Anundsen støttes av Frps mann i kontrollkomiteen

– At Anundsen får sånt kjør, det synes jeg er urettferdig fra samarbeidspartiene våre, sier Thorheim til Aftenposten.

Thorheim vil fredag være Frps mann på «utspørrersiden» i høringen om asylbarnsaken. Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil blant annet ha svar på om Anundsen har oppfylt opplysningsplikten overfor Stortinget og ikke gitt villedende eller ufullstendige svar.

Reaksjon: – KrF klare til å kreve Anundsens avgang

Bakteppe

Noen av de mest kritiske spørsmålene vil trolig komme fra Venstre og Kristelig Folkeparti, de to sentrumspartiene som regjeringen inngikk en oppmykende asylavtale med.

Ettersom det ikke dreier seg om et vedtak, men kun en avtale, er den ikke en formell del av høringen, men vil kun ligge som et bakteppe.

– Begge de to partiene har gjennom avtalen fått anledning til å påvirke regjeringens politikk. De vil være samarbeidspartier, sier Thorheim og legger til at det er «greit om de er litt irritert».

Les også: Kolberg: – Anundsern kan ha bommet kraftig på to uttalelser

Må overbevise

Dagsavisen skrev torsdag at statsminister Erna Solberg denne uken inviterte lederne for de to støttepartiene til et møte. Formålet skal ha vært å kartlegge hva Venstre og KrF må ha ut av høringen for å fornye tilliten til Anundsen.

Kilder i sentrumspartiene sa til Aftenposten at justisministeren må overbevise dem om at han ikke har «lurt» dem. Kommer han ikke med troverdige svar, kan det hende at «noen må be ham gå», uten at det ender med mistillit.

Fredagens høring starter klokken 9 og varer til langt ut på ettermiddagen, og kanskje vil den også pågå utover kvelden. Anundsen er sistemann ut.

Les også: Politiet mente de ikke ville nå regjeringens asylmål

Mange spørsmål

Hele saken om regjeringens politikk overfor asylbarn startet med at Bergens Tidende i begynnelsen av desember avslørte at de politiske føringene fra Justisdepartementet aldri ble formidlet fra Politiets utlendingsenhet (PU) og videre nedover i politisystemet. Hvorfor dette skjedde, er ett av punktene justisministeren må forklare.

Et annet er hvorfor flere lengeværende barn ble sendt ut i 2014, i motsetning til utviklingen regjeringen ble enig med samarbeidspartiene om. At det i flere brev fra PU går fram at de ikke hadde oppfattet at det var kommet føringer om å vise tilbekaholdenhet overfor barnefamilier, er også et viktig punkt.

Bergens Tidendes avsløring av regjeringens ønske om å prioritere de enkleste sakene for å nå sine måltall for antall utsendelser, er også vesentlig. I praksis betydde dette at barnefamilier ble prioritert framfor kriminelle.

Samme avis har også fortalt at afghanske myndigheter hadde sendt et protestbrev til den norske ambassaden i Kabul i november i fjor. En oversettelsestabbe gjorde at norske myndigheter ikke skjønte at brevet omhandlet tvangsreturer av barnefamilier spesielt, samt en tydelig trussel om å stenge grensene for alle slike tvangsreturer.