Slik vil norske bønder strupe klimautslippene fra landbruket
KLIMATILTAK: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 6. februar fram sine forslag til klimatiltak i landbruket, som inngår i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Foto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norsk Rødt Fe - kua som gir både kjøtt og melk, binding av karbon i eng og mark, bedre håndtering av husdyrgjødsla som står for metanutslipp, utvikling av sorter og ny teknologi i maskinparken er blant tiltakene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram for staten onsdag.
Det markerer starten på forhandlinger om en frivillig klimaavtale for jordbruket.
– Vi ønsker å få på plass en avtale som i sum skaper et enda mer klimavennlig jordbruk. For å oppnå resultater kan vi ikke begrense oss til få tiltak som skal passe inn i dagens utslippsregnskap. Det skaper heller ikke realistiske forhandlinger siden dette handler om biologiske prosesser, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.
– Vi må i forhandlingene ta høyde for de mange klimagrepene som allerede gjøres på norske gårdsbruk, og som per dags dato ikke blir godskrevet i jordbrukets utslippsregnskap. I tillegg må vi også tørre å peke på noen av de løsningene som fortsatt er på tegnebrettet, sier Bonde- og Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff.
Her kan du lese jordbrukets 30 forslag til klimatiltak
Må fjerne ett års utslipp
Regjeringen pålegger jordbruket å redusere sine klimautslipp med – samtidig som Stortinget i sin jordbrukspolitikk har som hovedmål å økte matproduksjonen i Norge.
Utslippene fra jordbrukssektoren var på 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016, og utgjorde 8,5 prosent av de samlede norske utslippene. Jordbrukets andel av utslipp som ikke omfattes av EUs klimakvoteordning, er 16,5 prosent.
Regjeringen har i sine ramme for forhandlinger krevd at jordbruket reduserer sine samlede utslipp i årene 2021-2030 med 5 millioner tonn, altså drøyt ett års utslipp.
Uenighet om myr
På ett omstridt område går jordbrukets organisasjoner i sin klimatiltakspakke imot regjeringen.
Bøndene vil fortsatt ha behov for å nydyrke myr, noe regjeringen har foreslått at Stortinget skal forby. Ifølge forhandlingsdokumentet tar staten kun hensyn til brutto utslipp ved nydyrking, og ikke mulig økt binding av karbon senere i forløpet.
Ingen klimadebatt uten kjøtt
I diskusjonen om kjøttproduksjon trekker jordbruket blant annet fram en virkning av beite som på fagspråket kalles albedo.
Albedoeffekten innebærer at solstrålene reflekteres ut igjen og dermed demper klimaendringer i retning varmere vær. I nordlige områder med snødekke kan det bety mye, selv om virkningen ikke inngår i klimaregnskapene.
Med beiting unngår man gjengroing, som øker opptaket av solvarme og bidrar til global oppvarming.
Dokumentet argumenterer også for at moderat beitetrykk øker opptaket av metan i jord og grasmark. Metan er en klimagass med atskillig sterkere klimaeffekt enn CO2.
