Ny runde for Forsvaret om nazi-vraket U-864
Forsvaret må dobbeltsjekke tidligere analyser om faren for selvdetonering av torpedoene ombord i ubåtvraket som ligger på sjøbunnen utenfor Fedje med 67 tonn kvikksølv.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I vår ble det lagt frem en ekstern vurdering av alternativene for den potensielle miljøbomben U-864 som ligger på 150-175 meters dyp utenfor øya Fedje.
Konsulentselskapet Rambøll mente de «i relativt stor grad» hadde avdekket nye momenter for eventuelt heving eller tildekking av U-864, nazi-ubåten som ble senket 9. februar 1945 av den britiske ubåten HMS Venturer.
ROV-bilde av U-864 tatt under undersøkelsestoktet i 2006. Foto: Kystverket
Et vesentlig punkt i diskusjonene om vrakdelene skal heves eller ei, er faren for torpedoer som selvdetoner. Rambøll påpeker at det eventuelt vil «føre til en umiddelbar og signifikant spredning av kvikksølv og sedimenter i havstrømmer».
Nå har Forsvarsstaben gitt Forsvarsmateriell i oppdrag å foreta en ny risikovurdering av ammunisjonen ombord i den tyske ubåten som ligger to nautiske mil utenfor Norskekysten.
Tyske ubåter ble under annen verdenskrig også benyttet til å frakte råvarer mellom aksemaktene, og dette kvikksølvet skulle benyttes som tennsatser i bomber, granater og torpedoer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa U-864 sank for snart 75 år siden, fulgte det med 1857 stålbeholdere med til sammen 67 tonn metallisk og flytende kvikksølv, samt en ukjent mengde ammunisjon.
– Ingen tunge nye innspill
I fjor høst satte regjeringen av 30 millioner kroner for at Kystverket kunne starte arbeidet med å dekke til den tyske ubåten. Men det ble utsatt for å avvente blant annet denne rapporten, og den planlagte tildekkingen som skulle være ferdig i 2020 er satt på vent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI femten år har det vært utredet og diskutert om vraket skal heves eller dekkes til på havbunnen. Kystverket har hatt ansvar for prosessen og anbefaler at ubåten blir liggende og dekkes til. De synes ikke den nye rapporten fra Rambøll tilfører mye nytt.
– Vi mener rapporten ikke kommer med tunge nye innspill, sier prosjektleder Hans Petter Mortensholm til ABC Nyheter. Han mener fortsatt at det beste alternativet fra et miljøsynspunkt er å dekke til vraket, men sier at de nå vil avvente Forsvarets analyser av farene for eksplosjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Forsvaret skal få utrede, og vi må vente og se. Men vi har jo liggende 800.000 tonn med ammunisjon langs kysten og vi opplever ikke vannsøyler hver uke. Risikoen er veldig lav, sier Mortensholm som tidligere jobber med rydding av miner for Sjøforsvaret.
I rapporten fra konsulentselskapet Rambøll heter det at tidligere vurderinger i liten grad har tatt hensyn til norsk sjømateksport, og hvor skadelig en eventuell spredning av kvikksølvet vil være.
«Det er sannsynlig at et godt forankret 'rykte' om at norsk sjømat er utsatt for kvikksølvforgiftning er nok til å legge en stor demper på eksporten selv om man ikke har høyere måleverdier enn de verdiene som er fastsatt gjennom forskrifter og retningslinjer», heter det.
Usikkert når beslutning tas
Konsulentene mener at det samlet sett «er flere usikkerhetsmomenter» ved tidligere risikoanalyser som «ikke er behandlet på en optimal måte», og at de sammenligner ulike scenarier «som i utgangspunktet ikke er sammenliknbare».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
De stiller spørsmål ved hvordan ubåten eventuelt skal dekkes til, og etterlyser en vurdering av effektene ved et eventuelt jordskjelv. Men samtidig understreker de at forslaget om å dekke til vraket og havbunnen rundt, er «godt begrunnet» samt at kvikksølv funnet i fisk rundt vraket ikke stammer fra ubåten.
Kystvakta skal innen 1. november levere sine nye vurderinger av situasjonen til Samferdselsdepartementet. Mortensholm har jobbet med U-864 i mer enn ti år og vil ikke si noe om når en eventuell avklaring kan komme.
– Det skulle jeg gjerne gitt deg et svar på, men det er vanskelig å si. De politiske myndighetene synes det er vanskelig å ta stilling til heving eller ikke. Det er mitt inntrykk, sier han.
Lokale politikere som ordføreren i Fedje, Stian Herøy, har tidligere gitt uttrykk for at han ønsker at ubåten heves. Det samme har blant andre Norges naturvernforbund.
