Slik vil norske bønder strupe klimautslippene fra landbruket

KLIMATILTAK: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 6. februar fram sine forslag til klimatiltak i landbruket, som inngår i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.
KLIMATILTAK: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 6. februar fram sine forslag til klimatiltak i landbruket, som inngår i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Foto: Colourbox

Jordbrukets organisasjoner presenterte onsdag over 30 tiltak for reduserte klimautslipp kombinert med fangst og lagring av karbon for staten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk Rødt Fe - kua som gir både kjøtt og melk, binding av karbon i eng og mark, bedre håndtering av husdyrgjødsla som står for metanutslipp, utvikling av sorter og ny teknologi i maskinparken er blant tiltakene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram for staten onsdag.

Det markerer starten på forhandlinger om en frivillig klimaavtale for jordbruket.

– Vi ønsker å få på plass en avtale som i sum skaper et enda mer klimavennlig jordbruk. For å oppnå resultater kan vi ikke begrense oss til få tiltak som skal passe inn i dagens utslippsregnskap. Det skaper heller ikke realistiske forhandlinger siden dette handler om biologiske prosesser, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

– Vi må i forhandlingene ta høyde for de mange klimagrepene som allerede gjøres på norske gårdsbruk, og som per dags dato ikke blir godskrevet i jordbrukets utslippsregnskap. I tillegg må vi også tørre å peke på noen av de løsningene som fortsatt er på tegnebrettet, sier Bonde- og Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff.

Her kan du lese jordbrukets 30 forslag til klimatiltak

Må fjerne ett års utslipp

Regjeringen pålegger jordbruket å redusere sine klimautslipp med – samtidig som Stortinget i sin jordbrukspolitikk har som hovedmål å økte matproduksjonen i Norge.

Utslippene fra jordbrukssektoren var på 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016, og utgjorde 8,5 prosent av de samlede norske utslippene. Jordbrukets andel av utslipp som ikke omfattes av EUs klimakvoteordning, er 16,5 prosent.

Regjeringen har i sine ramme for forhandlinger krevd at jordbruket reduserer sine samlede utslipp i årene 2021-2030 med 5 millioner tonn, altså drøyt ett års utslipp.

Uenighet om myr

På ett omstridt område går jordbrukets organisasjoner i sin klimatiltakspakke imot regjeringen.

Bøndene vil fortsatt ha behov for å nydyrke myr, noe regjeringen har foreslått at Stortinget skal forby. Ifølge forhandlingsdokumentet tar staten kun hensyn til brutto utslipp ved nydyrking, og ikke mulig økt binding av karbon senere i forløpet.

Ingen klimadebatt uten kjøtt

I diskusjonen om kjøttproduksjon trekker jordbruket blant annet fram en virkning av beite som på fagspråket kalles albedo.

Albedoeffekten innebærer at solstrålene reflekteres ut igjen og dermed demper klimaendringer i retning varmere vær. I nordlige områder med snødekke kan det bety mye, selv om virkningen ikke inngår i klimaregnskapene.

Med beiting unngår man gjengroing, som øker opptaket av solvarme og bidrar til global oppvarming.

Dokumentet argumenterer også for at moderat beitetrykk øker opptaket av metan i jord og grasmark. Metan er en klimagass med atskillig sterkere klimaeffekt enn CO2.

Personvernpolicy