Elvestuen: – Denne avtalen med EU er avgjørende for norsk klimapolitikk

KLIMATOPPMØTET: Ola Elvestuen.
KLIMATOPPMØTET: Ola Elvestuen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uenighet til siste slutt gjorde at EU og Norge ikke går ut med brask og bram her på klimatoppmøtet om felles gjennomføring av klimatiltak fram til 2030. Men man setter i gang en prosess på hver sin kant.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

KATOWICE, POLEN (ABC Nyheter): – Dette er en viktig avtale for norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Torsdag ettermiddag tok han tid til et treff med norske journalister, midt i sitt verv som leder for en av de viktige prosessene på FNs 24. partsmøte i klimaforhandlingene, COP24.

Her kunne han legge fram nyheten om at Norge, Island og EU-kommisjonen har kommet fram til utkastet til en avtale som binder Norge til EUs lovverk for felles gjennomføring av klimatiltak fram til 2030.

For å unngå betydelig suverenitetsavståelse, blant annet i landbrukspolitikken, skal samordningen avtales i rammene for en protokoll 31 under EØS-avtalen. Det gjør at klimasamordningen ikke blir en del av EØS.

Fra annet hold er det kjent at dette er et følsomt tema innad i EU, blant annet med tanke på hva slags avtaleformer Storbritannia kan oppnå i framtida.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor har ikke EU-kommisjonen siden 2015 klart å få gjennomslag for denne modellen så langt.

Dermed endte det med at det ikke blir lagt fram en erklæring for verdenssamfunnet her i Katowice. Man nøyer seg med en pressemelding.

Skal gjennom EU-mølla

– Jeg har i dag hatt møte med EUs energi- og klimakommissær Miguel Arias Cañete. Siden 2015 har vi prøvd å få på plass en enighet om felles gjennomføring av klimamålene fram mot 2030. Det vi er enige om i dag, er at nå går dette over i en ny og mer formell fase i EU, og vi skal gjøre de samme beslutningene, fortalte Elvestuen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi får dette inn i Protokoll 31. Det vil bli presentert inn i EU. Endelig blir det ikke før vi har en beslutning i EU og hos oss, la han til.

UNDERSKREV: EUs energi- og klimaminister Miguel Arias Cañete ble torsdag enig med klima- og miljøminister Ola Elvestuen om felles gjennomføring av klimatiltak fram til 2030. Nå må Cañete lose det hele gjennom i EU-systemet. Foto: Thomas vermes / ABC Nyheter
UNDERSKREV: EUs energi- og klimaminister Miguel Arias Cañete ble torsdag enig med klima- og miljøminister Ola Elvestuen om felles gjennomføring av klimatiltak fram til 2030. Nå må Cañete lose det hele gjennom i EU-systemet. Foto: Thomas vermes / ABC Nyheter

Nå må utkastet til avtale bygd på protokoll 31 godkjennes av samtlige EU-medlemsland, noe som ABC Nyheter erfarer fra annet hold, har vært kontroversielt i enkelte hovedsteder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senest i 2017 satte EU opp sperrer mot å bruke Protokoll 31.

Stortinget vil ifølge Elvestuen få en samtykkeproposisjon når EU er klar, noe han håper vil skje fra våren.

For skogsektoren må Norge melde inn avgjørende tall allerede nå - senest 31. desember.

Les professor Finn Arnesens redegjørelse om Protokoll 31.

Les også: Norge klar for nye klimasamtaler med EU

Trenger Stortinget en overordnet?

– Dette er viktig for å gi en strammere ramme for den norske klimapolitikken. Da får vi en forpliktelse til å gjennomføre utslippskutt fram mot 2030, framholdt klima- og miljøministeren.

– Er det at vi får en forpliktelse i EU en erkjennelse av at det norske Stortinget og regjeringer ikke er i stand til å oppfylle sine egne beslutninger om klimamål?

– Det gjelder ikke bare Norge. Det er ingen tvil om at gjennomføringsevnen vil bli sterkere enn hvis du skal følge opp alene, sier Elvestuen på ABC Nyheters spørsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå får de som ikke gjennomfører et press på seg, legger han til.

– Og Stortinget trenger et slikt press utenfra?

– Jeg tror at land trenger den forpliktelsen. Vi snakker om store endringer med reduksjonsforpliktelsene som skal gjennomføres i løpet av tolv år. Dette blir enklere å gjennomføre i et samarbeid i Europa.

– Det er bra for norsk næringsliv, miljøbevegelse og alle at du har enighet som favner hele utslippssektoren i Norge, framholder Ola Elvestuen.

Norge får beskjed om størrelsen

Samarbeidet innebærer at Norge følger EUs forordning om innsatsfordelingen, det vil si hvor store utslippskutt hvert land skal pålegges.

Målet for 2030 er 40 prosents reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor, og at det legges regler for beregning av utslipp og opptak av karbon i skog og ved omlegging av arealer.

Når EU ferdig, blir det lagt fram samtykkeproposisjon for Stortinget.