Femi-finalen: Ringnes-arving samler topper til prat om feminisme

Det er duskregn på Vippetangen 11. mai i år. På to paller er det montert et skilt. Det står «The Future» og pil inn hoveddøren til Vippa, Oslos hippe møteplass.

Fra boder selges det kaffe og frokost. Gruppen Moddi spiller myke sanger om livet. Så åpner Katapult Future Fest. Først opp på scenen: Isabelle Ringnes.

Skuldrene er bare og håret er blondt. Antrekket er sort, bortsett fra skjørtet, som glitrer som en discokule. Hun snakker med perfekt amerikansk aksent. Hun bergtar salen. Hun sier de riktige ordene, kan språket. Teknologioptimismens evangelium.

If you want to go fast, go alone. If you want to go far, go together.

Salen smiler. Det blir en bra dag. Det blir en konferanse som det snakkes om i Europa i månedene etterpå.

– Om 20 år er alt blitt sømløst

Ethvert middagsselskap kan spoleres av en diskusjon om fremtiden.

Mange frykter den vil treffe oss som en skypumpe i fri utfoldelse, ribbe oss for jobber, rane oss for alt som er gøy, gjøre rike fattige og begrave gamle helter.

Andre mener fremtidens teknologi og nye organisasjoner vil løse gamle samfunnsproblemer, lede oss inn i en bedre verden, utrydde fattigdom og skape nye helter.

For Ringnes er troen på at ny teknologi skal løse grunnleggende samfunnsproblemer blitt et levebrød.

– Om 20 år er alt blitt sømløst. Ting vi aktivt gjør idag blir gjort automatisk. Fra det hverdagslige, til det mer komplekse. Vi kommer til å le av at vi pleide å skrive på tastatur, eller med penn. At vi kjørte bil! Handlet. Brukte kontanter. At vi måtte finne ut hvordan vi skulle google ting, slik vi i dag ler av hvordan vi måtte slå opp alt i leksikon. Legepraksis slik den er i dag vil vi se tilbake på som ren heksekraft, sier Ringnes, når vi møter henne på Sentralen i Oslo, tre måneder etter Katapult Future Fest.

– Ingen motforestillinger?

– Å være skeptisk til teknologi er også en viktig del av oss. Jeg leste nylig i The Atlantic om hvordan generasjonen etter meg - generasjon I - i dag lever et annerledes sosialt liv, på grunn av mobiltelefonen. De er mindre med venner, fester mindre og er mer sammen med familien. Samtidig er de egentlig aldri sammen med noen. Og dette er direkte korrelert til depresjon og økte selvmordsrater.

Mellom tommelen og pekefingeren, under huden, sitter en liten pinne, på litt over en centimeter. Det er en liten databrikke. Med en smarttelefon kan man sveipe over og få opp Linkedinprofilen hennes, i fremtiden kan hun kanskje betale med den.

– Blir livet annerledes med digital piercing?

– Overhodet ikke. Det er mest en gimmick, ler hun.

Kort fortalt er det tre store hendelser som har tatt henne til der hun er i dag. Oppbyggingen av TENK, et tech-nettverk for kvinner, som hun har etablert sammen med Camilla Bjørn. Initiativet Jenter Koder. Og et ti uker langt opphold på Singularity University. Med dette er hun blitt en stjerne blant teknologioptimister og en ettertraktet foredragsholder.

Et foredrag kan koste 20.000 kroner.

– I begynnelsen var det vanskelig å be om penger. Jeg var usikker på om det var riktig å ta betalt. Men etter hvert er det blitt naturlig. Jeg har kompetanse som er ettertraktet og leverer. Det er ingen grunn til at jeg skal løpe rundt og jobbe gratis.

Les også: Hippie-bussen er tilbake - nå er den elektrisk

Lærte å filtrere bort det negative

Fremtiden er uforutsigbar, slik den var for Ringnes i begynnelsen av 20-årene. Hun begynte som sommervikar i VG Rampelys, men avsluttet sommeren 2011 som en av mange journalister som måtte dekke Utøya.

– Den sommeren ble alle satt på Utøya-dekningen. Jeg skrev blant annet saker om ungdommer som var gått bort. Det var krevende og sterkt, sier Ringnes.

Jobben var etterfulgt av en kort kjendiskarriere i VGTV-serien «Oslo Girls»:

– Jeg lærte meg å filtrere ut en del av det negative jeg leser på nett om meg selv. Og ikke minst så lærte jeg at man ikke skal ta seg selv så høytidelig. Så var jeg med på «Oslo Girls» da, so what, ingen døde.

Senere fulgte traineestilling i Schibsted og studier i medieledelse i New York, en mastergrad avlevert med toppkarakter. Det var i New York at hun ble forført av teknologi.

– Jeg falt pladask. Jeg fant min greie. Lyttet til podkaster om teknologi fra morgen til kveld og lærte meg så mye jeg kunne om internett, teknologi og digitalisering.

Les også: 39 selskaper svartelistet av Oslo kommune

Valgte rampelyset

Vi møter henne på gründerhuset Sentralen, det er en slags base, selv om de fleste turene hit er mellomlandinger, før hun flyr videre. Hun trives med å befinne seg på et nytt sted hver dag. Denne uken har hun deltatt på Arendalsuka den ene dagen, hatt møter i Oslo den andre og arrangert kodeleir den tredje.

På Sentralen sliter vi med å finne et egnet sted å sitte. Ringnes setter øynene i et stort møterom med åpen dør, hvor en middelaldrende mann er opptatt med å montere en TV. Etter en lettere pinlig dialog på et minutt har Ringnes kastet ut mannen fra møterommet som hun ikke har booket. Hun sprer sakene sine ut over bordet: En boks med sukkerfri Red Bull, en eske snus og en iPhone med rosa deksel. Toppen hun har på i dag er signalgul, det blonde håret har fått en rosa stripe og i ørene henger små kunstverk fra kvinner hun ble kjent med i Masai Mara i Afrika.

Hun har valgt rampelyset, men kunne valgt det motsatte. Det er ingen hemmelighet at hun er oppvokst i et hjem med møbler, som datter av eiendomskongen Christian Ringnes.

– Jeg har utrolig stor respekt for det min far har skapt, men det er ikke relevant for det jeg driver med. Ingenting av min virksomhet er relatert til hans.

Men faren representerer noe hun selv dyrker.

– Han har fremstått som eksentrisk utad, og det jeg liker er at det er ekte, genuint og gjennomført. Han har turt å være denne personen, noe som er modig i et land der mange ikke liker sånt. Jeg er ikke så opptatt av hvem du er, jeg har venner fra alle samfunnslag og alle deler av landet. Jeg er opptatt av at du er deg selv.

Det motsatte er rett frem farlig.

– Du kan ikke leve livet for andre enn deg selv. Mennesker som sensurerer seg selv og lever etter andres forventninger blir dypt ulykkelige, det er jeg helt overbevist om.

Hun ble sendt på Oslo Montessoriskole og innrømmer at det var med å forme henne.

– Det er en kreativ skole. Du lærer deg å tenke originalt. På godt og vondt.

– Mange med samme familiebakgrunn som deg velger en anonym tilværelse og ønsker å leve tilbaketrukket. Hvorfor velger du annerledes?

– Jeg kan forstå at mange ikke ønsker å tre ut av de anonymes verden bare fordi de har en priviligert bakgrunn. Og det er ubehagelig å kjenne på at man skal bli kritisert av folk man ikke kjenner, at ukjente er sjalu og i enkelte tilfeller falske fordi du har en rik mor eller far. Et anonymt liv er gull verdt, utvilsomt. Jeg går min vei, og blir jeg kjent så får det være for hva jeg gjør og ikke for hva foreldrene mine har gjort. Det er forøvrig vanskelig å ikke være synlig når man brenner mye for en sak, slik jeg gjør.

– Hva brenner du for?

– Teknologi som et verktøy for å gjøre verden til et bedre sted. Et mer demokratisert sted, der verdens ressurser er billigere og mer tilgjengelig for alle. Der verdens innbyggere lever som ett og diskriminering på bakgrunn av alder, kjønn, bakgrunn, etnisitet hører til fortiden.

Og hvor det er plass til mennesker med relativt sære vaner.

– Jeg er ofte så overlykkelig og takknemlig for livet og vennene mine at jeg bare må danse. En gang i uken står jeg hjemme, midt på natten i stuen i flere timer og danser alene med øretelefoner på hodet.

Om dette ikke er sært nok, kan et måltid med Ringnes fortone seg minst like underlig.

Investor Christian Ringnes sammen med datteren Isabelle Ringnes under åpningen av Freias nyeoppussede butikk på Karl Johan i 2010. Foto: Kyrre Lien / Scanpix

– Min favorittmat er det ingen andre spiser. Jeg er for eksempel veldig glad i tang. Og spiser ekstremt mye grønnsaker. Om det er skalldyr på menyen så spiser jeg gjerne gjellene og alt det andre ikke rører.

Les også: DNB: - At markedet flommer over av olje er en myte

– Mye kjønnsdiskriminering i næringslivet

Ringnes er en av lederne i kampanjen #HunSpanderer, som lanseres stort denne uken. Hun Spanderer er en frivillig organisasjon, og med på laget er mange av de store, som NHO, DNB og Statkraft. På listen over glade ambassadører finner vi blant andre Gro Harlem Brundtland, Monica Mæland, Rune Bjerke, Carl Erik Krefting og Jan Grønbech.

– Det eksisterer dessverre mye ubevisst kjønnsdiskriminering i næringslivet. Det er ord og handlinger som hver for seg kan være uskyldige, men som til sammen er toneangivende for det samfunnet vi skaper. Vår hensikt er ikke å rette en pekefinger, men invitere toppene i næringslivet til å snakke om temaet.

Vi tror vi vurderer mennesker likt. At vi er blinde for kjønn. Men, påpeker Ringnes, all forskning viser det motsatte.

– Et eksempel er Hans og Hanna-studien, som først ble gjort i USA, men som i 2015 ble gjennomført av Agenda og Markedshøyskolen i Oslo. Norske studenter ble presentert for et case, en toppleder. Halve gruppen fikk høre om topplederen Hanna, den andre halve fikk høre om topplederen Hans. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans og syntes Hanna var enn dårligere leder en Hans, til tross for at beskrivelsene var identiske.

Ringnes snakker som en foss og gjengir casene med nesten fotografisk minne.

– Det er også en studie fra Harvard, der et panel av investorer ble vist en video om en entreprenør. Halve gruppen får se en video med en mannlig bakgrunnsstemme, andre halve får se en identisk video, bare med en kvinnelig bakgrunnsstemme. 68 prosent av investorene ville investere i caset som ble presentert av en mann. Bare 32 prosent ville investere i det som ble presentert av en kvinne.

– Vi tar ubevisste slutninger basert på kjønn som dessverre ofte er i kvinners disfavør. Første skritt på veien er å anerkjenne at dette skjer.

– Vi beskriver deg som vi ser deg. Vi ville ikke gitt de samme beskrivelsene om en mann. Er dette intervjuet diskriminerende?

– Likestilling handler ikke om at alle skal bli like, det handler tvert i mot om at vi skal lovprise ulikheter, men fremme likebehandling. Kvinner skal få lov å være kvinner og folk må få lov å være den de er. Men vi må begynne å akseptere ulikheter og ikke stigmatisere dem. Intervjuer med næringslivstopper kan helt klart være en arena for diskriminering, dersom man dyrker de klassiske stereotyper.

– Hvordan passerer de nakne kvinnekroppene i Ekebergparken debatten om likebehandling?

– Jeg har mine prosjekter, min far har sine. Vi har hatt mange diskusjoner om disse temaene. Men akkurat på dette området er det jo en viss likestilling, det mangler vel ikke eksempler fra kunsthistorien på dyrking av mannskroppen.

Ringnes er bevisst på hva hun har på seg. Og hun nekter å gå inn i en konform drakt.

– Grunnen til at jeg kler meg feminint er fordi jeg ønsker å være meg. Noen ganger står jeg og snakker til en forsamling på 600 menn, som alle ser på meg med det jeg føler, som liten og blond, er et skeptisk blikk. Men da tenker jeg, pokker heller, jeg står i det. Et tidlig råd jeg fikk av en lærer var å klippe håret, kanskje farge det brunt, bruke briller. Det provoserte meg.

– Kvinner knuser menn innen høyere utdanning i Norge. Likevel blir de nesten aldri toppsjefer. Hvor stort ansvar har kvinner selv for at de ikke satser på lederkarrierer?

– Mange vil nok si at kvinner skal være mer «på», men det finnes masse forskning som viser at dette ikke nødvendigvis løser alle problemer. Blant annet viser forskning fra McKinsey at kvinner som forhandler om lønn på lik bakgrunn som menn, lykkes langt sjeldnere.

Hun forteller åpent om sin egen jakt på en mann. Hun har vært på mange dater der hennes ambisjoner er et tema.

– Mange menn mister interessen når de hører om hva jeg brenner for og hvilke mål jeg har satt meg, særlig i forhold til likestilling og feminisme. Det er trist, men kanskje akkurat passe provoserende til at det gir meg ekstra gass til å fortsette arbeidet.

Denne uken har Isabelle Ringnes ledet paneldebatter med noen av næringslivets mest sentrale personer - om likebehandling. Foto: Eivind Yggeseth

Les også: - Da kommer den første rentehevingen

Ordknapp om egen formue

Skal du stoppe snakketøyet på Isabelle Ringnes, er det bare å begynne å snakke om penger. Det er ikke til å komme bort fra at hun eier drøyt 30 prosent av selskapet Ringnes Holding, som for 2016 har en bokført egenkapital på over 1,4 milliarder kroner. Nærværet, intensiteten og engasjementet er borte, når vi nevner Ringnes Holding.

– Et hyggelig plussresultat på 290 millioner kroner i 2016. Din kommentar?

– Det er noe jeg ikke egentlig har et forhold til, men det er hyggelig å se at min far holder koken og lykkes.

– Du omgir deg med gründere, med bunnløs kapitaltørste. Føler du ikke et press?

– Jeg er ikke investor.

Hun bedyrer at hun betaler sin skatt med glede og debatten om formueskatten følger hun kun fra sidelinjen.

Det er helt andre ting som får henne til å danse på bordet, midt på natten.

– Min drøm er å positivt påvirke flest mulig mennesker i løpet av mitt liv. Det er positiv avkastning og det skal jeg holde på med til jeg dør.

Les også:

Nordmenns framtidstro tilbake på nivået før oljeprisfallet

Pensjonister kan tape hundretusener med Ap-modell

Analytikere venter beste lakseresultat noensinne

Slik investerer Nesbø 100 millioner kroner

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen