Sametingspresident Vibeke Larsen håper norske myndigheter setter i gang en gransking av assimileringspolitikken som samer og kvener ble utsatt for. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
Sametingspresidenten håper på gransking av fornorskningspolitikken
Sametingspresidenten mener Norge bør, som Sverige og Finland, granske fornorskningspolitikken samer og kvener ble utsatt for. Men regjeringen tviler.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– I Sverige er man i gang med en gransking. Denne uka ble det klart at den finske regjeringen også starter et slikt arbeid. Jeg håper at norske myndigheter ikke er dårligere enn dem. Det har gjerne vært slik at norske myndigheter har gått foran i positiv forstand når det gjelder samepolitikken, sier Sametingspresident Vibeke Larsen til NTB.
Mandag holder kontroll- og konstitusjonskomiteen åpen høring om å nedsette en sannhetskommisjon, som skal granske konsekvensene av fornorskningspolitikken. Målet med kommisjonens arbeid er å øke forståelsen for hvordan dagens samiske og kvenske samfunn strever for å bevare språk og kultur.
– Jeg håper at en slik gransking fører til at vi får fram historiene og sannheten i det som har skjedd i fornorskningen. Vi er opptatte av å ikke være ofre. Men vi ønsker å vite hva som har skjedd, legge det bak oss og gå videre, sier nestleder Trygg Jakola i Norske Kveners Forbund til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Tviler
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sier til NTB at han er enig i at det er nødvendig med mer kunnskap og åpenhet om konsekvensene av fornorskningspolitikken, men at svaret kanskje ikke er en kommisjon.
– Regjeringen er tvilende til at den beste løsningen er å oppnevne en statlig kommisjon. Vi bør ikke låse oss til bestemte løsninger for hvordan vi skal få fram mer kunnskap, men vi vil vurderer alternative virkemidler i dialog med Sametinget, sier Sanner til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener mye er gjort på det samepolitiske feltet, og sier at regjeringen nå jobber med en plan for det kvenske språket.
Les også: Reindriftsmeldingen: – Sametinget er svært skuffet
– Tar for lett på det
– Jeg tror regjeringen tar for lett på dette. Demokratiet i Norge er sterkt nok til å ha et kritisk blikk på sin egen historie, svarer Sametingspresidenten.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde hun og Jakola mener at fornorskningspolitikken har satt dype spor i den samiske og kvenske befolkningen. Larsen mener den har traumatisert samene, og viser til at den også har bidratt til mistillit til det offentlige apparatet.
– Forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser for eksempel at få samiske kvinner melder ifra om vold i nære relasjoner, men at mange opplever det, påpeker Larsen.
Les også: Kari Jaquesson lovpriser Assads soldater
Aktiv assimileringspolitikk
Forslaget om et arbeid for å granske fornorskningspolitikken ble vedtatt i Sametinget i 2014. Det var stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) som sammen med partikollega Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms fremmet et representantforslag der de ba Stortinget om å sette ned en sannhetskommisjon.
– Både samene og Norge har ventet lenge nå, altfor lenge. Vårt forslag er at Stortinget selv skal lage en granskningskommisjon. Hva regjeringen mener, har dermed ikke så mye å si. Jeg håper alle partier blir med, selv om kommunalministeren er mot, sier Bergstø til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenFra midten av 1800-tallet og fram til omkring 1980 ble det gjennomført en aktiv assimileringspolitikk av samer og kvener i Norge av norske myndigheter. I 1997 beklaget kong Harald fornorskningspolitikken for første gang på vegne av norske myndigheter i en tale til Sametinget.
Den 6. februar i år var det 100 år siden samenes første landsmøte i Trondheim. Siden 1993 er Samefolkets dag feiret på denne datoen, og i 2003 ble dagen offisiell flaggdag.
Les også:
