Meny

NATO-Jens pynter på historien til AUF-Jens

I 1985 var målet for AUF-lederen Jens Stoltenberg å melde Norge ut av NATO. I dag sier NATOs generalsekretær at han på den tiden følte seg trygg fordi USA ville redde Norge.

Under en tale ved Southern Methodist University i Dallas åpnet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg litt opp.

Den tidligere norske statsministeren startet med å fortelle forsamlingen – til godlynt latter – at han ikke hadde oppnådd sitt ønske om å bli matematikk- eller økonomiprofessor.

Noe senere kom han inn på oppveksten i Norge og hvor viktig NATOs artikkel 5 hadde vært for hans følelse av trygghet – ja, det er den om at et angrep på en alliansepartner, er et angrep på alle.

– Vi følte oss trygge fordi vi visste at hvis Norge ble angrepet, så ville NATO, de NATO-allierte og USA, komme oss til hjelp, sa Stoltenberg torsdag denne uken.

Men dette står tilsynelatende i motsetning til hans politiske virke på begynnelsen av 80-tallet. Da var Stoltenberg en lysende stjerne i AUF, en organisasjon som allerede i 1969 vedtok at Norge ensidig burde melde seg ut av NATO.

I 1985 lot han seg første gang velge til leder av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Lørdagen før valget – 23. februar – hadde Aftenposten et intervju med ham under tittelen «Ny AUF-topp: Norsk brudd med NATO vårt mål».

Når Aftenpostens journalist sier at «Du er ingen utpreget NATO-tilhenger», svarer den vordende AUF-lederen Jens Stoltenberg:

– Nei, det stemmer.

Og fortsetter:

– AUFs mål er å nedbygge blokkene og norsk utmeldelse av alliansen.

Endrer mening

Den senere NATO-sjefen da han i 1985 skulle bli leder av AUF for første gang. Faksimile: Aftenposten 23.02.1985

I NATOs presseavdeling viser de til Stoltenbergs biografi fra 2016 når ABC Nyheter ber om en kommentar.

«Du kan lese om det i kapittelet som heter "AUF-leder"», skriver Irina Navokova ved NATO-hovedkvarteret.

I boka – som kom ut i 2016 – velger Stoltenberg å utelate den første setningen av svaret. Han skriver at «Jeg løy ikke til journalisten fra Aftenposten, men jeg klarte likevel ikke å se ham rett i øynene».

I resten av kapittelet er hans kamp for å få endret AUFs syn på NATO-medlemskapet, som omtales. Det blir fremstilt som den enkeltsaken han som AUF-leder var mest uenig i:

«Å være imot norsk NATO-medlemskap var en del av AUFs identitet. Rundt leirbålene på Utøya hadde det i 15 år blitt sunget «Norge, Norge ut av NATO». Likevel var standpunktet helt feil».

På det neste AUF-landsmøtet to år senere vinner han frem med sitt syn. I boka konkluderer han med at organisasjonen nå igjen var for et norsk medlemskap i militæralliansen. Med 169 mot 125 stemmer hadde landsmøtet sløyfet kravet om ensidig utmeldelse.

Forslaget som Stoltenberg vant frem med er likevel ikke noen varm omfavnelse av alliansen:

«Imidlertid vil AUF arbeide for å få i gang en avspennings- og nedrustningsprosess i Europa, der norsk utmelding av NATO kan bli et viktig bidrag i en slik utvikling».

Krevde fotnoter

Og selv med et nytt NATO-standpunkt på trappene, var AUFerne ikke varme tilhengere av alliansen slik den fremsto på slutten av 80-tallet.

Dette var i en periode hvor Sovjetunionen åpnet noe opp med Gorbatsjov, og man i internt i NATO opplevde at flere land reserverte seg mot enkelte sider av USA og Ronald Reagans linje.

AUFs landsmøte i 1987 fant sted ikke lenge etter et NATO-toppmøte som hadde behandlet det amerikanske romvåpenprogrammet (SDI), og Arbeiderpartiregjeringen hadde ikke protestert i form av en fotnote som var formen den gangen.

– Det var stor skuffelse og stort sinne da forsvarsminister Johan Jørgen Holst kom hjem fra NATO-møtet i Skottland uten en ny fotnote, sa Stoltenberg under sin åpningstale i 1987.

Han betegnet det også som uholdbart av Regjeringen å påstå at det er å gå mot stjernekrigsprogrammet, når man i kommunikeet fra NATO-møtet erklærer «sterk støtte» til USAs utforskning av rom-og forsvarssystemer.

– Hele Regjeringen fortjener sterk kritikk i denne saken, framholdt Stoltenberg som daværende leder av AUF.

Populært