Kystvakta kan ikke gripe inn mot ulovlig EU-fiske

Selv om den norske Kystvakta vet at EU-fiskere fanger ulovlig fisk i norsk økonomisk sone, har de ingen mulighet til å gripe inn. Det fremkommer i Kystvaktas siste årsrapport.

I årsrapporten som ABC Nyheter har fått innsyn i (datert 25. februar) heter det at utfordringene for fisket i Nordsjøen «er ulovlig utkast, innblanding av fisk under minstemål og at det foregår hvitvasking av fisk fra Norges økonomiske sone (NØS) og EU-sonen (britisk og dansk)».

– Vi ser innimellom at fartøy fisker på vår side uten å rapportere det, bekrefter også Kystvaktas sjef, flaggkommandør Ottar Haugen.

Alt i alt ble det i fjor gjennomført 1423 inspeksjoner. I 48 tilfeller ble det avdekket regelbrudd som er anmeldt, mens det ble gitt 258 advarsler.

Omfanget er ukjent

Hvitvaskingen foregår ved at fartøy med EU-kvote krysser grensen og fisker på norsk side, men rapporterer så fangsten som tatt i EU-sonen i Nordsjøen.

Kystvakten bekymret for NH90-forsinkelsene

LES SAKEN

Situasjonen kan minne om tidligere tider i Barentshavet hvor det var snakk om betydelige kvanta, opp mot 100.000 tonn fisk. Da klarte man å oppnå enighet med russerne om en løsning.

– Vi kan ikke kvantifisere det i dag, verken som tonn eller i kroner, men vi ser hvordan båtene opptrer, sier flaggkommandøren til ABC Nyheter.

Han sier at Kystvaktas problem er manglende fysisk tilstedeværelse på de aktuelle fiskefeltene.

Redusert kapasitet har ført til at «kontrollen med uttaket av fisk ute på åpent hav ikke er tilstrekkelig i forhold til forsvarlig forvaltning. Dette er svært uheldig spesielt siden det er her utenlandske fartøy er i fiske», heter det i årsrapporten.

For mens norske fartøy kan inspiseres ved landing eller senere i omsetningskjeden, må de utenlandske fartøyene kontrolleres til havs siden de i liten grad leverer fangsten i Norge.

Ingen reaksjonsmulighet

I årsrapporten beskrives det slik at det er «utfordringer i kontrollen av fartøy som kan fiske på begge sider av midtlinjen i Skagerrak da det fortsatt er ulikt regelverk på hver side av denne».

Kystvakten framme ved havarert tråler på Svalbard

LES SAKEN

«Dette skaper usikkerhet i hvilken sone en eventuell ulovlig fangst er tatt, som igjen fører til at kystvakten ikke har noen reaksjonsmulighet ved ulovlig fangst etter norsk regelverk», heter det.

For Kystvakta fremheves problemene med manglende helikopter. I årsrapporten er det klart at man i 2018 bare kunne bruke det nye helikopteret NH90 i 67 operative flytimer.

Det siste året Kystvakta benyttet helikoptre av typen Super Lynx – i 2014 – var antallet operative helikoptertimer 431 (året før var det 612). Bruken av blant annet overvåkningsfly som Orion avhjelper situasjonen, men i årsrapporten blir det konkludert med at man har «ikke nødvendig oversikt i fht forsvarlig forvaltning i fiskeriene»

– For oss er helikopter et viktig element, og vår reaksjonstid blir større når de mangler, sier Kystvakt-sjefen.

Større områder

I 2017 konkluderte Riksrevisjonen med at ressurskontrollen i både Skagerrak og Nordsjøen var utilstrekkelig. I 2018 hadde Kystvakta bare ett fast patruljerende havgående fartøy i sør, og det seiles nå ned ett ekstra skip fra nord under de store sesongfiskeriene.

Men et varmere hav bidrar samtidig til at fisken flytter seg til nye områder. med større geografiske områder å overvåke forsterkes Kystvaktas problemer med samtidig kontroll flere steder.

Forsvarsministeren: Skandalehelikopteret er det beste for Norge

LES SAKEN

Likevel vil ikke flaggkommandør Ottar Haugen bruke ordet «krise» for å beskrive situasjonen:

– Vi ser tegn til lys i tunnelen – og det er altså ikke toget som kommer, sier han og viser til økt operativ flytid for helikoptrene, samt at det vil være på et adekvat nivå innen fem år. I tillegg vil Kystvakta snart disponere to ekstra fartøy i Nordsjøen.

– Det er tegn på at vi går i riktig retning. Situasjonen er bekymringsfull, men vi ser en bedring.