Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En uke etter Berlinmurens fall var turen kommet til nabolandet Tsjekkoslovakia. Fredag 17. november 1989 markerte studenter i Praha 50-årsdagen for nazistenes aksjon mot universitetet i byen der 1.200 studenter ble arrestert og 9 drept.
Opprørspoliti slo ned demonstrasjonen, noe som utløste flere og større demonstrasjoner. I løpet av noen få dager var flere hundre tusen tsjekkere og slovaker ute i gatene. Mens studenter og skuespillere gikk til streik, oppsto det nye politiske grupper.
Blant dem var Borgerforum, ledet av dramatiker Václav Havel, som 22 år tidligere også var med på å grunnlegge dissidentgruppen Charta 77. 53-åringen hadde vært arrestert en rekke ganger for politisk aktivisme og hadde sittet flere år i fengsel.
Massedemonstrasjonene fortsatte og spredde seg også til den slovakiske hovedstaden Bratislava. 22. november varslet borgerforum en to timer lang generalstreik, som skulle holdes fem dager senere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI en TV-tale 21. november kritiserte kommunistpartiets formann Milos Jakes demonstrantene. Han sa sosialisme var det eneste alternativet for Tsjekkoslovakia. I løpet av natten var Jakes med på å kalle ut 4.000 medlemmer av den såkalte Folkemilitsen for å knuse opprøret. Den paramilitære partiorganisasjonen ble aldri satt inn.
Mens demonstrasjonen bygget seg opp, var det mange som husket det som skjedde i Praha i 1968. Da den reformvennlige lederen Alexander Dubcek ville innføre «sosialisme med et menneskelig ansikt», sendte Sovjetunionen og deres allierte soldater og stridsvogner inn i landet. 72 mennesker ble drept, og Dubcek ble etter hvert tvunget til å gå av.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Utviklingen tok heldigvis en annen retning 21 år senere. En uke etter de første demonstrasjonene i hovedstaden gikk hele ledelsen i kommunistpartiet av. 28. november sa partiet at det ville gi fra seg makten og avvikle ettpartistaten, noe som formelt ble vedtatt i nasjonalforsamlingen to dager senere. Fire tiår med kommuniststyre – hele etterkrigstiden – var over.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Verdens grensemurer tilsvarer 887 Berlin-murer - her er de mest ekstreme
Det siste den kommunistiske presidenten Gustav Husak gjorde før han gikk av, var å utnevne den første regjeringen på 41 år der partiet hans ikke var i flertall.
I romjulen ble Havel valgt til president av en enstemmig nasjonalforsamling, som nå var ledet av Dubcek. Et halvt år senere, i juni 1990, holdt landet sitt første frie valg. Borgerforum og det slovakiske søsterpartiet Publikum mot vold ble valgets vinnere og fikk flertall i begge kamrene i nasjonalforsamlingen. Kommunistpartiet gjorde det overraskende bra og fikk 13 prosent av stemmene.
(Saken fortsetter under)
Overgangen til demokrati ble etter hvert kjent som Fløyelsrevolusjonen, et begrep en av dissidentenes oversettere fant på. Det navnet brukes fortsatt i Tsjekkia, mens slovakene bruker betegnelsen Den milde revolusjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlutten på kommunistregimet ble også begynnelsen på slutten for staten Tsjekkoslovakia. Den var blitt dannet i tomrommet som oppsto da dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn kollapset i kjølvannet av første verdenskrig.
Drøyt 70 år senere slo det politiske ekteskapet for alvor sprekker. Selv om mange ville fortsette som en tett føderasjon, var det slovakiske partier som ville ha en løsere form for samarbeid eller sågar fullstendig løsrivelse.
(Saken fortsetter under)
I 1992 startet lederne i Tsjekkia og Slovakia forhandlinger som endte med at landet ble delt ved årsskiftet. I likhet med omveltningene i 1989, skjedde delingen av landet uten bruk av vold, og omtales derfor noen ganger som «fløyelsskilsmissen».
I dag er begge landene medlem av både NATO og EU.
