Isabelle Ringnes diskuterer jobbskaping og bærekraft da NHO lanserte «Neste Trekk – veikart for fremtidens næringsliv».
NHO er ikke kurert for privatiserings-syken
Nylig kritiserte økonom Erik Reinert NHO for å være mer opptatt av å overta offentlig virksomhet enn industrisatsing. Så kom NHOs veikart mot 2030.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mandag presenterte NHO dokumentet «Neste trekk - veikart for fremtidens næringsliv». Her slår de til lyd for et innovativt samfunn som skal kunne konkurrere med omverdenen på salg av varer og tjenester.
Det er en vrimmel av gode tanker det er allmenn aksept for, som økt konkurransedyktig produksjon og et ryddig arbeidsliv med høy grad av organisering.
Men også mer kontroversielle forslag om slankere offentlig sektor, mer konkurranseutsetting, tvangssammenslåing av kommuner, EU-medlemskap, Northconnect-kabel og muligheter til midlertidige ansettelser.
Mesteparten velkjente toner fra NHO.
NHO var jo også de som spådde i 1994 at Norge ville tape 100.000 arbeidsplasser hvis vi ikke ble medlem i EU, utover det vi ville ha med EØS-avtalen.
Privatisering framfor industrialisering
Det slår det meg at ønsket om et innovativt Norge neimen ikke har slått gjennom hos NHOs ideologiske innovatører. Her er det mye vi har hørt før.
«Vi må bevare og skape nye private, lønnsomme arbeidsplasser, og styrke det private eierskapet i hele landet.», skriver president Arvid Moss og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO i publikasjonen.
«Vi må ha en bedre arbeidsfordeling mellom offentlig og privat, for å sikre inntekter til velferdssamfunnet. Derfor må det private gjøre flere oppgaver fremover, ikke færre.», fortsetter de.
«Bedre arbeidsfordeling mellom offentlig og privat» viser vekten NHO igjen legger på å få flere offentlige oppgaver over fra stat og kommune selv, til det private næringslivet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAltså akkurat det vi har hørt utallige ganger før fra NHO, og noe den erfarne økonomen Erik S. Reinert nylig kritiserte NHO for.
Ifølge ham ble NHOs næringspolitiske strategi etter ideologiskiftet i 1989, å overta en stadig større del av offentlig sektor framfor industrisatsing.
Artikkelen fortsetter under annonsenHvor innovativ er egentlig tenkningen i NHOs nye dokument?
Advarer mot økt egenproduksjon
Nå vil nok NHO protestere på at de ikke er interessert i industriutvikling.
Strategidokumentet har flere eksempler på satsingsområder.
NHOs veikart mot 2030 går inn for økt verdiskaping ved hjelp av privat sektor.
Men passer samtidig på å advare mot ønsket om mer egenproduksjon her til lands:
«Koronakrisen har demonstrert sårbarheten i våre tett integrerte økonomier, og det kan føre til krav om økt beredskap i form av lager og egenproduksjon [min uth.], og om mer varige restriksjoner på reiseaktivitet og migrasjon. Om noe, kan derfor tendensene til de-globalisering bli sterkere. Med svakere utnyttelse av handelsgevinster vil den potensielle veksten bli lavere.»
NHO demonstrerte selv hvor seriøst de tar sin egen strategi da de i 2016 delte ut sluttpakker til drøyt 50 av sine ansatte over 60 år, samtidig som de ansatte 25 yngre, nye medarbeidere.
Ønske om privatisering - hvem betaler?
«Fremover blir statens utgifter større, og inntektene mindre. Vi må ha en bedre arbeidsfordeling mellom offentlig og privat, for å sikre inntekter til velferdssamfunnet. Derfor må det private gjøre flere oppgaver fremover, ikke færre.», understreker Arvid Moss og Ole Erik Almlid.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkal da staten slutte å betale for de tjenestene de private overtar?
Det er ikke presisert om oppgavene NHO ønsker å privatisere skal ut på markedet uten offentlig betaling for tjenestene.
Artikkelen fortsetter under annonsenStrategien er målsatt: Mens 30 prosent av timeverkene i Norge i dag gjøres i det offentlige, høyest blant alle sammenliknbare land, skal andelen ned til 28 prosent innen 2030.
Samtidig ligger det under at den store utviklingen NHO ønsker seg på ny, grønn næringsutvikling, forutsetter at den samme, slankede staten skal bidra med store summer for å hjelpe næringslivet til å utvikle de nye verdikjedene.
Sunn stat med lav skatt
Kapitlet om sunne statsfinanser slår fast at det samlede skattetrykket må reduseres, så skattenivået blir konkurransedyktig i internasjonal sammenheng.
NHO har rett i at Norge har et relativt høyt skattenivå sammenliknet med andre land, uten at organisasjonen sammenlikner hva borgerne får igjen av tjenester i disse ulike landene.
Artikkelen fortsetter under annonsenHos OECD fant jeg at skattetrykket målt i prosent av den samlede verdiskapingen, BNP, var 39,0 prosent i 2018, sammenliknet med gjennomsnittet blant OECDs medlemsland på 34,3.
Norge har 9. høyeste skattetrykk blant 36 land. Men kan vi gjette på at nordmenn får mer igjen i form av en velferdsstat, enn i mexicanerne, som med sine 16,1 prosent vinner konkurransen om lavt skattetrykk?
Danmark, Sverige og Finland har alle høyere skattetrykk enn oss.
Når det gjelder innrettingen, påpeker NHO at formueskatt på arbeidende kapital bør bort, mens de gunstige skatteordningene for investeringer i boliger bør skjerpes.
Arbeidslinja - unntatt i NHO
Den beste måten å få til sunne statsfinanser på, er ifølge NHO å styrke arbeidslinja. Flere i jobb gir høyere verdiskaping og lavere trygdeutgifter.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet gjelder ikke bare de unge.
«Samtidig er det store gevinster i å få seniorene til å stå lenge i jobb.», heter det. NHO demonstrerte selv hvor seriøst de tar sin egen strategi da de i 2016 delte ut sluttpakker til drøyt 50 av sine ansatte over 60 år, samtidig som de ansatte 25 yngre, nye medarbeidere.
Artikkelen fortsetter under annonsenInnovasjon her og der
Under det hele ligger NHOs antakelse om at innovasjon og utvikling først og fremst skjer i det private næringslivet.
Det tar lederen i Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, et oppgjør med i en kronikk i Klassekampen.
Når man skal lage en økonomisk politikk som skal løse viktige samfunnsoppdrag, går det avgjørende skillet ikke mellom privat eid og offentlig eid virksomhet. Det går mellom dem som verken er innovative eller produktive, og dem som er mer tærende enn nærende for samfunnsøkonomien, skriver Marsdal.
Ifølge ham er det en misforståelse at alt som eies privat er nærende, mens alt offentlig er tærende.
Om innovasjon skriver Manifest-lederen at oppfinnelsen av internett og touchskjermen skjedde i offentlig sektor.
Når det gjelder innovasjon av veikart mot 2030, ser NHO ikke ut til å ha innovert seg ut av den syken Erik S. Reinert diagnostiserte:
Næringslivsorganisasjonen bør ikke tenke så mye på å overta offentlige tjenester, som å utvikle industri.
Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter.Les tidligere kommentarer her.
