Derya Incedursun (t.v.) i Nordea, Silje Sandmæl i DNB og Thea Olsen i Danske Bank gir sine beste tips til nordmenn som går en tyngre økonomisk hverdag i møte. Foto: Nordea/DNB/Danske Bank
Ekspertenes beste tips: Dette er de økonomiske grepene du må gjøre nå
To år med pandemi er erstattet med fullskala krig i Europa og prisene på alt fra mat, drivstoff, strøm og renta er alle på vei opp. Dette er forbrukerøkonomenes beste råd for å stå best mulig skodd i den økonomiske stormen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Enten man har vært blant de heldige som fikk mer å rutte med i hverdagen under pandemien, eller er blant de som ble permittert og så livsgrunnlaget forvitre i to år, så er det nye tider nå. I tiden fremover skal prisene opp. Da gjelder det å omkalibrere økonomien.
ABC Nyheter har hørt med forbrukerøkonomene Thea Olsen i Danske Bank, Derya Incedursun i Nordea og Silje Sandmæl i DNB om deres beste tips til hvilke grep norske forbrukere nå bør gjøre for å få kontrollen på egen økonomi.
Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske Bank og advarer nordmenn om at det vil bli trangere tider økonomisk fremover. Foto: Danske Bank/Sturlason
– Nordmenn har spart 200 milliarder kroner mer under pandemien. Så mange har mye på bok og er godt rustet for å håndtere denne situasjonen. Men dette vet vi er skeivt fordelt, forteller forbrukerøkonom Thea Olsen. Hun påpeker at pandemien har rammet nordmenn forskjellig, og det er derfor ingen tvil om at flere har, og vil komme til å fremover få det tøft økonomisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Spesielt hardt vil det ramme de som allerede har økonomiske problemer, de som har opplevd permitteringer, eller mistet jobbene sine som følge av pandemien. De har trolig ikke fått opparbeidet seg den bufferen som mange andre nordmenn har. De vil få det trangere økonomisk, sier hun.
Ikke fortreng problemene
Om den økonomiske strikken allerede er tøylet til bristepunktet så vil det viktigste du kan gjøre er å agere.
– Har du fått betalingsproblemer, må du gjøre noe nå. Ta kontakt med kreditorene dine, fortell at du har økonomiske problemer og forklar hvorfor. Ikke fortreng problemene og håp at de forsvinner av seg selv, det kan koste deg dyrt. Ta kontakt med kreditorene du skylder penger og forsøk å finne frem til en løsning. Spør om betalingsutsettelse, eller om det er mulig å dele opp regningene i mindre deler, tipser Derya Incedursun i Nordea.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Deryas konkrete innsparingstips
- Det er mye å spare på å planlegge matinnkjøpene dine. Det lønner seg både i kroner og tid å gå på butikken 2 ganger i uken fremfor 5.
- Reduser unødvendige utgifter og se hva du er avhengig av for å opprettholde minimum levestandard og hva du kan kutte ned på eller fjerne helt. Dyre uvaner kan gjøre store utslag i økonomien. Du kan spare mange tusen kroner med en streng innstramning.
- Vurder om du skal klippe kredittkortene dine i to, eller oppbevar disse et annet sted enn i lommeboken. Da slipper du å friste deg selv til å dra dette kortet, når du egentlig ikke har råd.
- Selg ting du ikke trenger, for eksempel på Finn.no. Er det noe du absolutt trenger, kan du kjøpe dette brukt istedenfor nytt. Godt for miljøet og ikke minst lommeboka.
- Abonnementer – slik som avis og TV-abonnementer – du ikke får bruk for bør fryses, hvis det er mulig. Disse kan startes igjen til du er på bena igjen.
- Har du mulighet til å jobbe ekstra og tjene litt overtidspenger, kan dette hjelpe på økonomien. Er det krise, be om forskudd på lønn.
Få oversikt
Ekspertene er enige i at første bud er å få oversikt over forbruket.
Derya Incedursun er forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea
– Det er viktig å være oppmerksom på hva du bruker penger på. Gå gjennom forbruket ditt i nett- eller mobilbanken, og lag deg en oversikt over pengebruken din de siste seks til tolv måneder. Det vil bli lettere å kutte unødvendig forbruk, samt gjøre deg mer bevisst før du drar kortet. Det er også lurt å lage et budsjett. Det gir deg både god oversikt over forbruket ditt og kontroll på pengestrømmen, sier Incedursun.
– Har du allerede et budsjett bør du oppdatere budsjettet med nåværende priser. Jeg mener det er fornuftig å allerede ta høyde for at det fremover vil komme flere renteøkninger, og at prisene på mat, strøm og drivstoff vil ligge på et høyere nivå enn det du normalt er vant med. Sett deg godt inn i hvilket utfall dette vil ha for din privatøkonomi, og oppdater budsjettet ditt, påpeker Olsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor mange kan det å sette opp et budsjett, fremstå som en overveldende oppgave, men ifølge forbrukerøkonomene trenger ikke det være tilfellet.
– Et budsjett kan være svært enkelt. Finn ut hva pengene dine brukes på, altså utgiftene dine, og trekk dette fra inntekten din. Er du usikker på hva du har i utgifter kan du enkelt finne ut dette i nettbanken, sier hun og tipser om at forbruksforskningsinstituttet Sifo har gode referansebudsjett man kan bruke til å se hva som bør med i budsjettet.
Artikkelen fortsetter under annonsenØkonomisk vårrengjøring
– Ta en skikkelig vårrengjøring! Gå gjennom økonomien din for å se om det er noen utgifter som kan skrelles bort. Start med avtalene dine, se om du kan få en bedre deal på forsikring, strøm, telefon og boliglånsrenta, anbefaler Silje Sandmæl, kjent fra «Luksusfellen» og «I lomma på Silje».
– For de som ikke har mulighet til å kutte mer i utgifter, kan økte inntekter være en nødløsning. Det er mulig å jobbe hjemme hos folk for 6000 kroner per familie skattefritt i året, påpeker Sandmæl og fremhever at slike jobber kan være alt fra hagearbeid, barnevakt, lufte hunder osv.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Har du noe å leie ut som for eksempel bil, båt, gressklipper, dykkerutstyr, telt, sykkel, motorsag og så videre kan du gjøre det for 10.000 koner skattefritt. Eller hvis det er noe du kan selge kan det hjelpe for å få litt pusterom i økonomien, fastholder hun.
Oslo 20181121. Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i programmet Luksusfellen på TV3. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kan spare tusenlapper på renta
En undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag av BN-bank og Finansiell Helse fra august i fjor viser at nesten 60 prosent av nordmenn er bekymret for sin personlige økonomi. Det var før strøm-, matvare- og drivstoffprisene gikk i taket. I tiden fremover er det også ventet at boliglånsrenta vil doble seg i løpet av de neste årene. Her er det mulighet for å spare store penger for den oppmerksomme bankkunde.
– Gjør en vurdering av egne bankbetingelser. Undersøk om du har konkurransedyktige vilkår. Sammenlign din rente med renten du kunne fått i andre banker. Forhandling av rente vil kunne føre til at du sparer flere tusenlapper i måneden om du får forhandlet renten ned. Så dette er virkelig verdt jobben, påpeker Thea Olsen. Hun fremholder at for eksempel medlemskap i fagorganisasjoner som Akademikerne, eller LO gir deg aller beste rente.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Hun trekker frem et eksempel på hvor liten endring som skal til:
– Dersom du har 4 millioner kroner i lån, og en rente på 2,6 prosent, og du får forhandlet renten din slik at den settes ned med 0,2, altså til 2,4 prosent. Da kan du, i løpet av de første årene, spare opp til 8000 kroner før skatt i renteutgifter, forteller hun. Renteutgiftene vil i takt med nedbetaling av avdrag reduseres, så renteutgiftene blir mindre og mindre med årene.
– Men totalt sett, om du forhandler deg ned 0,2 prosent vil du kunne spare cirka 120.000 kroner i renteutgifter totalt. Får du til å forhandle renten ned med 0,4 prosentpoeng snakker vi om dobbel besparelse, altså 16.000 kroner, sier Olsen. Hun påpeker at lånebetingelsene i eksemplet har tatt utgangspunkt i et annuitetslån og med 25 års nedbetalingstid.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er ventet at sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil øke renta syv ganger frem til utgangen av 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: NTB
Renta skal opp
Selv om man vil kunne spare mye penger her, så må man forberede seg på måtte justere forbruket, for det er ventet at Norges Bank vil heve renten minst hele syv ganger innen utgangen av 2023.
– Dette vil de aller fleste med boliglån i stor grad merke på lommeboken. De økte renteutgiftene kan definitivt medføre at flere må justere forbruket sitt for å kunne betjene lånene sine. De høye strømregningene og høye drivstoffpriser vil du også merke, sier Olsen.
Hun trekker frem at man kan spare flere tusenlapper i året på å være bevisst tidspunktet man fyller drivstoff.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Pumpeprisen på drivstoff har steget til over 24 kroner literen i Oslo-området. Forbruekrøkonom Thea Olsen sier det kan være flere tusenlapper å spare på å være bevisst tidspunktet man fyller tanken. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB
– Drivstoff koster penger. Lærer du deg å følge litt ekstra med på prisene kan du spare 5000 kroner i året bare på dette, sier hun og trekker frem et nytt regnestykke:
«Prisene kan skille med 2-3 kroner, mellom 21-24 kroner. Har du en tank på 45 liter og fyller 21 kroner literen, snakker vi om 945 kroner. Fyller du for 24 kroner literen, snakker vi om 1080 kroner. Differanse 1080-945=135 kroner. Fyller du full tank tre ganger i måneden, snakker vi da om ca. 400 kroner i besparelse i måneden, som tilsvarer 5000 kroner i året. »
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er penger du sparer ved bare å være litt mer bevisst.
La fondene ligge om du kan
Rekordmange nordmenn har brukt pandemitiden til å investere i aksjefond. Tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at norske personkunder i februar i år for første gang på 22 måneder solgte mer enn de kjøpte. Ekspertene mener de som har gått inn i fondsmarkedet, bør ha is i magen.
– Når du går inn i aksjemarkedet bør du ha en tidshorisont på mer enn 5 år. Hold deg til den, med mindre du må ta ut pengene, sier Silje Sandmæl.
– Mitt råd er å ikke ta penger ut av fondene, med mindre du står i fare for å miste boligen eller virkelig sliter økonomisk, sier Derya Incedursun.
– For «småsparere» er mitt beste råd å ha en langsiktig sparestrategi, nemlig å ha en spareavtale over tid hvor de kjøper jevnlig, uavhengig av hvordan markedet er. Nå er markedet urolig, men rådet er fortsatt det samme. De som gjør det bra i markedet er stort sett de som «glemmer» at de har pengene sine i aksjefond, og som derfor la dem stå urørt, fremholder Thea Olsen. Hun påpeker at man ikke bør spare mer enn man har råd til og ha en solid bufferkonto før man går inn i fondsmarkedet til å håndtere uforutsette utgifter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– På den måten unngår du å måtte ta ut penger fra fondet dersom du har det trangt økonomisk, sier hun.
To sider av renteøkningen
Silje Sandmæl påpeker også at selv om prisene nå stiger, så er det ikke bare negativt for oss forbrukere.
– Samtidig som at mange føler at de nå får en skikkelig kalddusj med økte priser og økt rente, så vil vi på sikt forhåpentligvis ikke gå i dundrende minus. For grunnen til at renta øker er for at prisene skal synke. Når styringsrenta går opp, bidrar det til å holde prisene nede på varer og tjenester fordi vi blir nødt til å bruke mer av pengene våre på boliglånet.
– Når færre kjøper noe, blir det billigere. Og øker prisene for mye, må også lønningene øke som kan bli for dyrt for bedriftene som da må si opp folk. Alt henger sammen og det viktigste for egen og landets økonomi er jo at folk er i arbeid. Så forhåpentligvis vil prisene på sikt synke, også må vi huske at lønna vår øker, beroliger hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I tillegg har vi hatt historiske lave renter. Renta har vært unormal lav så at den går opp kommer ikke som en overraskelse. Men, folk bør absolutt ta temperaturen i egen økonomi nå. Tåler man ikke en dobling av renten kan fastrente være en løsning, eller du kan lage din egen fastrente ved å starte med å betale litt mer inn på boliglånet slik at du venner forbruket til en høyere rente, anbefaler Sandmæl.
