Meny

Norsk motstemme på klimatoppmøtet: – Verden trenger norsk olje og gass

KJERRINGA MOT STRØMMEN: Barbro Auestad fra fagforbundet Induistri Energi mener naturvernorganisasjoners krav om slutt på norsk olje og gass, er galskap. Hun følger FNs klimatoppmøte COP24 i Katowice. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Verden vil trenge norsk olje og gass i uoverskuelig framtid, sier Barbro Auestad fra fagforbundet Industri Energi under FNs klimatoppmøte i Polen.

KATOWICE, POLEN (ABC Nyheter):– Det er jo noen naturvernere fra Norge her som ville lagt ned olje og gass på et blunk. Men å legge ned opp mot 330.000 arbeidsplasser i Norge uten at det skaper mindre klimautslipp globalt, er galskap.

Midt i den store flokken av representanter for norske organisasjoner som følger FNs klimaforhandlinger her i Polen, finner vi fagforeningskvinnen Barbro Auestad.

Hun er områdeansvarlig for samfunnspolitisk avdeling i fagforbundet Industri Energi, som har 56.000 medlemmer, blant dem arbeidere i olje- og gass-, metall- og kjemisk industri.

Gass, olje og kull

– Men ifølge miljøbevegelsen og FNs klimapanel må jo betydelige deler av verdens petroleumsforekomster forbli i grunnen?

– Verden vil fortsatt trenge olje og gass, og norsk produsjon har lavest utslipp i verden. Vil noen kjøpe gass og olje, vil det være best å gjøre det fra norsk sokkel. Løsninga er mindre brenning av olje og gass, og fangst og lagring av karboner, svarere Auestad.

Hun forteller at Equinor for eksempel planlegger å produsere hydrogen basert på norsk gass i Nederland, med fangst og lagring.

– Vi ser at verden, ikke minst i en overgangsperiode, vil trenge naturgass til energiproduksjon. Vi må få til fangst og lagring av karbon så fort som mulig, og få i gang hydrogenproduksjon, fortsetter Auestad.

Vi sitter i Katowice der lufta utenfor forhandlingslokalene lukter kull. 80 prosent av Polens kraftforsyning stammer fra kullkraftvverk. Forbrenning av kull slipper ut betydelig mer karbon til atmosfæren enn naturgass.

– Vi trenger olje og gass til materialer

Barbro Auestad er ikke minst opptatt av at olje og gass ikke bare brukes til forbrenning, men til materialer.

– Allerede nå blir 20-25 prosent av gassen og oljen som blir pumpet opp brukt til produkter, ikke forbrenning, sier hun.

– Verden vil jo fortsatt trenge asfalt og plast til bildekk, lamper og ledninger. Tepper og klær er jo også laget av plast, legger Auestad til.

Ifølge henner trengs det ekstremt mye mindre naturressurser for å lage plastprodukter enn andre materialer.

– Et bærenett i bomull har 7000 ganger større klimaavtrykk enn ett i plast. Bruker du bomullsnettet tre ganger i uka i 45 år, er klimaavtrykket det samme som for en plastpose, hevder Auestad.

Fra klimafornektere til Norge

– Hvilke konklusjoner trekker du da oklimaforhandlingene?

– På lang sikt ser vi at vi går mot mindre og mindre brenning av olje og gass, mer og mer til å bruke til råstoff. Verden vil ha stort behov for råstoffer og vi må gå mot sirkulærøkonomi, mener Hydro-arbeideren fra Sunndalsøra.

Hun, LO og fagforbundet EL og IT er til stede her og deltar på fellesmøter med fagbevegelser fra hele verden.

– Det er jo stort spenn i fagbevegelsen globalt Norge får sentral rolle i klimaforhandlingene i Polen– fra klimafornektere til dem som blir direkte berørt allerede nå av klimatiltak. Industri Energi og jeg tror jo at klimaendringer er menneskeskapt og at vi må foholde oss til dem. I Norge er vi stort sett enige, forteller hun.

– Klimaomstillingen må være rettferdig

Fagbevegelsen har det siste tiåret fått opp kampen for rettferdig, grønn omstilling av arbeidsplasser som slipper ut klimagasser.

– Sosial sikkerhet, omskolering og nye grønne jobber må være en del av klimapolitikken, framholder Auestad.

– Hos oss i Norge er dette i stor grad i boks, men fra fagforeningskamerater fra hele verden jeg har truffet her, hører jeg at virkeligheten er en annen. I Canada og New Zealand er det ille. Særlig i New Zealand har det i lang tid vært et nyliberalt styre, forteller hun.

– Det er viktig at de nye jobbene ikke bare er grønne, men trygge jobber. Uansett forholdene i et land, må ikke de nye jobbene være dårligere betalt enn lønnsnivået ellers tilsier, understreker den norske fagforeningskvinnen.

I Polen ser hun at forsvarlig omstilling fra kull er en mangelvare.

– Det som er bra i Norge, er at oljeselskapene, som nå kaller seg energiselskaper, nå sater på flere bein, konkluderer Barbro Auestad på klimatoppmøtets siste dag.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært