Foran jordbruksoppgjøret:KrF og Venstre har bondefanget bonden i Frps garn

RASFARE: Småbruk i Norge står i fare for å rase ut av produksjon hvis inntekten blir for dårlig. Jordbruksoppgjøret vil gi noen svar på hvor KrF vipper.
RASFARE: Småbruk i Norge står i fare for å rase ut av produksjon hvis inntekten blir for dårlig. Jordbruksoppgjøret vil gi noen svar på hvor KrF vipper. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF og Venstre støttet Sylvi Listhaugs frislipp av statlige penger til de største bøndene. Nå vil de at bondeorganisajonene skal godta det Jon Georg Dale vil gi dem på disse premissene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

KOMMENTAR: Sylvi Listhaugs betydning som landbruksminister (2013-2015) er undervurdert.

I jordbruksoppgjøret 2014 fikk hun til så store endringer i norsk jordbrukspolitikk at virkningene slår ut i norske bygder hver dag, hver måned, hvert år.

Listhaug klarte å gjennomføre viktige deler av av Frps landbrukspolitikk. Hun fikk ikke bare fjernet prioritering av små og middels store gårdsbruk i viktige deler av statsstøtten.

Hun reduserte også støtten til de små gårdsbruk for så å overførte pengene til de aller største, innen en samlet ramme for overføringer som ble redusert i verdi.

Hun fjernet eller reduserte taket på hvor store produksjoner ett enkelt gårdsbruk kunne få tilskudd for.

Hun tok de spesielle tilskuddene som gikk til de 100 første sauene på en gård, og ga i stedet bedre utbetalinger per kilo levert av godt lammekjøtt. Fra lam som gjerne måtte ha kraftfôr på slutten for å nå opp til kvalitetskravene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge bondeorganisasjonene brøt. Men Venstre og KrF berget Listhaugs opplegg i Stortinget mot å legge på ramma med 250 millioner kroner.

Og jammen ble det enda større sprik i bondeinntekten mellom små og store, og jammen ble det mer overproduksjon.

Les hva som skjedde: Sylvi Listhaug utløser stor omfordeling i norske bygder

Med KrF på frifot

Dette kunne Sylvi Listhaug få til takket være støtte fra KrF og Venstre på Stortinget.

KrF er et uttalt landbruksvennlig parti. Landbruksvennlige politikere i Venstre blir internt balansert av mer liberalistiske krefter, og nå altså av et politisk giftermål med Frp og Høyre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

26. april starter årets jordbruksoppgjør som skal rette på det vonde og det gale, gjøre om økende sprik til tetting av gap mellom bønders og andre gruppers inntekt, bedre inntektsfordelingen internt i næringa og samtidig få bukt med overskuddsproduksjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan vil de fordums sentrumskameratene posisjonere seg?

Mye av resonnementene om det gjelder både Venstre og KrF. Men la oss se på KrF, som fortsatt er på frifot og faktisk på den avgjørende vippen i Stortinget.

Les også: De største fikk 32-doblet sine tilskudd fra statskassa

For eller imot de små?

KrFs landbrukspolitiske talsmann Steinar Reiten ser styrking av økonomien i små og mellomstore bruk som det viktigste nå, fire år etter at partiet sikret det motsatte.

Det er tilgivelse å få for dem som synder uten å ha visst det.

Men hva gjorde KrF da de kunne gjort om på 'feila fra i går'?

I Stortinget ble de store linjene i landbrukskpolitikken igjen kastet opp i lufta da de behandlet den blåblå regjeringens landbruksmelding som ble presentert i desember 2016.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mente der at flere av
produksjonstilskuddene bør differensieres for å ha virkning på strukturen i jordbruket, det vil si fordelingen mellom små, mellomstore og store bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De tre partiene slo i innstillingen fast at de ville styrke økonomien på små og
mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange
dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte.

Styrke små og mellomstore bruk er hva KrF sier de vil - også i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men bare tre partier støttet en slik tilbakefordeling fra Listhaugs vri, da Stortinget skulle stake ut veien. KrF og Venstre stemte ikke for det.

KrF med krav hit og dit

I andre sammenhenger, som i innstillingen til jordbruksoppgjøret i 2016, var KrF med på å slå fast at «fullgod utnyttelse av det norske jordbrukspotensialet gjør at man ikke kan drive god jordbrukspolitikk uten å styrke de mellomstore og små brukene, fordi det er der vi samlet sett har de store jordarealene.»

Så hva skjer nå i jordbruksoppgjøret?

Spørsmålet Senterpartiets Geir Pollestad stilte til statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime onsdag, om regjeringen i årets jordbruksavtale vil oppfylle stortingsflertallets beslutning, ble ikke besvart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kravet Pollestad viste til, som KrF var med på i behandlingen av landbruksmeldingen, var at «inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.»

Dette dreier seg ikke om den ekstremt store, interne fordelingsulikheten i jordbruksnæringa, men hele potten og dermed gjennomsnittsinntekten for alle bønder.

Men KrF (og såvisst Venstre også) har krav til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag også.

KrF vil ikke ha brudd mot regjeringen

NYTT BRUDD? Jordbrukets folk har sakket så mye lenger akterut i inntektsutvikling, at brudd og bondedemonstrasjoner som her i 2016, igjen kan skje. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
NYTT BRUDD? Jordbrukets folk har sakket så mye lenger akterut i inntektsutvikling, at brudd og bondedemonstrasjoner som her i 2016, igjen kan skje. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

KrF har i flere år - bak kulissene - presset bondeorganisasjonene til å godta den avtalen de måtte få med staten, en stat representert av Frp-landbruksministre.

Begrunnelsen har vært at det må til for å berge forhandlingsretten Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjedde for eksempel i 2015, da Listhaugs omfordeling ble sementert ved at Bondelaget, ifølge ABC Nyheters opplysninger, blant annet etter press fra de to partiene, valgte å underskrive på en avtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bonde- og småbrukarlaget brøt.

Og nå er KrF ute i samme ærend foran årets jordbruksoppgjør: At partene selv må komme til enighet. Stortinget må holde fingrene av fatet, også dersom deres egne forutsetninger for jordbrukets inntekter ikke blir overholdt.

– Blir det brudd, kan det komme til Stortinget. Legger man et løp der man stadig oftere kommer til brudd sånn at Stortinget skal avgjøre, undergraver man forhandlingsinstituttet, sa KrFs landbrukspolitiske talsmann Steinar Reiten 1. februar.

Omfordelingen til de små brukene overlater de også med dette i landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) hender.

KrF bidro til Frps gjennomslag i stordrifts-prioriteringen i norsk landbruk. Vil de i 2018 la Frp avgjøre jordbruksavtalen på egenhånd?

Les også: – Nå må ikke Venstre og KrF gjemme seg