Eli «Paperboy» Reed har levert årets beste album ifølge Øyvind Pharo. Foto: promo
Årets beste album ifølge Øyvind Pharo.Et eksplosivt talent
<pØyvind Pharo kårer årets beste musikk.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Årets album 2008:
1. Eli «Paperboy» Reed & The True Loves: «Roll With You»
Et eksplosivt talent. Gospel soul, sweet soul, soulblues. En stilsikker fusjon av Bobby Bland, Wilson Pickett og Eddie Hinton, utelukkende med egne låter.
2. Elmo Williams & Hezekiah Early: «American Made»
Dansende hypnotisk trommer/gitar-duo fra Natchez, Mississippi. Elmo Williams trommet i sin tid for Papa Lightfoot.
3. Seasick Steve: «I Started Out With Nothin' And Still Got Most Of It Left»
Bluesens redningsmann.
4. Kenny Brown: «Meet Ya In The Bottom»
«Roll With You»
Hill Country-bluesens bannerfører og slidegitarens beste ved siden av Ry Cooder.
5. Gravelroad: «Shot The Devil»
Burnside/Junior Kimbrough-elever som urtfordrer både Black Keys og Grinderman.
6. Scissormen: «Luck In A Hurry»
Duoen til Nashville-baserteTed Drozdowski leverer djevelsk slidegitarblues i en mørk, ambient syntese av Son House, R.L. Burnside og Junior Kimbrough.
7. Moreland & Arbuckle: «1861»
Musikalsk beslektede kollegaer av Gravelroad. Besettende hill country-takter fra Kansas. Mørkeblått munnspill, tett groove. Bra alternativ til Drive By Truckers.
8. Honkeyfinger: «Honkeyfinger»
Beefheart-inspirert én-mannsband fra England. Lapsteel, kickdrum og munnspill. Fantastisk både live og på plate.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen9. The Black Diamond Heavies: «A Touch of Someone Else's Class»
Gitarløs sørstatsrock-duo med trommer og orgel. Covrer både "Nutbush City Limits" og T-Model Ford.
10. Louisiana Red & Little Victor's Juke Joint: «Back To The Black Bayou»
En triumf både for blueslegenden Louisiana Red og produsent Little Victor. Høres ut som Chess-innspilling fra 1954. Louisiana Red har kommet hjem i Juke Joint Studio på Notodden, Norway. Sensasjonelt bra plate. Norske Billy T-band i kompet sammen med Reidar Larsen og Jostein Forsberg. Men også fornemme gjester som Kim Wilson og Dave Maxwell.
11. The Mississippi Marvel: «The World Must Never Know»
Identiteten til The Mississippi Marvel er hemmeligholdt fordi menigheten han tilhører forbyr ham å spille The Devil's Music. Men ingen kan stoppe ham, dette er tung elektrisk juke joint-musikk med dype deltarøtter, innspilt i Blue Front Cafe, Bentonia, Mississippi på et av de mest spennende plateselskapene i dagens blues.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen12. Luther The Devil: «Nothin' Worth Doin'»
Deltablues, hillcountry, Chicagoblues med en dæsj AC/DC. Disse mener alvor.
Artikkelen fortsetter under annonsen13. Walter «Wolfman» Washington: «Doin' The Funky Thing»
Wolfman matte rømme fra New Orleans under Katrina. Han er tilbake med et solid stykke funk med Johnny Guitar Watson/George Benson-inspirert gitarspill og utelukkende nyskrevne låter med James Brown-groove. Live legger han gjerne store doser Bobby «Blue» Bland og Ray Charles.
14. Raphael Saadiq: «The Way I See It»
Den mest velproduserte av alle album på denne listen, og kunne for så vidt ha stått øverst, men den er liksom litt for uptown og fin i tøyet til å toppe en bluesliste. Fabelaktige låter inspirert av klassisk Motown (Stevie Wonder på munnspill), Curtis Mayfield og Al Green. Joss Stone gjør seg også bra som vokalist.
15. The Black Keys: «Attack And Release»
Produsert av Danger Mouse er dette femte albumet til den råe bluesduoen fra Akron, Ohio blitt til mye mer av et rockprodukt enn de tidligere garasjefusjonene av Junior Kimbrough og The Sonics. Mye fet lyd, men låtene bikker over i det likegyldige av og til.
Artikkelen fortsetter under annonsen16. Los Fabulocos feat. Kid Ramos: «Los Fabulocos»
Herlig upretensiøs ex-mex fra East L.A. der tidligere T-Birds-gitarist møter Los Lobos-lærlingene The Blazers.
17. Spectrum Meets Captain Memphis: «Indian Giver»
Jim Dickinson & Sonic Boom fra Spacemen 3.Hvis du liker Roky Erickson, Spiritualized og Mudboy & The Neutrons må du bare ha det. Dette er Memphis-Mississippi-folklore fra Jim Dickinsons bord. Det tar litt tid å komme inn i. Men det er vel verdt anstrengelsen.
18. Left Lane Cruiser: «Bring Yo' Ass To The Table»
Slik Black Keys var. Vi trenger dem.
19. Watermelon Slim & The Workers: «No Paid Holiday»
Bluessjef i dag. Sanger, munnspiller, performer i særklasse, og beste låtskriver i dag. En slags Tom Waits in Chicago-blues-format. Ikke hans beste album, men det holder i massevis.
Artikkelen fortsetter under annonsen20. The Homemade Jamz: «Pay Me No Mind»
Søskentrioen med snittalder på 15 år er bluesens framtid. Debutplate der bare en John Lee Hooker-låt sniker seg inn i originalmaterialet.
21. Cedric Burnside & Lightnin' Malcolm: «2 Man Wrecking Crew»
Selvfølgelig en bra plate. Tidligere kalte de seg The Juke Joint Duo. Trommeslageresset Cedric Burnside (tidligere med R.L. Burnside og Kenny Brown) er den beste vokalisten av de to, men låtmaterialet er ujevnt.
Artikkelen fortsetter under annonsen22. Knut Reiersrud Band: «Voodoo Without Killing Chicken»
Bandet som Reiersrud brukte som backing for Ann Peebles. Mye sørstatsinspirert funk og soul i denne voodooen. Det er ikke alt jeg har fått under huden ennå, men det kommer nok.
23. Good Time Charlie: «Mojo Energy»
Gjennomført mojo her også. Ikke noe å si på energien.
24. Jo' Buddy & Down Home King III: «Whole Lotta Things To Do»
Finsk hillcountry-blues. Kunne like gjerne vært fra Holly Springs som fra Helsinki.
25. Henry Butler: «Pianola Live»
James Bookers musikalske etterfølger på piano. Forhekset Notodden i sommer. Denne live-platen gjør også jobben.
26. J.J. Grey & Mofro: «Orange Blossoms»
J.J. Grey har skapt sin egen moderniserte blåøyde soul fra sumpene i Florida. En arvtaker etter storytellingen til Tony Joe White og Eddie Hinton, og det er superbe produksjoner med strykere og den dypeste gitartwangen på denne siden av Pops Staples, og han synger med enorm innlevelse. Likevel er det noen låter som blir hakket for svulstige for meg - både framføring og tekst - for meg til at jeg går helt av skaftet. Ellers kunne dette vært årets nummer 1.
Artikkelen fortsetter under annonsen27. Bobby Charles: «Homemade Songs»
En gammel låtmester fra Louisanas bayou har gjort det igjen. Han synger med kreolaksent og om kjærligheten og hverdagslivet og gumbo og jambalaya og får Bob Dylan til bøye seg i støvet.
Artikkelen fortsetter under annonsen28. Gizzelle: «Devil Or Angel»
21 år gammel Etta James-inspirert av sangerinne fra California som greier å fornye «My Boy Lollipop» over R&B.
29. Ry Cooder: «I, Flathead»
På høyde med «Into The Purple Valley».
30. Willie Nelson & Wynton Marsalis: «Two Men With The Blues»
Willie Nelson er jazzmusiker med bluesfeeling og Marsalis er helt Louis Armstrong her. De gjør «Night Life» som du aldri har hørt den før.
ÅRETS NYUTGIVELSER:
1. Jimmy Hughes: «The Best Of Jimmy Hughes»
2. Danny White: «Natural Soul Brother»
3. Ted Taylor, Reuben Bell, Eddie Giles: «Sound City Soul Brothers»
4. The Bert Berns Story: «Twist And Shout Volume 1 1960-1964»
5. The Jerry Ragovoy Story: «Time Is On My Side 1953-2003»
6. Bob Dylan: «Theme Time Radio Hour»
7. Bob Dylan: «Tell Tale Signs, Bootleg Series Volume 8 Rare & Unreleased»
8. Ry Cooder: «The Ry Cooder Anthology: The UFO Has Landed»
9. Bo Diddley: «Road Runner: The Chess Masters 1958-1960»
10. Charlie Feathers: «Rare And Unissued Recordings Vol 1-3»
11. Diverse: «Take Me To The River - A Southern Soul Story 1961-1967»
12. Diverse: «Sweet Soul Music. Scorchers Vol 1- 5, 1962-1965».
13. Diverse: «The Golden Age Of American Popular Music: The Jazz Hits From The Hot 100 1958-1966»
BESTE IKKE-HØRTE PLATE:
Como Now: «The Voices of Panola County, Mississippi» (Daptone)
KONSERTOPPLEVELSER:
Reverend Beat-Man, Garage, Oslo
Elmo Williams & Robert Cage Chooglin', Seventh Street Entry, Minneapolis
Les mer musikk her
