Dette er nok et eksempel på at penger trumfer moral

Langrennssjef Vidar Løfshus t.v. på pressekonferanse på Beitostølen sammen med langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad og Administrasjons- og markedssjef Espen Bjervig t.h.
Langrennssjef Vidar Løfshus t.v. på pressekonferanse på Beitostølen sammen med langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad og Administrasjons- og markedssjef Espen Bjervig t.h. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er langt mellom liv og lære hos Norges Skiforbund, skriver Robin Mackenzie-Robinson.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Robin Mackenzie-Robinson
Jurist og CAS-ekspert.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Skiforbund er sertifisert av Antidoping Norge som et rent særforbund. Det innebærer at skiforbundet har forpliktet seg til å vise tydelige holdninger mot doping gjennom konkrete handlinger. Dette er glansbildet skiforbundet ønsker å «selge» utad til folket. Tirsdag fikk vi imidlertid vite om en konkret handling fra skiforbundet som de trolig ikke ønsket at allmennheten skulle få vite om. De krevde at sponsoren måtte bli hos dem, selv om det skulle oppstå nye norske dopingsaker med opptil to års utestengelse. Det er med andre ord langt mellom liv og lære hos skiforbundet.

Notges Skiforbund er ikke et «rent» særforbund. Det er et særforbund med to dopingsaker på CV-en. Dette er et forbund som selv med nye rutiner på plass krevde at sponsoren ikke skal kunne trekke seg ved visse typer dopingsaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal Antidoping Norge klare å beholde noen form for troverdighet rundt konseptet «rent særforbund» må sertifiseringen til skiforbundet tilbakekalles snarest. Hvis ikke er Antidoping Norge med på å glorifisere et særforbund som synes visse type dopingsaker er uproblematiske, og som ikke klarer å vise respekt eller ydmykhet overfor gjeldene antidopingregelverk. Kan virkelig Antidoping Norge sitte passivt på sidelinjen her? Hvordan kan aktøren som er ansvarlig for det nasjonale antidopingarbeidet la dette forbigå i stillhet? Vis at dere står for noe, Antidoping Norge!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så er det den store interessen blant flere norske næringslivsaktører for å sponse et særforbund hvor to av deres største stjerner i løpet av en kort tidsperiode ble tatt for doping. Denne interessen slutter ikke å overraske meg. Sett i lys av sakene skiforbundet har vært innblandet i, burde forbundet være noe av det minst ønskelige å sponse. Det motsatte virker å være tilfelle. Den enorme eksponeringen skiforbundet og deres utøvere får, må bety gode penger i kassen til sponsorene. Ellers hadde ikke interessen vært der. Dette er dessverre igjen nok et eksempel på at penger trumfer moral.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis at dere står for noe, Antidoping Norge!

Næringslivsgiganten Norgesgruppen vant som kjent kampen mot Coop om å være sponsor for skiforbundet. Torbjørn Johannson - styreleder i ASKO, som eies av Norgesgruppen, uttalte til VG 17. april at de ser annerledes på dopingsaker som for eksempel Johaug-saken hvor utøveren er helt uten skyld eller hvor det ikke er snakk om noe prestasjonsfremmende effekt. Det er fristende å spørre om hvilken planet Johannson har levd på de siste årene? For her trengs det noen presiseringer.

Det kreves skyld for at utøveren skal idømmes en utestengelse. Hadde ikke Johaug blitt ilagt skyld, hadde hun ikke blitt utestengt. Det følger av antidopingregelverket og det ble fastslått av domsutvalget, samt Idrettens voldgiftsrett (CAS). Enklere blir det egentlig ikke. At folk fortsatt ikke har fått med seg dette er smått utrolig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Johaug testet positivt for et anabolt steroid, et av de mest prestasjonsfremmende stoffene en utøver kan ta. På tidspunktet for prøvetakningen hadde imidlertid Johaug en så lav konsentrasjon av stoffet i kroppen at det ble lagt til grunn at det likevel ikke var prestasjonsfremmende. Følgelig kan det virke som om Johannson har rett i sin analyse om at Johaug ikke har fått noe urettmessig prestasjonsfremmende effekt.

Poenget er at samtidig som man tror på Johaug sin forklaring, kan man ikke nødvendigvis med 100 prosent sikkerhet utelukke et annet scenario.

Det er imidlertid ikke så enkelt. Dopingprøven representerer et «øyeblikksbilde». Prøven viser ikke nødvendigvis hvor mye av det ulovlige stoffet som var i kroppen i forkant av den aktuelle dopingprøven. Før Johaug avla den positive dopingprøven hadde det gått fire måneder siden hun avla en dopingprøve. I den forbindelse uttalte den tidligere lederen for Norges laboratorium for dopinganalyser, Peter J. Hemmersbach, noe interessant til Dagbladet den 18. oktober 2017:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da vi gjorde prøver, kom det ofte spørsmål fra de undersøkende (Antidoping Norge eller liknende) om vi kunne si noe om kvantiteten - altså hvor mye det ble funnet - og om mengden som er funnet samsvarer med utøver eller advokats forklaring. Det kan du gjøre ut ifra analysenes estimeringer, men du kan aldri utelukke andre scenarioer, forklarer professoren.

– Jeg leste at noen lurte på hvorfor det ikke går an å lage en dopingliste som skiller mellom krembruk og injeksjon. Og svaret på det er: Det kan vi ikke fordi en lav konsentrasjon i én urinprøve kan komme fra krembruk dagen før eller fra en injeksjon for tre-fire uker siden, sier Hemmersbach.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Johaug- og Sundbysaken er etter min mening et resultat av manglende kunnskap hos utøverne

Johaug sitt testresultat stemte overens med bruken av kremen. Hun oppga også at hun brukte medikamentet (salven) på skjemaet hun måtte fylle ut når hun avla dopingprøven. Alle har trodd på hennes forklaring. Poenget er at samtidig som man tror på Johaug sin forklaring, kan man ikke nødvendigvis med 100 prosent sikkerhet utelukke et annet scenario. Det gjør at Johannsons konstatering om at det ulovlige stoffet ikke har hatt noe prestasjonsfremmende effekt for Johaug, blir for enkel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Johaug- og Sundbysaken er etter min mening et resultat av manglende kunnskap hos utøverne, men også systemsvikt hos skiforbundet. Utøverne har måtte sone sin «straff» og må leve med dopingstemplet resten av karrieren. Ledelsen i forbundet derimot – den har blitt sittende. Ikke nok med det - Erik Røste ønsker å stille til gjenvalg som skipresident etter å ha sittet som president siden 2012. Røste er også innstilt som Norges kandidat som nytt styremedlem i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Røste har vært øverste sjef under perioden med dopingsakene. Han har også ved flere anledninger kommet med mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelser i media vedrørende antidoping. Finnes det ingen bedre egnet kandidat i ski-Norge?

Slik dagens situasjon er ville jeg ikke tatt i skiforbundet med ildtang hadde jeg vært en potensiell sponsor. Heldigvis for dem er jeg ingen sponsorkandidat. Jeg er kun en av få som fortsatt mener at en dopingsak, uavhengig av skyldgrad, ikke er en bagatell.

Robin Mackenzie-Robinson er jurist og CAS-ekspert. Han har skrevet masteroppgave om dopingreglementet, hvor han blant annet har vurdert flere avgjørelser fra Idrettens voldgiftsrett (CAS).