Barn som vokser opp i familier med lav inntekt kan gå glipp av aktiviteter som jevnaldrende barn får være med på. Her fra en fotballtrening for jenter på Gjelleråsen utenfor Oslo. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Seks av ti fattige barn har innvandrerbakgrunn
Barnefattigdommen fortsetter å øke i Norge, men den rammer ikke likt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
115.000 barn lever i fattigdom. Det viser tallene fra 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn økt jevnt og trutt. I den nyeste statistikken, fra året før pandemien traff, er vi oppe i 11,7 prosent av alle norske barn.
Disse barna lever i familier med vedvarende lav inntekt.
Det betyr at de over en treårsperiode har hatt betraktelig lavere inntekt enn det som er vanlig i Norge.
Og noen grupper er hardere rammet enn andre. Hele seks av ti av disse barna har innvandrerbakgrunn.
Ni av ti barn fra Syria lever i fattigdom
Det er spesielt barn med bakgrunn fra noen land som er overrepresentert på statistikken.
Ni av ti norsk-syriske barn lever i fattige familier. Det er snakk om 9000 barn til sammen.
Det gjelder også mange norsk-somaliske barn. Hele 11.000 av disse barna lever i familier med vedvarende lav inntekt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det utgjør nesten åtte av ti barn med bakgrunn fra Somalia.
Andre barn som er overrepresentert på statistikken, er de som har bakgrunn fra Irak, Eritrea, Polen, Pakistan, Afghanistan, Russland, Litauen eller Tyrkia.
Færre fattige blant barn fra Litauen
Det finnes likevel noen lyspunkter i statistikken, skriver SSB.
Andelen fattige barn med bakgrunn fra Litauen og Polen har gått litt ned.
Og blant barna uten innvandrerbakgrunn har ikke barnefattigdommen økt.
I 2019 var den på 5,8 prosent, som er samme andel som i 2018.
Kan ha fått bedre kjøpekraft
Det er også verdt å merke seg at det finnes ulike metoder for å regne på fattigdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMålet «vedvarende lav inntekt», som SSB har brukt i denne rapporten, tar hensyn til inntekten i resten av befolkningen.
Det betyr at de som regnes som fattige, kan ha fått bedre kjøpekraft enn tidligere, selv om de relativt til andre nordmenn har lav inntekt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDerfor har SSB også regnet ut et alternativt mål for lav inntekt i en husholdning. Da bruker de samme grense for alle år og justerer bare denne i forhold til prisveksten.
Med denne faste grensen er andelen fattige i Norge lavere.
Da kommer statistikerne frem til at 7,9 prosent av barn i Norge lever familier med vedvarende lav inntekt, istedenfor 11,7.
Større skiller mellom fattige og rike
Rike og fattige lever mer adskilt i norske byer enn før, som du kan lese mer om i denne saken på Forskning.no.
Terje Wessel ved Universitetet i Oslo, advarte om konsekvensene av en slik segregering.
– Segregering rammer tillit mellom grupper og tilliten mellom folk som bor i ulike deler av en by. Den rammer viljen til å betale skatt. Det rammer viljen til at de som bor i velstående bydeler ønsker å opprettholde et høyt nivå på velferdsytelser i fattige bydeler, for eksempel, sa professoren til forskning.no.
Referanse: Artikkel på nettsiden til Statistisk sentralbyrå: 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).
