Lundteigen: – EØS-avtalen ødelegger den norske modellen

EØS OG ARBEIDSLIV: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) mener EUs traktater er uforenelig med det sosialdemokratiske ønsket om en norsk eller nordisk modell. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
EØS OG ARBEIDSLIV: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) mener EUs traktater er uforenelig med det sosialdemokratiske ønsket om en norsk eller nordisk modell. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
– Stortinget kan ikke lenger korrigere markedet så omfattende som folk flest ber om. For det strider mot prinsippene i EØS-avtalen.

Det sier Senterpartiets tingmann Per Olaf Lundteigen til ABC Nyheter.

Nordiske sosialdemokrater jakter febrilsk på virkemidlene for å berge den nordiske samarbeidsmodellen i samfunnet, idet ulikhetene øker, sosial dumping er blitt et fenomen og andelen fagorganiserte i Norge har stupt til under 50 prosent.

Det var tema på årsmøtet til den nordiske arbeiderkongressen Samak tidligere denne uka, så vel som på tidligere årsmøter.

Senterpartiets arbeidslivspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen har sin forklaring på det han ser som forvitring:

– EØS-avtalen ødelegger den norske modellen.

Hullet i traktatene

Lundteigen trekker linjen tilbake til EU-kommisjonens mektige president fra 1985 til 1995, Jaques Delors.

– Delors og Gro Harlem Brundtland var et tospann bak EØS-avtalen, som ble gjeldende fra 1.1.1994, begynner han.

Så tar buskerudpolitikeren et sprang fram i tid, til et opphold han hadde i New York under FNs generalforsamling i 2017. Der møtte han forfatteren Robert Kuttner, som har utgitt boka «Debitors Prison».

– Kuttner fortalte om samtaler han hadde hatt med Delors. «Jeg lyktes med å skape en europeisk pengepolitikk, men ikke en europeisk sosial- eller økonomisk politikk», siterte forfatteren ifølge Lundteigen.

Mangler makt over markedet

– Hva betyr den selverkjennelsen? spør Sp-politikeren.

– Jo, at han greide å få til euroen, få til markedskreftenes fire friheter i EUs Maastrichttraktat, men ikke noen politisk union.

– Det betyr at EUs konstruksjon ikke har en politisk overbygning som gir folkevalgte makt til å korrigere markedskreftene, konkluderer han.

Og EUs lovverk for det indre marked er som kjent det Norge overtar gjennom EØS-avtalen.

EØS medfører for øvrig, ifølge direktør Ulf Sverdrup i Norsk utenrikspolitisk institutt, at Stortinget settes til side og regjeringen får mer makt med mindre kontroll fra de folkevalgte.

– Svekker tilliten til folkevalgte

– EU gjennomfører vitterlig korreksjoner av markedet, tenk bare på reaksjonene deres på Facebook og Google og demping av skyhøye takster på utenlandssamtaler per telefon?

– Ja, det er klare unntak. Men sammenlikner du EU med USA, så har jo USA et føderalt politisk organ med betydelig økonomisk makt til å gjøre vedtak om å korrigere situasjonen. Tilsvarende har ikke EU, svarer Lundteigen.

Han oppsummerer at den norske modellen ble utviklet under Venstre-mannen Gunnar Knudsen og videreført gjennom Arbeiderpartiets klasseforlik på 20-tallet. – Når Bondepartiet gjennom kriseforliket la til rette for Aps storhetsperiode fra 1935 til 1965, bygde det på at flertallet av de folkevalgte skulle kunne korrigere markedskreftene og innholdet i den private eiendomsretten, sier Lundteigen.

Nå har Norge levd med EØS-avtalen i 24 år.

– Konsekvensen av at Stortinget er bundet opp av Maastricht-traktaten, viser seg nå på flere og flere samfunnsområder. Stortinget kan ikke lenger korrigere markedet så omfattende som folk flest ber om, mener Lundteigen og legger til:

– For det strider mot prinsippene i EØS-avtalen. Det gjør at tilliten til folkevalgte svekkes. For det en lover i valgkampen, får en ikke gjennomført.

Les også:   Statsråd Mæland: - Bare sprøyt fra stortingspolitikere om EØS

Verst på arbeidsmarkedet

Ifølge Per Olaf Lundteigen ser man de negative utslagene av EØS tydeligst av alle steder i arbeidsmarkedspolitikken.

– Alle snakker om et trygt arbeidsliv. Men konsekvensen av fri tilgang av dyktige arbeidere fra Øst-Europa, fører til at maktforholdet i arbeidslivet endrer seg dramatisk til fordel for de som vil ha billig arbeidskraft.

– Eller ta boligpolitikken. Det er EØS som gjør at vi ikke lenger har en Husbank som kan medfinansiere boliger for vanlige folk. For det var et inngrep i markedet som ikke skulle skje.

– Videre undergraver EØS målet om full sysselsetting og norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er rein logikk, mener Sp-politikeren.

Les også: Europaministeren til Stortinget: – EØS har styrket arbeidstakernes rettigheter

– Norge kunne gjort det

– Det er jo konsekvensene av EØS-avtalen som skaper den store ideologiske krisa i Ap. Hele sosialdemokratiets ideologi bygger på folkevalgt korrigering av markedskreftene. Og den korrigeringa blir systematisk svekket på alle de viktige tingene, mener Per Olaf Lundteigen.

– De fagforeningsfolka som står nær grasrota, blir jo mer og mer frustrert over at en ikke lenger klarer å skape den tryggheta som en før fikk til, fortsetter han.

– Er løsningen for EU å bli en overnasjonal føderasjon med folkevalgt politisk styring på alle områder?

– Enten må de gå for Europas Forente Stater, eller så må de løse opp. Kreftene mot en overnasjonal stat er jo enorme. Dette kommer til å skape enorme rystelser.

– Du må gå fra fri arbeidsinnvandring, til regulert arbeidsinnvandring. Nasjonalstatene må få større ansvar for å korrigere markedskreftene innafor eget territorium. Norge kunne vi som ikke-medlem ha gjort det. Det er her debatten står, konkluderer Lundteigen.

Les også:   EØS-avtalen overkjørte tariffavtale, LO har vedtatt at det ikke skal skje

Hva sier Arbeiderpartiet?

Lundteigens kollega i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arild Grande (Ap), har et kort svar på utfordringen til Arbeiderpartiet:

– Fremfor å låse debatten til å handle om kun for eller mot EØS, jobber vi nå med å utforske handlingsrommet. Vi mener det er stort, og har hentet inn eksperter til å gi oss anbefalinger, kommenterer Grande til ABC Nyheter.

– Men det er også viktig at vi i større grad våger å utfordre dersom målene vi har for et trygt og anstendig arbeidsliv blir utfordret av internasjonale forpliktelser. Da vil vi være tydelige. Hensynet til arbeidstakernes trygghet er viktigst, legger Grande til.

Populært