Verdens grensemurer tilsvarer 887 Berlin-murer - her er de mest ekstreme

Video: Grensemurene i Marokko, Mexico og på Vestbredden er bare få av mange murer som står i verden i dag.

Antallet murer i verden har økt betraktelig, og omfanget på murene har økt enda mer. Flere skal det dessuten bli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er 30 år siden rivingen av den 45 kilometer lange muren som delte Berlin i to begynte. Siden da har man sett en dramatisk økning i antallet murer som blir bygget i verden. Vi har gått fra 15 til 77 grensemurer og gjerder. Så mange grensemurer har ikke verden sett siden middelalderen. Sannsynligvis vil det ikke stanse der, ettersom flere regjeringer har fremmet forslag om å bygge nye murer det siste året.

Men det er ikke bare antallet murer som øker. Også lengden på murene og teknologien de er utstyrt med har endret seg dramatisk. 40.000 kilometer med mur snirkler seg i dag langs landegrenser på fem kontinenter. Det sier geograf og forsker ved Universitetet i Quebec i Canada Élisabeth Vallet til NTB.

Dette utgjør samme lengde som jordens omkrets. Eller 887 Berlin-murer.

Og dette er bare de fysiske murene. Stater bruker i dag også virtuelle murer i økende grad for å isolere seg fra verden utenfor. Det er med andre ord ikke bare Donald Trump som ønsker å stenge fremmede ute, og sine egne inne.

Her er fire av verdens mest ekstreme murer:

Marokko-Spania

Melilla er en av to spanske byer som befinner seg på det afrikanske kontinent. Byen ligger nord for Marokko, ved havet, og har på kort tid blitt en av de farligste grensene man kan krysse som flyktning i verden ifølge Vox.

Muren, som ble bygd med støtte fra EU for å holde innvandrere fra Afrika ute av Europa, er en av de mest befestede i verden. Den er bare 11 kilometer lang, men enormt omfattende med sine syv lag av barrièrer.

For en flyktning som ønsker å komme seg fra det afrikanske kontinentet og inn i EU, er kryssingen av denne muren livsfarlig. Totalt må man krysse fem metallgjerder, som på det høyeste er over 6 meter høye. To av dem har topper som beveger seg når man klatrer på dem, og hele veien er det piggtråd både på og mellom gjerdene. Vakter til fots, i biler og overvåkningskameraer på begge sider og mellom gjerdene holder dessuten et konstant øye med grensen.

Til tross for faren i å forsøke å krysse denne grensen, fortsetter desperate flyktninger i tusentall å krysse muren hvert år. De stormer den i store grupper, vel vitende om at bare en håndfull kommer seg til den andre siden hver gang. Flyktningene rømmer stort sett fra fattigdom og krigsrammede land sør for Sahara. For mange er dette det eneste alternativet om man ikke vil sette seg i en båt og krysse Middelhavet.

Grensemuren mellom den spanske byen Melilla og Marokko. Foto: Juan Medina / Reuters/NTB scanpix
Grensemuren mellom den spanske byen Melilla og Marokko. Foto: Juan Medina / Reuters/NTB scanpix

Den kinesiske cyber-mur

Kinas cyber-mur, eller «The Great Firewall», er ikke en fysisk mur som den gamle kinesiske muren, men en virtuell mur mot uønsket informasjon både utenfra og innenfra Kina. Landet har den største og mest sofistikerte internettsensureringen i verden. Selv om muren ikke er et fysisk monument er den likevel den muren i verden som rammer flest mennesker, omkring en syvendedel av verdens befolkning.

Internettet i Kina overvåkes av det regjerende kommunistpartiet, og denne innsatsen har økt kraftig de siste årene. Blant annet har regjeringen gjort det vanskelig for utenlandske nettsteder å overleve. Dette handler både om landets president Xi Jinpings ønske om å kontrollere landets ideologi, men er også del av et ønske om å prioritere kinesiske markedskrefter over utenlandske. Xi har flere ganger omtalt «det vestlige internettet», som han kaller det, som en motsetning til kinesisk kultur, skriver The Guardian.

Etter at Kinas regjering begynte å sensurere kritikk av regjeringen rundt årtusenskiftet, utviklet et hemmelig språk seg for å omtale politiske ledere ubemerket på nettet. Xi Jinping ble sammenliknet med Ole Brumm, Japans statsminister ble Tussi. Men det tok ikke lang tid før en av verdens mest populære tegneseriefigurer ble fjernet fra Kinas Internett. Dette kunne BBC melde i 2017.

Selv har Xi bedt det internasjonale samfunnet respektere ethvert lands rett til å utvikle Internettet sitt ulikt.

Ole Brumm har blitt et symbol på Kinas autoritære president, og det populære barne-TVprogrammet ble forbudt i 2017. Foto: Vincent Yu / AP
Ole Brumm har blitt et symbol på Kinas autoritære president, og det populære barne-TVprogrammet ble forbudt i 2017. Foto: Vincent Yu / AP

India-Bangladesh

Den lengste muren som er bygget i moderne tid ligger på grensen mellom India og Bangladesh. Muren, som i hovedsak er bygget av India, er omtrent 4000 kilometer lang, tilsvarende 89 Berlin-murer.

Den Indiske regjeringen begynte å bygge denne muren i 1993, og den dekker fortsatt ikke hele grensen fullstendig. Den består av litt over 3000 kilometer med piggtrådgjerder, deler av det er elektrisk, og resten er patruljerte voldgraver og elver. Det dør omlag 200 personer på denne grensen hvert år, ifølge Reuters. Det har også vært rapporter om bruk av tortur og vold fra de 220.000 indiske vaktene som patruljerer grensen.

Hovedgrunnen til at India-Bangladesh-muren ble bygget var for å begrense innvandring fra Bangladesh og, ifølge regjeringen, å stanse terrorister fra å komme inn fra nabolandet. Siden 2018 har Indias regjering jobbet for å styrke gjerdet med ny militær teknologi. Det må sees i sammenheng med at den hindu-nasjonalistiske regjeringen som har styrt i India de siste fem årene har innført anti-muslimsk lovgivning, ettersom Bangladesh er et hovedsaklig muslimsk land.

Piggtrådgjerdet som strekker seg 4000 kilometer langs Indias grense mot Bangladesh er et av de farligste å krysse i verden. Det patruljeres av tungt bevæpnede vakter på begge sider. Foto: Arindam Dey / AFP
Piggtrådgjerdet som strekker seg 4000 kilometer langs Indias grense mot Bangladesh er et av de farligste å krysse i verden. Det patruljeres av tungt bevæpnede vakter på begge sider. Foto: Arindam Dey / AFP

Marokko-Vest-Sahara

Muren som skjærer tvers igjennom området som har blitt kalt Afrikas siste koloni strekker seg 2700 kilometer lang gjennom ørkenen i nordvestlige Afrika. Vest-Sahara er oljerikt og anser seg selv som en selvstendig stat. Naboen Marokko ser det ikke sånn.

I 2018 oppfordret USAs president Donald Trump Spanias regjering til å bygge en mur gjennom Sahara-ørkenen. Dette ble selvsagt latterliggjort - helt til The Guardian påpekte at dette allerede hadde blitt gjort. Muren, som består av piggtrådgjerder, elektriske gjerder, sandmurer, og syv millioner landminer, patruljeres av tusenvis av marokkanske vakter. Det gjør den til verdens lengste minefelt og en av verdens lengste militært bevoktede murer. Mange sivile går på miner og dør her hvert år.

Muren deler Vest-Sahara i to. Til vest for muren ligger store flyktningleirer, kontrollert og jevnlig raidet av marokkansk politi og militærstyrker. Delen av Vest-Sahara som ligger øst for muren, mot Maurtania styres av den Saharawiske frihetsbevegelsen, Polisario-fronten, som ønsker å etablere hele Vest-Sahara som en selvstendig stat. De klarer fra tid til annen å grave seg under muren, men er stort sett totalt isolert fra resten av det de kaller hjemlandet sitt.

Vest-Saharas grense består av sandmurer, patruljert av bevæpnede grensevakter. Foto: Patrick Hertzog / AFP
Vest-Saharas grense består av sandmurer, patruljert av bevæpnede grensevakter. Foto: Patrick Hertzog / AFP

Video: Flukten over Berlinmuren – 191 mennesker ble skutt:

Personvernpolicy