Hvor er de muslimske stemmene i omskjæringsdebatten?

Partileder Audun Lysbakken på talerstolen under SVs landsmøte på Gardermoen. SV har vedtatt å jobbe for en aldersgrense for rituell omskjæring.
Partileder Audun Lysbakken på talerstolen under SVs landsmøte på Gardermoen. SV har vedtatt å jobbe for en aldersgrense for rituell omskjæring. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Flere unge muslimer lurer på hvorfor politikere med muslimsk bakgrunn, og ledere vegrer seg til å delta, skriver Qasim Ali og Soleman Razzaq.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Qasim Ali
Frilansjournalist og skribent.
Stemmer: Soleman Razzaq
Statsviter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Etter at SV på sitt landsmøte vedtok å jobbe for en aldersgrense for rituell omkjæring av guttebarn har omskjæringsdebatten blusset opp igjen. På bakgrunn av dette har VG presisert i sin lederartikkel den 12.04 at det vil bli vanskelig å være jøde i Norge hvis det blir forbud mot rituell omskjæring av guttebarn. En lederartikkel som hverken nevner islam eller muslimer med ett eneste ord. Spørsmålet man stiller seg er følgende: Hvorfor er det fokus på kun den jødiske minoriteten, og ikke den muslimske? Og hvor er de muslimske stemmene?

Flere muslimske gutter omskjæres

I Norge er det langt flere muslimske guttebarn som omskjæres enn jødiske. De ulike moskeene og islamsk råd har nærmest vært fraværende i debatten. Hvor er de muslimske stemmene i denne debatten? Hvem engasjerer seg på vegne av muslimene?

Flere unge muslimer lurer på hvorfor politikere med muslimsk bakgrunn, og ledere vegrer seg til å delta.

Skyldes det et muslimfiendtlig klima i mediebildet eller finnes det andre grunner? i enkelte muslimske miljøer går det på folkemunne at jødiske ledere skal få gå frem og ta omskjæringsdebatten, fordi det vil gagne saken. Ifølge denne tankegangen vil et fokus på Islam øke støtte for et slik forbud. Det er da heller ingen hemmelighet at selv politikere med muslimsk opphav skyver jødene frem i omskjærings-debatten.

Venstrepolitikeren Abid Raja som først ble kjent i offentligheten som talsperson for en oslo-moske uttalte følgende i 2012:

«Vi må som politikere ikke tro vi vet bedre enn det jødene har praktisert i over to tusen år! Å kalle jødenes praksis for overgrep bevitner kunnskapsløshet og en beklagelig etnosentrisme.»

Dette er den samme Abid Raja som ikke lar en sjanse gå fra seg til å melke sin muslimske bakgrunn.

Hva er grunnen til at man lar jødiske ledere være den eneste religiøse minoriteten som fanebærerne for denne debatten?

Politiske skillelinjer endrer seg

Lenge har man trodd at partier på høyresiden, slik som Frp, ville være de eneste som ville stemme for et slikt forbud. I dag vet man at dette ikke er tilfelle. Sosialistisk venstre som lenge ble oppfattet som et «innvandrervennlig parti» har snudd ryggen til minoritetsbefolkningen i denne saken. Frp på sin side vedtok å jobbe for et forbud mot omskjæring av guttebarn for en del år tilbake, men det gikk ikke lang tid før Siv Jensen i et møte med fremtredende jødiske ledere fra hele Europa forsikret disse om at et forbud mot omskjæring ikke ville komme på tale under hennes tid som partileder. Årsaken til dette er åpenbar: Man ønsker ikke å tråkke på det religiøse og kulturelle livet til en utsatt folkegruppe som har blitt systematisk diskriminert og forfulgt.

Å innskrenke rettighetene til det jødiske folk gir assosiasjoner til et mørkt kapittel i europeisk historie som man ikke ønsker å knyttes til.

Det er ingen overdrivelse å hevde at om muslimene hadde vært alene om skikken med mannlig omskjæring ville dette vært gjort forbudt i Europa for mange år siden.

Kulturell arroganse

Sosialistisk Venstreparti ser denne saken med orientalistiske briller og føler en trang til å heve seg selv ovenfor de «fremmede skikkene» til minoriteter. Vi er vitne til en sterk form for sekulær absolutisme som søker å overkjøre den kulturelle identiteten til norske minoriteter. Det er nå et faktum at samtlige norske partier har tatt en politisk reise i innvandrings og integrering-spørsmålet.

Det som en gang var venstresiden er nå sentrum, det som var sentrum er nå høyre, og det som før var høyre leker tidvis med fascismen.

Personvernpolicy