Meny

Arbeiderpartiet, LO og EØS:

Jonas Gahr Støre beholder EØS-avtalens forrang i arbeidslivs-strider

EØS-LØFTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre sa onsdag til LO-kongressen at han vil sikre sterkere forrang for arbeidslivets konvensjoner framfor EØS-avtalen. Virkningen er uklar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
EØS-LØFTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre sa onsdag til LO-kongressen at han vil sikre sterkere forrang for arbeidslivets konvensjoner framfor EØS-avtalen. Virkningen er uklar. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Jonas Gahr Støre vil ikke som statsminister kreve fjerning av bestemmelsene i EØS-avtalen om at EUs lover skal ha forrang i konflikt med norske regler eller internasjonale avtaler Norge har inngått.

– Nei. Jeg vil ikke reforhandle disse bestemmelsene i EØS-avtalen.

Det sier Ap-leder Jonas Gahr Støre på spørsmål fra ABC Nyheter om han vil reforhandle EØS-avtalens bestemmelser om at EØS-reglene har forrang foran norske i tilfelle konflikt.

Det kom fram på en pressekonferanse like etter at han lanserte et nytt grep i den opphetede debatten i LO om sosial dumping kan forhindres innenfor EØS-avtalen.

Sammen med LOs juridiske kontor har Arbeiderpartiet utarbeidet et forslag som skal sikre ro om EØS-avtalen på LO-kongressen, som i morgen trolig vil godta EØS-avtalens fortsatte rolle i norsk arbeidsliv.

Varselet Støre kom med i sin tale til kongressen onsdag, er at «sentrale ILO-konvensjoner» skal tas inn i den norske menneskerettsloven. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon.

Usikker virkning

Dette er et svar på bestemmelser i EØS-avtalen om at EUs lover, kjennetegnet med fri flyt av kapital, mennesker, tjenester og varer, skal ha forrang  hvis de kommer i konflikt med norske regler eller internasjonale avtaler Norge ellers er bundet av.

Den praktiske virkningen er diskuterbar. ABC Nyheter har tidligere referert bestemmelsene i EØS-avtalen om deres forrang.

Fra før har norsk Høyesterett i den såkalte Holship-saken allerede punktert betydningen av en ILO-konvensjon i det brutale møtet med EØS-retten.

«Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter
EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.», heter det i artikkel 124 i Høyesteretts dom.

Høyesterett var splittet. Hadde mindretallet vunnet fram og fagbevegelsen vunnet fram, kunne arbeidsgiverne anket til høyeste instans for Norge:

EFTA-domstolen i Luxembourg.

Det har NHO allerede gjort i en annen sak, Høyesteretts dom om at utenlandske verftsarbeidere skal ha samme godtgjøring som norske ved norske skipsverft, er anket til EFTA-domstolen.

Les også:  Jonas Gahr Støre vil dele fengselscelle med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Norge folkerettslig bundet

– Den paragrafen forutsetter at vår lovgivning er i overnsstemmelse med EUs. Det er den jo på mange områder, sier Støre om at han vil beholde forrangs-bestemmelsene i EØS-avtalen.

Fortsatt er Norge altså folkerettslig bundet av EØS-avtalens forrang.

EØS-avtalen forutsetter at norsk lov skal være i overensstemmelse med den. Vil Norge påberope seg en ILO-konvensjon i en konkret strid, er det ikke opp til nasjonale myndigheter eller Høyesterett, men i siste instans EFTA-domstolen å avgjøre.

Les vurderingen fra LOs juridiske kontor om utspillet.

Annonse
Populært