Kinesisk svar til USA begrenser tilgangen til nødvendige metaller

Det har lenge blitt ropt varsku om forsyningssikkerheten rundt mineraler vi er helt avhengig av i vårt moderne, og stadig grønnere, samfunn.

De største lagrene av kritiske mineraler er nemlig i stor grad lokalisert i land preget av konflikt eller internasjonale politiske spenninger, som Russland og Kina. Leverandør-land man frykter blir stadig mer uforutsigbare.

Og mandag forrige uke fikk disse bekymringene luft under vingene. Da gikk Kina til det skrittet å begrense eksporten av to metaller som er nødvendige for moderne teknologi.

Stort eksportfall i Kina

LES SAKEN

– Viktige komponenter

– Kina har varslet krav om eksportlisens, altså strengere eksportkontroll for to typer, gallium og germanium, som er metaller/halvmetaller som brukes i produksjon av blant annet databrikker.

Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI, forsker på kinesisk politikk.

Det skriver Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), til ABC Nyheter.

Ana Maria Martinez, seniorforsker i metallproduksjon og prosessering ved Sintef, utdyper i annen e-post at restriksjonene også inkluderer 12 kjemiske forbindelser av disse metallene.

– Disse er viktige komponenter i elektronikk og halvleder-produkter på flere strategiske områder: solcellepaneler, spesielt til space-anvendelser, fiberoptiske, militære og elektroniske produkter overalt, skriver hun.

Ana Maria Martinez, seniorforsker i SINTEF sin avdeling for metallproduksjon og prosessering.

I tillegg til å være et viktig råstoff for komponenter i mobil-, satelitt- og fiberbaserte kommunikasjonssystemer, er gallium nødvendig for produksjon av LED-lys og for sensorer i fly-, romfart- og forsvarssystemer.

Det melder Critical Raw Materials Alliance (CRM Alliance), en allianse for industrien som skal jobbe for å sikre forsyningen av kritiske metaller til Europa fremover.

Gallium skal være uerstattelig viktig for en rekke krevende høyteknologiske applikasjoner. Det andre metallet, germanium, er blant annet essensielt for å produsere solcellepaneler.

Og Kina har stor makt over tilbudet av disse.

Motsvar

Med omtrent 80 prosent av verdens gallium-forekomster og cirka 60 prosent av den globale produksjonen av germanium, strammer Kina nå inn på det som utgjør en stor andel av den globale forsyningen av disse metallene.

Men det kommer ikke helt ut av det blå.

I oktober begrenset USA kinesiske selskapers tilgang på avanserte databrikker og utstyr for å lage dem, ved å innføre en eksportlisens for dem.

Lisensen var direkte fokusert på kinesiske selskaper, i motsetning til Kinas eksportlisens som, etter Gåsemyrs forståelse, gjelder alle land. Det gjør det lettere for Kina «å si det er i tråd med internasjonale handelsregler», skriver Gåsemyr.

Ifølge seniorforskeren er Kinas nye lisenskrav «like mye symbolsk som praktisk».

Men er grepet dramatisk?

– Både ja og nei.

Gåsemyr forklarer:

– Ja, fordi det er et nytt skritt og kort Kina tar i bruk i den internasjonale rivaliseringen om posisjonering og kontroll over verdikjeder, særlig på teknologiområdet, og da særlig knyttet til USA og land som stiller seg bak tiltak USA har tatt initiativ til. Ergo er det tegn på vedvarende eskalering av konflikter knyttet teknologi-relatert handel.

Men på den annen side:

– Nei, fordi akkurat dette lisenskravet ikke ser ut til å få stor praktisk betydning og fremstår mer som et viktig symbol og varsel om grep Kina kan ta mer og oftere.

Nato om Asia-krisen: En trussel mot euro-atlantisk sikkerhet

LES SAKEN

Forbereder seg

Gåsemyr mener at det helt klart vil bli «svar og motsvar fra Kina, USA og andre stormakter» knyttet til posisjonering og verdikjeder forbundet med avansert teknologi fremover.

For å forberede oss på innstramminger av mer alvorlig grad i fremtiden, tas det grep i Europa og her hjemme.

EUs liste om «Critical raw materials» oppdateres og vurderes jevnlig med mål om å redusere avhengigheten av tredjeland.

Martinez påpeker sammenhengen med det grønne skiftet:

– Norge og EU er avhengig av mange andre mineraler og elementer fra Kina. Disse elementene er kritiske for grønne teknologier og er strategisk viktige for mange land.

(Saken fortsetter under bildet).

Mangel på metaller som germanium som brukes i solcelle-paneler truer det grønne skiftet. Foto: Mads Claus Rasmussen / AP / NTB

Ny mineralstrategi

Den norske regjeringen har derimot tidligere fått kritikk av Høyre for å føre en for langsom prosess. Forrige måned la endelig næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem regjeringens lenge ventede mineralstrategi.

– Det er en sikkerhetspolitisk utfordring at store deler av forsyningskjedene for kritiske råvarer er konsentrert i enkeltland som Kina. Derfor er det viktig at vi bidrar til å sikre både vår egen, våre allierte og våre samarbeidspartnere tilgang til nødvendige mineraler og metaller, sa Vestre i forbindelse med lanseringen, ifølge NTB.

Fagsjef for politikk og samfunn i Norsk Bergindustri, Lars-Erik Sletner, sier vi har dårlig tid.

– Norge og Europa er på overtid når det gjelder å «av-kinefisere» forsyningskjedene. Norge bør og kan spille en rolle, men dette krever både politisk vilje og styrke.

Sletner mener regjeringens nye plan er for lite konkret.

Sletner sier de savner mer statlig risikokapital, konkrete tidsfrister og samordning:

– Plan- og bygningslov, forurensningslov og mineralloven er de sentrale lovverk for dagens mineralnæring. Her må det tas grep for økt samordning og mer effektive prosesser.

Putin planlegger besøk i Kina

LES SAKEN

Sårbar verdikjede

Gåsemyr tror de nye restriksjonene på gallium og germanium får lite praktisk betydning for Norge akkurat nå:

– Men Norge må stadig vurdere hvordan den skal forholde seg til handelskonflikter og rivalisering mellom stormaktene, særlig innenfor teknologiområder.

Den største utfordringen fremover blir diversifisering av alle deler av verdikjedene, mener han.

– Det vil si tilgang på råvarer, produksjonsressurser, logistikk og rettigheter og avtaler. Når noen ledd blir dominert av bare ett eller noen ytterst få land blir hele verdikjeden sårbar.