Nyfødt barn levde sine 910 første dager i asylmottak

Ferske tall ABC Nyheter har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at nøyaktig 700 barn er blitt født på norske asylmottak siden 2015.

Denne gruppen nyfødte har bodd i gjennomsnitt 279 dager i mottak.

259, eller 37 prosent av barna som er født etter 2015, bodde fortsatt på asylmottak ved utgangen av juni i 2017. For dem som fortsatt bor i mottak så er gjennomsnittlig botid 366 dager.

De som er bosatt bodde i gjennomsnitt 250 dager i mottak

For de som av en annen grunn ikke lenger bor i mottak, var den gjennomsnittlige botiden i mottak 223 dager.

Redd Barna reagerer på tallene

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, mener altfor mange barn bor for lenge på asylmottak.

– Mottak er ment som et midlertidig botilbud. Lang oppholdstid på mottak er en påkjenning for både barn og voksne. Særlig utfordrende er det for barn og unge, som kan oppleve at store deler av barndommen tilbringes på et asylmottak, sier Skybak til ABC Nyheter.

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hun sier Redd Barna ønsker mer kunnskap og ser behov for en kartlegging.

– Vi vet at det å vokse opp i usikkerhet og midlertidighet med foreldre i en krevende livssituasjon ikke er bra, og kan i noen tilfeller gå ut over omsorgsevnen. På sentraliserte mottak bor man trangt, hverdagen er preget av isolasjon og passivitet. Dette er negative faktorer i et barns liv, sier Skybak og understreker at det er særlig de minste barna som er sårbare for en urolig mottakstilværelse.

Les også: Slik har de utsendte asylbarna det nå

Mener alle barn må få barnehageplass

Skybak etterlyser politiske grep for å bedre hverdagen for barn som vokser opp i mottak.

– Det å være er omgitt av mange voksne i en svært vanskelig situasjon er ikke gunstig. Hvilke vilkår barn i mottak lever under har stor betydning for livet her og nå og for barnets fremtid. Derfor mener vi at alle barn fra ett til fem år må få gå i barnehage. Det vil bidra til en normalisering av hverdagen, sier hun.

Foreldrenes usikre situasjon, og venting på svar på asylsøknaden innebærer store psykiske belastninger for foreldre og barn, understreker seksjonslederen.

– Mangel på meningsfullt innhold i hverdagen, dårlige boforhold og en trang økonomi gjør det vanskelig å være gode foreldre. Det er derfor viktig at vi retter fokus mot de minste barna. Blant annet er det behov for styrking av barnefaglig kompetanse på mottakene når det gjelder de minste barna og enda mer prioritering av tiltak for familier med små barn. Når livssituasjonen er vanskelig kan omsorgsevnen være varierende og det er behov for tiltak som ivaretar de minste barna.

Les også: Regjeringen åpner for å kunne internere asylbarn på ubestemt tid

Mottaksleder: – Ikke gunstig

Marte Aasen er leder på Bjørnebekk asylmottak. Mottaket ble nylig lagd ned, men de har hatt flere barnefamilier på mottaket.

Mottaksleder Marte Aasen på Bjørnebekk asylmottak. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Det er ikke gunstig for verken barn eller voksne å bo mange år på et mottak, det har noe med livssituasjon og livskvalitet. Det er klart det blir trangt fordi det har vært mange beboere på mottaket. Vi har prøvd å skjerme familier med barn, og hatt de i et eget hus, sier Aasen til ABC Nyheter.

Mottaket har hatt samarbeid med organisasjonene Redd Barna, Røde Kors og Mennesket i Fokus for å gi beboerne et best mulig tilbud.

– Barna kan bli påvirket av sine foreldres helsetilstand, forklarer mottakslederen og sier ventetiden i mottak burde vært kortet ned.

Les også: Frp-politiker vil ha lukkede mottak for asylbarn

UDI: – Vi legger til rette for nyfødte

– Vi legger til rette for at nyfødte og foreldre skal få et best mulig opphold på mottakene, skriver kommunikasjonsrådgiver i Utlendingsdirektoratet, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, i en epost til ABC Nyheter.

– Ved fødsler gis det beskjed til helsestasjonen i mottakskommunene/bydelene, men for øvrig er det ingen spesiell behandling fra vår side dersom det ikke skulle oppstå særlige behov, eksempelvis omsorgssvikt. Da ivaretas det gjennom sektoransvaret, det vil si at barnevernet eller andre instanser kobles inn. Vi skal også legge til rette for at barn, fra det er fylt to år, skal få tilbud om gratis kjernetid i barnehage, forklarer han.

Alle asylsøkende barn i mottak mellom 4-5 år skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene, opplyser Stakset-Gundersen.

– Det gis tilskudd til kommunene for plass i barnehage for asylsøkende barn i alderen fire og fem år. Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling og kostpenger. Tilskuddet blir administrert av UDI, og gjelder for alle godkjente barnehager.

– Vi skal også legge til rette for at barn, fra det er fylt to år, skal få tilbud om gratis kjernetid. Men dette er altså avhengig av den enkeltes vertskommunens kapasitet.

Les også: Erdogans klappjakt gir Norge ny gruppe asylsøkere

Les også: Nektet å la barnefamilie gå uten tilsyn i svensk lekebutikk