Jakten på antistoffer

For halvannen uke siden begynte mikrobiologisk avdeling på Ullevål sykehus å undersøke blodprøver for antistoffer fra personer som tror de har hatt covid-19.

Siden 25. mai har laboratoriet analysert 4.281 blodprøver, hvorav 191 var positive.

– Det er cirka 4 prosent. Det gjenstår å se om dette tallet tilsvarer det man vil se også nasjonalt, da prøvene vi har fått inn så langt ikke nødvendigvis er represenative, sier overlege og enhetsleder Andreas Lind ved mikrobiologisk avdeling på Ullevål sykehus til NTB.

Les også: Svensk professor: – Tegnell må gå

Håper på immunitet

Håpet er at de som har vært smittet med coronaviruset, er blitt immune. Foreløpig er det for tidlig å si noe om.

– Vi må følge med på dem som har blitt smittet, og om de blir syke på nytt. Men vi ser at det dannes antistoffer hos dem som har vært smittet – både de som hadde et alvorlig sykdomsforløp, og de som ikke hadde det, sier han.

Alle som mistenker at de har vært smittet med coronaviruset, kan i teorien få testet seg for antistoffer. Det er fastlegen som avgjør om man kvalifiserer til å ta testen, blant annet basert på hvilke symptomer man hadde og sannsynligheten for at det var conasmitte.

Det viktige er at det har gått nok tid fra man eventuelt hadde sykdommen.

– Det tar tid før antistoffene dannes. Det er best å ta prøven en måned etter at man hadde symptomer, sier overlegen.

Les også: Svensker risikerer tysk karantene

Innsats uten like

Hvor lenge antistoffene blir i kroppen, vet man ikke. Det er også uklart hvor stor grad av immunitet man eventuelt får.

– Personlig tror jeg at man får en viss grad av immunitet, og at man dermed får en mild sykdom hvis man blir smittet på nytt, sier Lind.

Det er nemlig slik de fleste andre corona- og forkjølelsesvirus oppfører seg. Spørsmålet er hvor raskt dette skjer. Trolig vil det i alle fall gå et par år før forskerne kan si noe sikkert.

– Det blir spekulasjoner, men det gjøres en stor innsats på verdensbasis, og det er mange smittede i mange land. WHO gjør også en stor innsats med å koordinere og samkjøre studier rundt om i verden sånn at man får samlet inn data kjapt, sier Lind.

Les også: Kadetter beordret tilbake for Trump-tale – nå er de smittet av coronavirus

Rant inn med prøver

Samtidig som de leter etter antistoffer, fortsetter testingen av coronaprøver. Siden den første positive coronaprøven kom på Ullevål sykehus 22. februar, har laboratoriet analysert 46.805 nese- og halsprøver. 2.820 har vært positive.

Da det herjet som verst, rundt da Norge ble nedstengt, analyserte de opp mot 1.700 prøver per dag.

– Det rant inn med prøver. Men det har roet seg veldig nå, og det er få positive prøver. Men vi har stor kapasitet hvis det igjen skulle øke, sier Lind.

I dag kan Coronalaben i Oslo, som består av laboratorier ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet, analysere 10.000 prøver i døgnet.

Les også: Jernbaneansatt ble spyttet på: To uker senere døde hun

Tester spyttprøver

Laboratoriet tester også spyttprøver, et prøveprosjekt som helseminister Bent Høie (H) kunngjorde onsdag.

Disse prøvene er enklere å ta enn nese- og halsprøvene som benyttes i dag, og som krever spesialpersonell. Ved Ullevål er de blant annet opptatt av om disse prøvene er like gode som nese- og halsprøvene.

– Det ser lovende ut, så jeg håper vi får det på plass, sier Lind.

Til høsten venter Lind og kollegene et nytt hardkjør av tester. Både høst og vinter er tradisjonelt sett forkjølelsessesonger, og i tillegg åpnes samfunnet mer og mer.

– Vi vil være liberale på å teste. Det er det man satser på nå til vinteren for å slippe å måtte stenge ned på nytt. Stort sett vil det nok være andre virus, men man må jo teste, sier han.