Vi må redusere skatten for de søkkrike blant oss

Statsminister Erna Solberg under trontaledebatten i Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB
Statsminister Erna Solberg under trontaledebatten i Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Terje Pedersen / NTB

Høyre vil lette skattebyrden med 5300 millioner kroner for tusendelen av oss med høyest nettoformue. Det skulle gi flere arbeidsplasser. Men nei.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Svaret er: Vi må fjerne formueskatten. Men hva var spørsmålet?

I mange år har Solbergregjeringen hevdet at fjerning av formueskatten vil oppmuntre de rike blant oss til å investere i flere arbeidsplasser. Dermed vil flere få jobb, og ulikhetene minker - selv om det i utgangspunktet ser ut til at de formuende får enda mer å rutte med enn før.

Opposisjonen har gang på gang bedt om forskning på om hypotesen er riktig.

Og nå har regjeringen omsider bestilt forskning på dette. Mandag svarte forskere ved Frischsenteret og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, NMBU, på spørsmålet:

Skader formueskatten norske arbeidsplasser?

Konklusjonen er for lengst trukket i Erna Solbergs leir. Høyres landsmøte har vedtatt å fjerne formueskatten, regjeringen å trappe den ned på såkalt arbeidende kapital.

Flere arbeidsplasser med formueskatt

Så hvorfor høre på forskerne? De sier følgende:

«Resultatene gir ingen støtte for å hevde at eierens formuesskatt i gjennomsnitt rammer investeringer og sysselsetting i disse foretakene. Tvert imot er hovedresultatet fra analysen at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore foretak i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier. ».

Det er også mye snakk om behovet for å fjerne formueskatten på «arbeidende kapital». Hva sier forskerne til det?

At analysen ikke finner noen effekter av formuesskatten på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler.

Erna tror ikke på den tolkningen

Men statsminister Erna Solberg hadde svar på rede hånd, da hun ble utfordret av Ap-leder Jonas Gahr Støre på denne rapporten i Stortingets ordskifte tirsdag om trontalen:

– Forskerne har vært helt tydelig på at rapporten ikke sier noe om helheten i arbeidsmarkedet. Ja, hvis du har beskatning av formue betyr det at man bruker litt mer penger på human kapital og litt mer på realkapital. Men den sier ikke hvordan totaliteten i skapingen av jobber i arbeidsmarkedet er.

Nei vel.

Ansatte er ingen formue

Forskerne forklarer at formueskatt, stikk i strid med regjeringens antakelser, kan gi en svak økning i sysselsettingen, slik:

Investeringer i en ny maskin betyr at eierne må betale formueskatt, riktignok redusert fordi det er arbeidende kapital, også av den. Men om de heller bruker pengene på flere ansatte, er det ikke formueskatt på dem.

En annen problemstilling som for øvrig ikke blir omtalt i denne delen av debatten, er det som for meg ser ut som incentiv til å svekke effektiviseringen i norsk næringsliv.

Flere ansatte framfor flere maskiner kan bidra til den lave produktivitetsveksten Norge har hatt i det siste.

Milliarder på milliarder

Hvor mye penger innspart for landets velstående, snakker vi egentlig om?

Det fikk SVs Kari Elisabeth Kaski rede på da hun spurte finansminister Jan Tore Sanner (H) hvor stor skattelettelsen ville bli samlet for de 10 prosent, 1 prosent og 1 promille blant oss med høyest formuer.

Svaret var henholdsvis 14,1 milliarder kroner, 9,5 og 5,3 milliarder kroner.

Dette er summer Høyre ønsker å gi i skattelette til de formuende uansett hva forskerne måtte komme fram til om virkninger.

«Ved å avgrense begrepet arbeidende kapital til aksjer, skreddersyr man skattelette til de rikeste.», sier leder for Senter for skatteforskning ved Norges handelshøyskole, professor Guttorm Schjelderup, til DN.

Sjokkerende økning i ulikhet

Formuene Solberg vil gi skattelettelser på, har en annen lett sjokkerende side:

Statistisk Sentralbyrå, SSB, avdekket 24. september at de økonomiske ulikhetene i landet galopperer i feil retning, i et tempo som er høyere enn hittil antatt.

Grunnen er at sammenlikningen av økonomisk ulikhet ikke har tatt med i beregningen formuene de velstående har i selskapene de eier.

Etter innføringen av skatt på utbytte i 2006 har eierne latt mer av sin formue bli stående i selskapene. Tas den kapitalen med i beregningen, har inntektsulikheten i årene etter 2006 vært mellom 26 og 65 prosent høyere enn det offisiell statistikk hittil har fortalt oss.

Andelen av inntektene som tilfaller de 1 prosent rikeste, har vært mellom 71 og 176 prosent høyere enn det som framkommer av data fra skattemeldingene. Resultatene viser også at de 1 prosent rikeste har en mye lavere skatt av hver tjente krone enn folk flest.

Er det disse som trenger et løft?

Ifølge den offisielle statistikken til nå, mottok topp 1-prosenten i overkant av 16 prosent av inntektene i landet i 2005. Dette er på nivå med inntektsandelen til topp 1-prosenten på slutten av 1800-tallet, kan SSB-forskerne fortelle.

Men SSB-rapporten har kommet fram til at det reelle tallet i 2006-2007 var at den rikeste prosenten blant oss innkasserte 22 prosent av alle inntektene da.

Siden har prosenten sunket noe. Men alt i alt har de økonomiske ulikhetene i landet økt med 35 prosent fra 2001-2018, mot tidligere antatt ni prosent.

Så - i disse statsbudsjett-tider reiser spørsmålet seg til Høyre og «partiet for folk flest», Frp:

Er det denne befolkningsgruppa samfunnet nå bør gi et løft?

Svaret er gitt på et retorisk spørsmål som dette. Men hva skal vi si dersom et nytt skattefritak til de formuende ifølge forskningen regjeringen bestilte, ikke engang gir flere arbeidsplasser?

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden