NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gleder seg over økte forsvarsbudsjetter hos de allierte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Stoltenberg tror over halvparten av de allierte vil nå NATOs pengemål
Minst 15 allierte ventes å nå NATOs mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024. Glasset er halvfullt, fastslår generalsekretær Jens Stoltenberg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er helt rimelig å kalle glasset halvfullt. Men det er halvfullt. Det er ikke fullt, sier Stoltenberg til NTB.
Han tegner et glass på skriveblokken sin for å illustrere. NATO er i ferd med å fylle på med mer penger enn før, forklarer han.
– Om det er halvfullt eller halvtomt, er jo avhengig av hvor du starter. Hvis du starter med noe som er tomt, og så kommer halvveis, da er det halvfullt. Det er noe helt annet hvis du hadde startet med et fullt glass og så vært halvveis, sier NATO-sjefen.
Pengebruken øker
NTB møter ham sammen med norsk og dansk presse i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Der er han i gang med de siste forberedelsene til alliansens forsvarsministermøte, som går av stabelen onsdag og torsdag.
Pengebruk blir sak nummer én på møtet, og Stoltenbergs ferske oversikt viser at utviklingen går i riktig retning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter mange år med kutt har budsjettene nå økt tre år på rad. Det har gitt de allierte i alt 46 milliarder dollar ekstra å bruke på forsvar.
I 2014 var det bare tre allierte som oppfylte NATOs pengemål, som er at hvert land skal bruke minst 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar. I år er det ventet at åtte allierte vil oppfylle målet.
Nasjonale planer
Innen 2024 ventes antallet å øke til minst 15 land, ifølge Stoltenbergs beregninger. Dermed vil over halvparten av NATOs 29 medlemsland ha nådd målet.
– Det er en god start, sier Stoltenberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBeregningene bygger på tall som landene selv har rapportert inn til NATO.
De allierte ble i fjor enige om å utarbeide nasjonale planer for pengebruken i årene som kommer, og det er det første settet med slike planer som nå er ferdige.
Les også: Trump: – Stoltenberg er min største fan
Artikkelen fortsetter under annonsenNorge går i feil retning
Ifølge Stoltenberg varierer innholdet i planene en god del fra land til land. Mens noen har lagt fram presise tall, har andre holdt seg til mer «muntlig» formulerte mål.
Norge er ikke i rute. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har tvert imot lagt fram tall som tyder på at utviklingen vil gå i feil retning de nærmeste årene.
BNP-andelen vil ifølge anslagene ligge på 1,56 prosent i 2018. Så vil den falle ned mot 1,5 prosent fram mot 2020 og deretter holde seg på rundt samme nivå.
Skulle Norge ha nådd 2 prosent i dag, ville det ha krevd en økning i forsvarsbudsjettet på nesten 16 milliarder kroner.
Frykter amerikansk misnøye
Foran møtet har det vært en viss spenning til hvordan amerikanerne vil reagere på tallene. Europeiske allierte har allerede begynt å forberede seg på en kraftsalve fra USAs forsvarsminister Jim Mattis.
Artikkelen fortsetter under annonsen
På et tilsvarende forsvarsministermøte i februar i fjor kom Mattis med et ultimatum til sine allierte. Europa må øke forsvarsbudsjettene innen året er omme, krevde han. Skjer ikke det, kan USA «moderere sine forpliktelser» til alliansen.
Budskapet fra Washington har vært at det er urettferdig overfor amerikanske skattebetalere at USA tar en så stor del av byrden i NATO.
USA er den uten sammenligning største bidragsyteren til alliansen og bruker omtrent 3,6 prosent av BNP på forsvar.
