Bøndene aksepterer ikke statens tilbud i jordbruksoppgjøret

Bøndene vil ikke starte jordbruksforhandlinger med staten. På bildet er leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
Bøndene vil ikke starte jordbruksforhandlinger med staten. På bildet er leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes. Foto: Torstein Bøe / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er skuffet over at bøndene ikke vil sette seg ned ved forhandlingsbordet i årets jordbruksforhandlinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi fikk umiddelbart beskjed fra bøndene om at dette var for dårlig av regjeringen. Etter at vi har jobbet med tilbudet, var konklusjonen at det ikke var mulig å finne en løsning her. Derfor er det brudd i dag. Og det er en alvorlig situasjon som vi burde ha unngått, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til NTB.

Hva som skjer videre med aksjoner fra bøndenes side, har han ikke styr på, legger bondelederen til. Samtidig kom det meldinger om møkkalass og rundballer som leveres foran rådhus rundt om i landet.

– De har lagt et løp videre for markeringer, men innenfor smittereglene. Det vil bli markeringer og stor aktivitet enkelte steder i landet.

Etter bruddet i jordbruksoppgjøret har Bondelaget holdt aksjoner flere steder. I Førde i Sunnfjord tømte Vestland Bondelag en haug med møkk utenfor rådhuset. Her sammen med leder Anders Felde i Vestland Bondelag. Foto: Hanne Lisbeth Nybø / NTB
Etter bruddet i jordbruksoppgjøret har Bondelaget holdt aksjoner flere steder. I Førde i Sunnfjord tømte Vestland Bondelag en haug med møkk utenfor rådhuset. Her sammen med leder Anders Felde i Vestland Bondelag. Foto: Hanne Lisbeth Nybø / NTB

– Ekstreme reaksjoner

Tirsdag la staten fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Torsdag var det klart at bondeorganisasjonene ikke ville forhandle.

Dermed går jordbruksoppgjøret direkte til Stortinget. Heller ikke her er det ventet at det vil være mer penger å hente i årets oppgjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bartnes i Norges Bondelag sier at bøndene likevel gikk fra muligheten til å forhandle fordi reaksjonene fra medlemmene på statens tilbud var ekstreme.

Bollestad utrolig skuffet

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) sier hun ble skuffet over at bøndene ikke ville sette seg ned ved forhandlingsbordet i årets jordbruksforhandlinger.

Rammen for tilbudet i jordbruksoppgjøret er på rundt 900 millioner kroner. Det er under halvparten av bøndenes krav på 2,1 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er skuffet over at bøndene ikke vil sette seg ned ved forhandlingsbordet i årets jordbruksforhandlinger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er skuffet over at bøndene ikke vil sette seg ned ved forhandlingsbordet i årets jordbruksforhandlinger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse over at vi ikke engang satte oss ved forhandlingsbordet, sier hun.

Hun mener bøndene burde ha sett på mulighetene i forhandlingene for å få en jordbruksavtale i boks.

– Staten la fram et tilbud som la godt til rette for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet. I sum mener jeg dette ga godt grunnlag for videre forhandlinger, til det beste for næringa, sier Bollestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har nådd grensen

– Hverdagen til mange bønder er blitt vanskelig fordi inntektene er for dårlige. Mange har nådd grensen for effektivisering. De kan ikke løpe raskere og bli større, sier Bartnes.

I en pressemelding opplyser Bondelaget at det ble brudd fordi regjeringens tilbud:

* Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor.

* Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om.

* Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift.

* Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk.

Inntekt høyest prioritet

Landbruksdepartementet opplyser at inntekt hadde høyeste prioritet i kravet fra jordbruket.

– Det ble fulgt opp i tilbudet, samtidig som det ble gjort klart at staten var villig til å gå i forhandlinger om alle elementer som ligger innenfor jordbruksavtalen. Staten foreslo også tiltak for å gi en betydelig styrking av klima- og miljøarbeidet som et bidrag til at jordbruket kan oppfylle klimaavtalen, sier Bollestad i en pressemelding.