Pensjonister kan tape hundretusener med Ap-modell

Det viser ferske beregninger fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Kort oppsummert risikerer pensjonister å tape penger hvis reallønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosent, en vekst som i dag vil gi om lag samme utslag for pensjonistene med Aps forslag og dagens system.

Hvor mye pensjonistene eventuelt vil tape, kommer an på hvor mye høyere reallønnsveksten blir.

– Min bekymring er at hvis vi nå får en brukbar utvikling i økonomien fremover, vil pensjonistene stå igjen på perrongen når dette skal fordeles, sier Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten til NTB om Ap-forslaget.

Les også: Rapport: Å vente med å gå av med pensjon gir samfunnet milliardgevinst

Over en halv million

Svein Flåtten (H) Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Tallene viser blant annet disse utslagene:

* Ved en reallønnsvekst på 2,5 prosent i året vil en pensjonist som er så heldig å fylle 100 år, tape 518.000 kroner med Aps modell. 100-åringen vil tape 126.000 kroner totalt hvis lønnsveksten blir 1,75 prosent.

* En pensjonist som blir 90 år, vil tape 272.000 kroner hvis lønnsveksten blir 2,5 prosent og 65.000 ved 1,75 prosents lønnsvekst.

* Ved en lønnsvekst på 2,5 prosent vil en pensjonist som faller fra ved 75 års alder, ha tapt 39.000 kroner. Hvis lønnsveksten er 1,75 prosent, vil tapet være 9.000 kroner.

Grunnlaget i beregningen er en alderspensjonist født i 1963 som går av ved fylte 67 år, har en gjennomsnittlig årslønn på 528.500 kroner og 40 års opptjening.

Les også: For tredje året på rad får pensjonister flest mindre å rutte med

– Har tapt kjøpekraft

Hensikten med Ap-forslaget er at pensjonister ikke skal tape kjøpekraft i år med svak reallønnsvekst, slik de nå har gjort tre år på rad.

Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen viser til at 161.000 pensjonister har fått redusert sin pensjon hvert år siden 2014. Ifølge regjeringens egne beregninger ville en pensjonist med 300.000 i inntekt fått om lag 7.500 kroner mer i perioden med Aps foreslåtte opplegg, forklarer hun.

– Målet med å erstatte dagens ordning med en årlig regulering med snitt av forventet lønns- og prisvekst er å unngå at pensjonistene går i minus i år hvor lønnstakerne går svakt i pluss, sier Marthinsen til NTB.

Hun beskriver pensjonistenes tapte kjøpekraft de siste tre årene som urimelig.

Les også: Halvparten av pensjonistene jobbet fram til pensjon

Etterlyser forklaring

Men Flåtten ber Ap forklare konsekvensene av sitt forslag bedre – både for at andre partier skal kunne ta stilling til det, og for at pensjonistene skal få klarhet. Han er skeptisk til å forlate dagens ordning.

– Den har vært gunstig for pensjonistene i gode år. Det Ap foreslår, vil være bedre for pensjonistene i dårligere år, men så vet vi jo at prognosene går på at lønnsveksten blir bedre og tidene bedre etter hvert, sier han.

– Med Aps system må man gjøre noen anslag på forhånd. Hvis man bommer med de anslagene på én pensjon, kan man ikke gjøre det om igjen. Da vil pensjonen løpe. Du kan risikere at du da egentlig betaler inn mer enn det du får tilbake, fremholder Flåtten.

Les også: Unge er bekymret for egen pensjon