Nei, EU er ikke mer ambisiøs på klima enn Norge

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da han informerte om Norges forsterkede klimamål for 2030.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) da han informerte om Norges forsterkede klimamål for 2030. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

EU fyrer opp sin klimapolitikk ved å brenne opp andre lands skog og ligger etter Norge i ambisjoner for Parisavtalen.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«Det er typisk norsk å være god», sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992.

Da ja-folket to år senere tapte folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap, var det dem som påsto at Gro med sitt skryt av Norge og nordmenn, bidro til en følelse av selvtillit som ga nei-seieren.

Bevisst eller ubevisst, den fella går ikke EU-entusiaster i og utenfor regjering i nå.

Nå gjelder det å hamre fast at det er typisk EU å være god. At EU er mer ambisiøse på klima enn alle andre, inkludert Norge.

Javisst gjør EU mye og har omfattende programmer for omlegging til grønn økonomi og energiproduksjon.

Så - er det fortsatt typisk norsk å være god?

Men stopp nå litt:

Parisavtalen

  • Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
  • Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
  • I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
  • Avtalen trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.
  • I juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trekker USA fra avtalen.

Kilder: NTB/UNFCCC

Ifølge FNs viktige Parisavtale for å få klodens temperaturøkning til å begrense seg til 1,5 grad, skal landene hvert femte år melde inn nye ambisjoner for klimakutt, ambisjoner som hver gang skal legges høyere.

Første gang er i år. Alle landene fikk frist til 9. februar for å melde inn sine nye klimamål.

Som første vestlige land presenterte ministrene Kjell Ingolf Ropstad (KrF) Sveinung Rotevatn (V), Jan Tore Sanner (H) Norges løfte til omverdenen to dager før fristen.

Og EU? De klarte ikke å levere innen fristen. De har faktisk ikke gjort det til dags dato.

Det sies at de skal komme med sitt utspill i midten av september.

Altså gjelder det å følge med i dagene som kommer.

Skjønt straff?

Norge må vente på EU

Ikke nok med at EU bryter FNs frist.

EU har så langt ikke klart å oppfylle Solberg-regjeringens appell til dem om å sette en reduksjon av klimautslippene i 2030 til 55 prosent sammenliknet med nivået i 1990. EU-parlamentet og andre ønsker 55-prosentsmålet, mens motkreftene syns 50 prosent er mer en nok.

Den norske regjeringen har lenge ønsket et mål på 55 prosent kutt i 2030. Men siden Norge har besluttet seg til å gjennomføre klimatiltak i samarbeid med EU, vannet regjeringen ut sitt mål fra 55 til minst 50 prosents kutt, «opp mot» 55. For vi kan jo ikke operere med ulike mål.

Med andre ord har regjeringen dempet sin ambisjon noe av hensyn til samarbeidet med EU.

Om kort tid får vi vite om dette blir stående, eller om EU faktisk klarer å komme seg opp på Norges primærstandpunkt, 55 prosentsmålet. Så langt er det ikke EU som er mest ambisiøs.

Den norske innmeldingen til Parisavtalen er uansett et kraftig byks i ambisjon fra målet på 40 prosents kutt som har stått til nå.

Nei, å brenne trær løser ikke problemet

Fram til nå har EU klart å redusere sine klimautslipp mer enn Norge. I 2018 lå de ifølge Eurostat på 79,4 prosent av nivået i 1990. En del av dette fikk EU «gratis» ved nedlegging av forurensende industri i de nye øst- og sentraleuropeiske landene som sluttet seg til EU i 2004 og 2008.

Mer alvorlig er at bruken av biomasse, særlig trepellets, ikke bare fra EUs, men også andre lands skoger, blir regnet som klimatiltak med positiv virkning på klimaregnskapet, mens det tvert imot kan øke utslippene.

I januar advarte europeiske vitenskapsakademier, EASAC (der Det Norske Videnskaps-Akademi er medlem) i en rapport om at den voksende bruken av slik biomasse gjør mer skade enn gavn.

«Miljøversting som klimatiltak» skrev så de norske forskerne Birgit Ryningen, Ida Kero og Halvor Dalaker i Dagens Næringsliv 1. september.

Storstilt hogst av skog til energi er svært så skadelig for miljø og biologisk mangfold. Også de avviser at «biologisk karbon» som slippes ut ved brenning av trevirke, står for nullutslipp.

For voksende skog suger opp klimagassen karbondioksid, CO2. Hugger man et tre og forbrenner det som antatt klimavennlig energi, vil det ta opptil 100 år før et nytt tre har vokst opp til en størrelse som binder like mye CO2.

Gir sjokkvekst i klimautslipp

I Norge kjempet SSB-forsker Bjart Holtsmark allerede i 2010 gjennom aksept for at bruk av bioenergi fra skogen ikke er det vidundermiddelet mot klimautslipp som norsk politikk til da tok for gitt.

«Bioenergi gir sjokk-vekst i norske klimautslipp», sa han til ABC Nyheter 10. juni 2010.

Ifølge Holtsmarks beregninger gir biodiesel produsert på trevirke fire ganger så store CO2-utslipp som fossil diesel. Mer vedfyring framfor oljefyring øker norske klimautslipp med 190 prosent.

Også han argumenterte i sin rapport «Om tømmerhogst og klimanøytralitet» for at store mengder bundet CO2 blir frigitt til atmosfæren når man hugger et stort tre, for så å brenne det. Bruk av trevirke i møbler, bygninger og slike formål er mer klimavennlig idet karbonet da ikke slippes fri.

Slik kan EU presentere pene klimatall

Men nettopp dette, omfattende bruk av trepellets til bioenergi, har bidratt til å gi EU kreditt for å være på hugget i klimakampen.

Så hvor ambisiøs er EU egentlig i klimapolitikken? Spørsmålet reises av Nei til EUs klimautreder Ole Kvadsheim i den ferske rapporten «EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge».

På kort sikt er utslippene fra brenning av biomasse til energiformål på nivå med verdens mest skitne energikilde, kull, skriver Kvadsheim i en kronikk i Klassekampen 2. september.

I rapporten viser han at EU importerer store mengder av trepelletsen som blir brent. Hogsten av skog til importert pellets skjer i andre land, og gir inntrykk av nullutslipp i klimaregnskapet når EU-land forbrenner den for å skape energi.

Resultatet blir at EU kan presentere pene tall for egne klimautslipp, samtidig som de globale utslippene går til værs.

Akkurat som Solberg-regjeringen her hjemme kan slå seg på brystet for reduserte klimautslipp fra biltrafikken, fordi det er påbudt innblanding av biodrivstoff som dels stammer fra nedbrenning av tropisk skog.

Regjeringspolitikerne er ikke sikre uten EU

Ole Kvadsheim skriver at klima som saksfelt i dag utgjør en viktig kilde til forsøk på å legitimere den stadig mer overnasjonale innretningen av EU i det offentlige ordskiftet.

Han mener det er god grunn til å tro at flere enkeltstater ville strukket seg lengre i klimaspørsmålet om man flyttet mer av ansvaret for klimasaken ned på statlig nivå.

At for eksempel Norge praktiserer CO2-avgifter som ligger langt over kvoteprisen i EUs klimakvotesystem, tyder på at vi verdsetter klimakutt høyere enn hva EU gjør.

Samtidig skal man ikke se bort ifra at blant annet Øst-Europa har ført en grønnere politikk som følge av at mer ansvar for klimapolitikken har blitt flyttet opp på EU-nivå, legger han til.

Så - er det fortsatt typisk norsk å være god?

Vel - skiftende regjeringer er i hvert fall gode på klimapolitikk i kjeften.

Ulike klima- og miljøministre hevder at deres regjeringer vanskelig kan oppfylle norske klimaløfter uten å knytte seg til EU. For EU kan straffe brudd på oppfyllelsen.

Skjønt straff?

Straffen blir i så fall å betale for klimatiltak i EU-land når vi ikke klarer å oppfylle målene hjemme.

Altså å betale oss ut. Hørt den før?

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter.Les tidligere kommentarer her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden