjort alt vi kan for å sikre at denne skilsmissen blir så problemfri som mulig, men ingen skilsmisser er helt problemfrie, sa Juncker.

Enigheten er helt nødvendig for å bygge tillit når EU og Storbritannia nå går fra hverandre, fastholdt EUs forhandlingsleder Michel Barnier.

– I den neste fasen skal vi bygge et ambisiøst partnerskap uten sidestykke. Vi vil forbli allierte, partnere og venner, sa han.

Les også: Juncker: – Brexit er en tragedie

Fakta om brexitavtalen

* EU og Storbritannia er enige om et utkast til avtale om vilkårene for Storbritannias uttreden av EU den 29. mars 2019.

* Avtaleutkastet legger opp til en overgangsperiode som skal løpe fra 30. mars 2019 til 31. desember 2020. I overgangsperioden vil det meste fungere som om Storbritannia fortsatt var med i EU, men uten at Storbritannia får være med i EUs beslutningsprosesser. Dette skal gi Storbritannia tid til å forhandle fram nye avtaler med EU og andre land før de praktiske konsekvensene av Storbritannias uttreden av EU trer i kraft.

* Utkastet sikrer rettighetene til borgere som innen utløpet av overgangsperioden har flyttet lovlig fra andre EU-land til Storbritannia eller fra Storbritannia til andre EU-land. Avtaleutkastet legger opp til at disse bestemmelsene skal utvides til Norge.

* Storbritannia og EU er også enige om hvor mye Storbritannia skal betale inn til EUs budsjetter for å gjøre opp for økonomiske forpliktelser Storbritannia selv har vært med på å vedta.

* Egne særordninger er forhandlet fram for Gibraltar, Kypros og Nord-Irland.

* Ordningene for Nord-Irland innebærer at overgangsperioden kan bli forlenget én gang hvis EU og Storbritannia ikke klarer å forhandle seg fram til alternative løsninger i tide. Er det fortsatt ingen enighet ved overgangsperioden utløp, vil en reserveløsning tre i kraft.

* Reserveløsningen innebærer at Storbritannia blir værende i EUs tollunion inntil alternative løsninger er forhandlet fram. For å sikre like konkurransevilkår må Storbritannia dessuten følge EUs konkurranseregler, regler for statsstøtte, miljøstandarder og arbeidslivsregler.

* Avtaleutkastet inneholder dessuten detaljerte bestemmelser om hvordan tvisteløsning og håndheving av avtalen skal fungere.

* Sammen med avtalen er det lagt fram et utkast til en felles politisk erklæring om rammene for det framtidige forholdet. Denne erklæringen er ikke juridisk bindende, men skal stake ut kursen for framtidige forhandlinger om en frihandelsavtale og andre samarbeidsavtaler mellom EU og Storbritannia.

Uro foran avstemning i London

Barnier tillot seg samtidig å komme med en klar formaning til britiske folkevalgte.

– Tida er nå inne for at alle tar sitt ansvar. Alle.

EU-toppene er nemlig smertelig klar over at det er i Underhuset den virkelig store utfordringen ligger. En avstemning om skilsmisseavtalen er ventet allerede i desember.

– Det blir vanskelig, det er åpenbart. Det er mange krefter som sier de er imot. Men vi får vente og se. Det er fortsatt litt tid igjen, sa Sveriges fungerende statsminister Stefan Löfven da han ankom til toppmøtet.

– Skulle avtalen falle i Underhuset, da er vi i en veldig besværlig situasjon, advarte han.

Les også: Merkel: Brexitavtalen er et diplomatisk kunststykke

Fakta om brexit

* 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

* 13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte utmeldingsprosessen.

* 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

* 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

* EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at selve avtaleteksten må være på plass i løpet av høsten 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.

* 13. november 2018 bekreftet statsminister Theresa Mays kontor at det er oppnådd enighet om et utkast til avtaletekst mellom EU og Storbritannia.

* 14. november 2018 møttes den britiske regjeringen for å ta stilling til avtaleteksten. Etter et fem timer langt møte uttalte May at regjeringen stiller seg bak det 585 sider lange utkastet.

* 15. november 2018 innkalte EUs president Donald Tusk til et ekstraordinært toppmøte 25. november 2018 for å ferdigstille og formalisere avtalen.

* Den ferdige avtalen må godkjennes av Parlamentet i London og av EU-parlamentet og EUs ministerråd før den kan tre i kraft.

* 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

Press fra alle kanter

Storbritannias statsminister Theresa May har varslet at hun vil reise landet rundt de nærmeste ukene for å overbevise folk om at avtalen som ligger på bordet, er den riktige.

(Saken fortsetter under)

Statsminister Theresa May sier Underhuset skal stemme over brexitavtalen før jul. Foto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Men statsministeren presses fra alle kanter. Opposisjonspartiet Labour har stemplet avtalen som et nederlag som ikke fortjener Parlamentets støtte. De nordirske unionistene i DUP, som May er avhengig av for å ha flertall i Parlamentet, har krevd at avtalens løsning for irskegrensa må strykes. Skotske politikere krever tettere tilknytning til EU-markedet. Men kanskje verst av alt: En lang rekke politikere fra Mays eget konservative parti har gjort det krystallklart at de er innstilt på å stemme nei.

Boris Johnson, som tidligere i år trakk seg som utenriksminister i protest mot Mays brexitstrategi, mener avtalen minner om «Titanic».

– Tida er nå inne for å gjøre oppmerksom på isfjellet som ligger foran oss, sa han lørdag.

Populært