Meny

Krav til bøndene om økt produksjon og lavere klimautslipp: – Det går jo ikke i hop!

KLIMAKUER: Statsminister Erna Solberg og daværende landbruks- og matminister Bård Hoksrud følger nøye med mens Vendela Kirsebom melket for harde livet under en melkekonkurranse under Dyrskun i Seljord i fjor. Hverdagsbonden settes i klimaskvis av regjering og Storting. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Landbrukets folk står overfor en risiko: Å komme i klem mellom Stortingets vedtak om økt selvforsyning av mat - og kravet om kraftig kutt i klimautslippene deres mot 2030.

Klimaet, jordbruket og staten

Jordbruksorganisasjonene er invitert av regjeringen til å inngå en frivillig avtale om utslippsreduksjoner. Ifølge regjeringens klimamelding fra juli 2017, St. 41(2016-2017) vil regjeringen selv fastsette tiltak hvis det ikke blir enighet.

25. juni 2018 ga regjeringen jordbruket en marsjordre om å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Jordbrukets utslipp var på 4,5 millioner tonn i 2016 og utgjorde 8,5 prosent av de totale norske utslippene,

Ikke-kvotepliktige sektorer: Jordbrukets utslipp utgjør 16,5 prosent av utslippene fra ikke-kvotepliktige sektorer, altså sektorer som ikke deltar i EUs ordning med kjøp og salg av klimakvoter. Regjeringen har avtalt med EU om felles gjennomføring av 40 prosents kutt innen 2030. Det diskuteres i EU og Norge om målet skal skjerpes før FNs medlemsland i første kvartal 2020 skal melde inn sine nye og mer ambisiøse klimamål.

CO2-avgift: Det skal vurderes om CO2-avgift på klimautslipp fra jordbruket kan være et virkemiddel. Det er jordbrukets organisasjoner uenige i, da det bare vil fremme økt import av varer uten CO2-avgift.

6. februar 2019 la Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram sitt klimadokument med forslag til over 30 tiltak.

Siste frist: Avtalen skal være på plass senest innen utgangen av første kvartal 2019.

Økt produksjon: Stortinget vedtok i behandlingen av regjeringens landbruksmelding St.11(2016-2017) at jordbrukets hovedmål skal være økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser slik at en oppnår høyest mulig selvforsyning.

– Det går jo ikke i hop.

Det konstaterer generalsekretær Olaf Godli i Norsk Bonde- og Småbrukarlag på ABC Nyheters spørsmål:

Hvordan kan norske bønder i tillegg til å oppfylle Stortingets krav om å redusere sine klimautslipp med 11 prosent fram til 2030, øke produksjonen og dermed norsk selvforsyning, slik Stortinget har vedtatt i landbrukspolitikken?

BOLLESTADS LØSNING: – Målet må være å få ned klimautslippene per enhet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Hva da med de 5 millioner tonn i reduserte klimautslipp regjeringen stiller bøndene overfor? Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Uansett hvor gode produksjonsmetoder norske bønder måtte benytte seg av, vil klimautslippene nødvendigvis øke i takt med økte volumer av plante- og kjøttproduksjon.

Den ferske landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) mener å ha et klart svar på denne skvisen:

– De landbrukspolitiske målene, herunder produksjonsmålet, står fast når vi skal jobbe med å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Derfor vil jordbrukets hovedoppgave i klimasammenheng være å redusere utslippene per produsert enhet.

Det skriver hun i en epost som svar på ABC Nyheters spørsmål om paradokset.

Har ris bak speilet

Bollestads utgangspunkt om at landbruket skal minske utslippet per enhet, butter imidlertid mot regjeringen konkrete vedtak om 5 millioner tonn mindre i samlede utslipp.

Det kravet står fast, med trusselen om å innføre CO2-avgifter på norsk matproduksjon som ris bak speilet.

– Det arbeides mye med å øke kunnskapen om effektive tiltak som kan bidra til å redusere utslippene per produsert enhet. Avlsarbeid, endret fôring, tilsettingsstoffer i fôr og riktig håndtering av husdyrgjødsel er alle tiltak som potensielt kan gi viktige bidrag i så måte, oppsummer Bollestad.

Elvestuen tar en Ole Brumm

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier «ja takk begge deler» til lavere utslipp og økt selvforsyning:

– Jeg mener vi kan ha et mål om økt selvforsyning og lavere utslipp i jordbruket samtidig, skriver han i en epost på ABC Nyheters spørsmål.

– Skal vi redusere klimagassutslippene kraftig, må en lang rekke tiltak gjennomføres, sier han.

Elvestuen viser til at jordbruket i forhandlingene med regjeringen selv har foreslått flere nye tiltak som kan bidra til reduksjoner i utslippene, uten å gå på bekostning av produksjonen.

Klimaministeren påpeker at det er overproduksjon av de fleste typer kjøtt, slik at Norge ikke trenger å importere så mye kjøtt som vi gjorde tidligere.

– Mye av kjøttet som vi importerer kommer fra EU-land. Og disse forholder seg til de samme klimaregelverket som oss. Norge har fortsatt et stort potensiale for økt produksjon av plantebaserte produkter. Både klimaet og helsa vår vil ha godt av at vi spiser mer fisk, grønnsaker og kornprodukter, og mindre kjøtt, sier Elvestuen.

Vil ikke sitte med Svarteper på kjøtt

Diskusjonen om klimatiltak i jordbruket er ikke ny. Tiltak som er gjennomført har for lengst hatt sin virkning idet bøndene nå tar fatt på klimaforhandlingene med regjeringen om å redusere ytterligere.

Utslipp fra landbruket er gradvis redusert fra 1990 til 2011 med 10,4 prosent, skriver Bonde og Småbrukarlaget og Norges Bondelag i sitt klimadokument.

Kjøtt har kommet i skuddet i debatten om klimakutt fordi produksjonen har langt større klimavirkning enn planteprodukter.

– Dersom forbrukerne virkelig reduserer kjøttforbruket, må landbruket selvsagt endre sin produksjon, sier Olaf Godli i Bonde- og Småbrukarlaget.

Dersom nordmenn likevel opprettholder kjøttspisingen sin og jordbruket virkelig klarer å mette etterspørselen, fraber jordbrukets folk seg imidlertid å bli sittende med Svarteper.

– Staten kan ikke innføre CO2-avgift på norske jordbruksprodukter uten å innbefatte importerte jordbruksprodukter av samme slag. Og det vet jeg ikke om de har anledning til. Det kan fort bli sak i WTO, sier Olaf Godli.

WTO er Verdens handelsorganisasjon, der Norge og nesten alle verdens stater er med. WTO-avtalen legger begrensninger på hvilke handelshindrende tiltak et medlemsland kan innføre.

Og dermed er vi på vei over til neste paradoks:

Bedre globalt - verre nasjonalt

IMPORT AV STORFEKJØTT: Vi importerer stadig mer storfekjøtt. Foto: SSB

Produksjonen av kjøtt i andre land kan være langt mer klimaforurensende enn i Norge.

Men importkjøtt - så vel som import av soya og andre fôrråvarer til Norge - gir null klimautslipp på Norges statistikk.

Bak en kg stofekjøtt produsert i Latin-Amerika, slik som våre importerte biffer fra Brasil og Uruguay, finner vi over 70 kg utslipp av klimagasser.

Tilsvarende tall for Vest-Europa inkludert Norge, er 18 kg, ifølge en analyse av klimautslipp fra kjøttproduksjon laget av FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO.

Importen av 16 millioner tonn storfekjøtt i 2017 innebærer 720.000 tonn CO2-utslipp hvis vi forsiktig regner 45 kg utslipp per kg kjøtt - men altså null utslipp i Norge.

Hadde denne mengden blitt produsert i Norge tilsier FAOs gjennomsnittstall at jordbrukets klimaregnskap ville bli belastet med 290.000 tonn.

Klarer jordbruket i Norge å oppfylle Stortingets mål om økt selvforsyning, innebærer det med andre ord at klimautslippene fra norsk jordbruk øker, selv om de globale utslippene minsker.

– Klimakua er kombiku, ikke kjøttfe

– Det ville være meningsløst å redusere norsk kjøttproduksjon og bare øke importen forutsatt at norske forbrukere fortsatt vil spise det kjøttet, sier Bonde- og Småbrukarlagets Olaf Godli.

– Meningsløst – men norske klimautslipp ville da gå ned?

– Ja, oppfyllelsen av Norges forpliktelser ville da bli bedre. Men realiteten er at Norge sannsynligvis ville ende opp med å importere kjøtt fra andre land som har høyere utslipp. Det kan i verste fall bli realitet.

Et annet paradoks: Om målet om mer innenlands fôr til erstatning for importerte kraftfôrråvarer blir oppnådd, går også det utover jordbrukets klimaregnskap.

– Ja. Importert fôr har nullutslipp i Norge. Vi ville får dyrking på et større areal, noe som betyr utslipp. Og gras gir mer metanutslipp fra dyra enn kraftfôr, som følge av prosessene i vomma og framfôringstida, sier Godli.

For Bonde- og Småbrukarlaget er det et viktig poeng at det for klimaets del er best at storfekjøtt produseres på melkekyr med mindre krav til ytelse og flere kalver.

– Kombikua som produserer både melk og kjøtt er langt mer klimavennlig enn det vi ser framveksten av, spesialisert storfe for kun kjøttproduksjon, sier Ola Godli.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært