Privatøkonomenes beste råd til strakstiltak mot strøm-angst

Derya Incedursun (t.v.) i Nordea, Silje Sandmæl i DNB og Thea Olsen i Danske Bank gir sine beste tips til nordmenn som frykter en blodrød økonomisk start på 2022.
Derya Incedursun (t.v.) i Nordea, Silje Sandmæl i DNB og Thea Olsen i Danske Bank gir sine beste tips til nordmenn som frykter en blodrød økonomisk start på 2022. Foto: Nordea/DNB/Danske Bank
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommer strømregningen som «julekvelden på kjerringa»? Her er ekspertenes beste råd til økonomiske strakstiltak før regningen kommer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange nordmenn ser med gru mot strømregningen for desember. Den kommer i januar, en måned fylt med jule-utgifter, pandemioppbluss og når den økonomiske bufferen kanskje er brukt opp. ABC Nyheter har spurt flere privatøkonomi-eksperter om deres beste råd til de som nå frykter for en blodrød start på det nye året.

At man går inn i et nytt år med både gjeninnførte coronatiltak, nedstengninger og strømkrise, vil gå hardest ut over de som allerede sliter:

– Eventuelle permitteringer og renteøkning, økte priser på mat og strøm vil nok merkes av flere. De med lave inntekter, studenter og barnefamilier vil bli hardest rammet. Det er viktig å påpeke at vi har sosiale skjevheter i samfunnet, og at denne pandemien rammer de som har minst hardest, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.

Få oversikt

De tre økonomiekspertene ABC Nyheter har snakket med er alle er enige om at det første man må gjøre er å få oversikt over privatøkonomien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB
Forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– For å dempe bekymringen kan det være lurt å ta en gjennomgang av økonomien for å se om du kan ruste deg for uforutsette hendelser i 2022. En god stresstest er å se om du klarer utgiftene dine selv om inntekten går ned og renta på boliglånet går opp, forteller Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, og kjent fra TV-programmene «Luksusfellen» og «I lomma på Silje».

Sandmæl anbefaler å lage en oversikt over alt som må betales, og se om du kan skrelle bort noen utgifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Under «må» betales postene kan det hende det er penger å spare, spesielt når det gjelder avtaler som forsikring, strøm og boliglån. Under øvrige utgifter kan du se om det er noe du kan kutte ned på eller kutte ut, påpeker hun.

Senk temperaturen én grad

Derya Incedursun mener at man med allerede relativt enkle tips kan senke strømregningene.

Derya Incedursun er forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea
Derya Incedursun er forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea

– Det kan for eksempel være å senke innetemperaturen med en grad, skru av lys i rom som ikke er i bruk og ta kortere dusjer. For hver grad innetemperaturen senkes, sparer du cirka fem prosent av kostnadene til oppvarming, sier Incedursun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun påpeker at regjeringens strømpakke også vil komme godt med for de alle fleste husholdningene, men strømregningen vil likevel ligge på et høyere nivå enn hva man er vant til.

– Undersøk og sørg for at du har en god strømavtale. Ikke nøl med å bytt strømleverandør hvis du finner en som kan gi deg bedre vilkår.

Konkurransedyktig rente?

– Mange har denne høsten og vinteren vært flinke til å gå igjennom strømregningene sine og satt seg inn i vilkårene for de enkelte avtalene. Dette bør nordmenn nå også gjøre med sin egen privatøkonomi. Noen enkle justeringer i egen privatøkonomi, kan utgjøre betydelige summer i besparelse. Undersøk om du har konkurransedyktig rentevilkår i banken i din. Her kan det være mye penger å spare, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske bank. Foto: Danske Bank/Sturlason
Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske bank. Foto: Danske Bank/Sturlason

Olsen skisserer et eksempel der man har et lån på 4 millioner kroner i banken, med en rente på 2,6%. Får man forhandlet ned den renta med 0,2% til til 2,4% så vil du de første årene få 8000 kroner i sparte renteutgifter, før skatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Får du til å forhandle renten ned med 0,4 prosentpoeng snakker vi om dobbel besparelse, altså 16.000 kroner, sier hun. Lånebetingelsene det er tatt utgangspunkt i er annuitetslån og 25 års nedbetalingstid.

Overforsikret?

Et annet punkt der det er penger å spare er på forsikringer. Forbrukerøkonomene forteller at mange nordmenn er overforsikret.

– Først og fremst: ikke slett uføre-, livs-, og barneforsikringene dine. Her må du heller undersøke om du er godt nok dekket, påpeker Thea Olsen.

Hun anbefaler å rydde opp i forsikringene, spesielt om man får noen forsikringer av arbeidsgiver, som også dekker hendelser på fritiden.

– Sjekk vilkårene, og slett den private dersom dette er samme som hos arbeidsgiver, eller tegn ny forsikring dersom du ikke er dekket, sier hun og trekker frem at foreninger og forbund kan ha gode tilbud på forsikringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du tegnet forsikring privat ville jeg undersøkt hvilke priser og vilkår du får via de forskjellige forsikringsselskapene. Her er det vanskelig å sette opp et konkret regnestykke da forsikringer har flere forskjellige vilkår og priser. Men at det er penger å spare her – ingen tvil.

Prioritering

Alle tre ekspertene er enige i at det er nettopp til slike uforutsette utgifter som plutselig skyhøye strømregninger at det er viktig å ha en bufferkonto tilgjengelig.

– Hva ønsker du å bruke pengene dine på? Prioritering er viktig for å få en sunnere økonomi. Når du har fått oversikt over hva pengene dine går til er det lettere å skrelle bort unødvendige utgifter og stokke om på økonomien. På denne måten kan du forhåpentligvis spare noen penger, tipser Sandmæl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I faktaboksen under kan du se noen av hennes eksempler på tiltak der de fleste har sparepotensiale:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Silje Sandmæls sparetips

  • Mat og drikke: Lag en middagsplan for uken, planlegg for rester. Gå gjennom kjøleskap, fryser, skuffer og skap og skriv en handleliste før du tar turen til butikken. Se på den lille prisen (kg, liter) for å sammenligne produkter.
  • Avtaler: Viktige avtaler som forsikring, strøm og boliglån kan ofte reforhandles. Få oversikt og send en forespørsel på et nytt tilbud til flere selskaper.
  • Abonnementer: Her kan du spare penger raskt. Strømmetjenester, telefon og trening, hva kan du leve uten, hva kan du kutte? Kan du ha en mindre TV-pakke, trenger du det i det hele tatt? Finnes det et bedre mobilabonnement for ditt forbruk? Kan du samle noen abonnement til familieløsninger?
  • Klær og sko: Bruk prissammenlignings tjenester. Sjekk hva du har før du går til innkjøp av noe nytt. Og hva med å kjøpe brukt ? Lag en liste på mobilen over det du trenger så du kan være på utkikk etter tilbud.
  • Transport: Sjekk ut om det lønner seg å leie bil i stedet for å eie. Tar du kollektivt, sjekk om det vil lønne seg for deg med enkeltbillett eller måneds-/årskort. Taxipriser varierer mye. Du trenger ikke velge den første i køen, spør alltid om pris og sjekk hvilke selskap som gir deg den rimeligste turen.
  • Hus og hjem: Selg unna før du går til innkjøp av noe nytt eller brukt. Skal du kjøpe møbler, hvitevarer, seng og andre store ting bør du forhandle om pris. Spør om et tilbud fra flere og de vil konkurrere om å gi deg den beste prisen. Dette gjelder også om du skal kjøpe byggematerialer.

Avdragsfritt lån – om nøden er stor

– Blir det økonomisk tøft, for eksempel at du blir permittert, kan det påvirke din evne til å betale ned på boliglånet. Hovedregelen for å få avdragsfrihet er at lånet ditt utgjør maksimalt 60 prosent av boligens verdi, men opplever du en vesentlig svekket økonomi i en periode, kan det være lurt å ta kontakt med banken din som helt sikkert vil forsøke å hjelpe deg, sier Derya Incedursun.

Hun påpeker at du må være oppmerksom på at dersom det søkes om en avdragsfri periode på boliglånet, blir nedbetalingstiden lenger og i sum blir lånet dyrere.

– Det er derfor viktig at du tenke nøye gjennom og ikke velger avdragsfrihet med mindre økonomien din blir hardt rammet.