Nazi-dødsleir var kulisse for gallafest

Den tyrkiske filmen om en albansk-tyrkisk naziagent hadde premiere denne uken. At den røde løperen gikk gjennom en konsentrasjonsleir vakte bestyrtelse, også på sosiale medier som Twitter.
Den tyrkiske filmen om en albansk-tyrkisk naziagent hadde premiere denne uken. At den røde løperen gikk gjennom en konsentrasjonsleir vakte bestyrtelse, også på sosiale medier som Twitter. Foto: Twitter/ NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da filmen om nazi-agenten Cicero hadde premiere denne uken, gikk gjestene på rød løper gjennom en konsentrasjonsleir. «Hva i helvete tenkte de på?», var en av reaksjonene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien til den albansk-tyrkiske naziagenten Elyesa Bazna er spektakulær. Denne uken hadde filmen om ham premiere.

Men gallafesten i Istanbul har blitt sterkt kritisert, særlig fordi man lot filmstjernen gå på en rød løper gjennom en nazistisk dødsleir med vakter, piggtråd og hauger med etterlatte små barnesko.

«Hva i helvete tenkte de på?», skrev blant andre assisterende professor Luis Fishman fra Brooklyn college på twitter. Han bor for tiden i Istanbul og skriver en bok om jøder og palestinere under det ottomanske riket, altså frem til 1923.

Agenten Elyesna bazna fikk kodenavnet «Cicero» av sine nazistiske føringsoffiserer under andre verdenskrig. Han jobbet da for den britiske ambassadøren i Istanbul, og kunne levere en rekke spektakulære opplysninger til Berlin.

Hemmelig agent

I 1943 ble Bazna ansatt som personlig tjener for Hughe Knatchbull-Hugessen, den britiske ambassadøren i Ankara, og ble betrodd både nøkler og adgang til allierte hemmeligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han avfotograferte en lang rekke dokumenter, blant annet om forberedelsene til D-dagen i 1944, og solgte opplysningene til nazisistiske tyske myndigheter.

(Saken fortsetter under traileren - tekstet på engelsk)

Tyrkia var nøytrale under annen verdenskrig, men under hardt press fra både vestlige allierte og Sovjetunionen. I tillegg sto den tyske hæren på Balkan. Etter krigen ble han aldri tiltalt for sin agentvirksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han prøvde å kjøpe et hotel i Ankara med blodpengene, men da det ble avslørt at store deler av beløpet – 300.000 britiske pund – var forfalskninger, måtte han sone en viss tid for å ha satt pengene i omløp. Bazna skal ha prøvd å kreve erstatning fra Vest-Tyskland for de falske pengene han hadde mottatt, men uten å lykkes.

I 1960 flyttet han til München hvor han jobbet frem til sin død i 1970. I 1962 ga han ut boken om agentvirksomheten, «I was Cicero».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmen om agenten «Cicero» presenterer også private sider ved Baznas liv.

Etter kritikken mot premierefesten gikk produsenten Mustafa Uslu ut og beklaget måten premieren var organisert. Han understreket at de først og fremst ønsket å forberede publikum på filmens dystre ramme, og beklaget overfor Tyrkias jødiske befolkning.