Obama har startet langspurten

Obama har startet langspurten
Obama har startet langspurten

Barack Obama spiser opp Hillary Clintons forsprang i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For en måned siden syntes Hillary Clinton å være selvskreven til å bli demokratenes kandidat ved presidentvalget i USA. Men nå har motkandidaten Barack Obama satt i gang langspurten og ser ut til å ha tatt igjen Hillarys forsprang.

To viktige aviser i de tidlige primærvalgstatene, Des Moines Register i Iowa og Boston Globe som er stor også i New Hampshire, valgte i helgen å gi sin støtte til tre kandidater.

Igjen viser amerikansk politikk sin uforutsigbarhet. Blant demokratene fikk Clinton støtte i Des Moines og Obama i Boston, men minst like interessant var det at John McCain fikk begge avisenes støtte til å bli republikanernes presidentkandidat etter at de fleste politiske kommentatorene hadde avskrevet McCains muligheter – mot Rudy Giuliani, Mitt Romney og stjerneskuddet Mike Huckabee.

Igjen viser amerikansk politikk sin uforutsigbarhet, og igjen bygges det opp til at de tidlige primærvalgene kan bli avgjørende for hvem som blir hovedkandidatene ved valget i november 2008.

Viktig symboleffekt

Tidsplanen i første fase av det amerikanske presidentvalget er endret, nettopp i erkjennelsen av at symboleffekten av seier eller tap i de tidlige primærvalgene er langt viktigere enn det antall stemmer som avgis skulle tilsi, og langt viktigere enn hva tilsvarende seier eller tap vil bety i de senere primærvalgene.

Da California og New York sammen med 20 andre delstater flyttet sine primærvalg til januar for å komme tidlig, flyttet de delstatene som vanligvis har vært først, sine primærvalg til 3. januar (Iowa) og 8. januar (New Hampshire). Dermed har de beholdt førsteplassene – og mediesøkelyset.

Det betyr at kandidatene er inne i de siste dagenes valgkamp foran Iowa og New Hampshire, mens det bare er den tidlige langspurten som er i gang foran selve valget som avholdes 4. november neste år.

Seierssikker Hillary

I praksis har det vært valgkamp nesten i hele 2007. På demokratenes side har tidligere president Bill Clintons hustru, nå senator fra New York, Hillary Clinton, hatt en stor ledelse og virket svært seierssikker.

De to andre hovedkandidatene, Barack Obama og John Edwards, er blitt betraktet som lettvektere. Med sin mann som strategisk rådgiver og fremste ambassadør, har de lagt vekt på Hillarys dyktighet og erfaring. Det har fungert bra – og de to andre hovedkandidatene, Barack Obama og John Edwards, er blitt betraktet som lettvektere.

Også Bill Clinton har rykket ut på sin hustrus vegne. Han er meget populær, og han er flink til å trekke folk til sine politiske møter. Men han har en lei tendens til å legge for sterk vekt på de gode resultater han mener å kunne vise til da han var president. Det er blitt en egen diskusjon, om ikke han er for frisk i sine overdrivelser av sin egen regjerings bragder. Dessuten var det vel ikke slik at Hillary Clinton var en del av hans regjering - og nå er det hun som er kandidat. I alle fall har Bill skapt en diskusjon som er blitt distraherende fra hva denne valgkampen bør dreie seg om.

Stemningen skifter

Så har stemningen plutselig skiftet, og Hillary Clinton er blitt sårbar. De andre kandidatene begynt å spørre om hennes erfaring, og de begynte å legge vekt på behovet for fornyelse i Washington – noe både Obama og Edwards mener de representerer.

Her lå muligheter for å skape sprekker i hennes velpleide fasade... De første tegnene kom under en debatt mellom kandidatene i Philadelphia den 30. oktober, hvor Hillary Clinton virket usikker og skapte misforståelser. Hennes motkandidater så at det her lå muligheter for å skape sprekker i hennes velpleide fasade, så de la an mer aggressiv stil.

Clintons folk har tatt til gjenmæle. Blant annet har Bill Clinton snudd helt om og begynt å kalle sin hustru «agent for forandring» i Washington. Og ved et par mindre vellykkede anledninger har også andre av hennes folk forsøkt seg. Lederen av hennes kampanje i New Hampshire, Bill Shaheen, tok opp en gammel sak som Barack Obama selv skrev om i sin selvbiografi, at han i ungdommen hadde forsøkt narkotika. Dette slo kraftig tilbake mot Hillary Clinton, som måtte avskjedige Shaheen og personlig be om unnskyldning overfor Obama.

Obama tar tilsynelatende angrepene med knusende ro. Og ved to andre tilfeller sendte Clinton-medarbeidere ut e-mailer om Obamas religiøse tro og påsto feilaktig at han er muslim. Obama bekjenner seg til kristendommen innenfor den amerikanske United Church of Christ.

Obama tar tilsynelatende angrepene med knusende ro og har endog utnyttet dem for skaffe mer penger til sin kampanje, for «å slå tilbake Clinton-folkene som synes å være desperate». Han bemerket også at da han lå 20 prosentpoeng etter Hillary Clinton i meningsmålingene var det ikke måte på hvilken fin fyr han var. Men nå, når han er kommet opp på siden av Hillary Clinton, da «er det tydeligvis annerledes», sier han.

Fagforeningsmannen

Tredjemann på den demokratiske lista er John Edwards, som var visepresidentkandidat da presidentkandidat John Kerry tapte kampen mot George Bush i 2004. Kerry kommer fra små kår i Seneca i South Carolina, han var den første i familien som gikk på college og han ble advokat. Han spesialiserte seg på vanskelige saker på vegne av «den lille kvinne og mann», blant annet har han vunnet mye omtalte saker som pasienter har ført mot sykehus eller myndigheter. Nå har han imidlertid en privat kamp å kjempe sammen med sin hustru, som i 2004 fikk konstatert uhelbredelig kreft.

Hans politiske møter får ofte karakter av fagforeningsmøter. Som de andre demokratiske kandidatene vil John Edwards ha de amerikanske militære styrkene ut av Irak snarest mulig, de vil gjøre USA uavhengig av utenlandsk olje og de er positive til spareprogrammer på bruk av olje og bensin i USA.

Selv om Edwards fram til 2005 var senator fra North Carolina, har han ikke helt funnet sin politiske base. Han identifiserer seg sterkt med arbeiderklassen, og hans politiske møter får ofte karakter av fagforeningsmøter. Han forteller gjerne som sin fattigslige oppvekst i South Carolina, men det er ikke alltid så naturlig når han nå er en vellykket advokat med en betydelig formue.

Latineren

Heller ikke den som vanligvis står på fjerdeplass i en oppramsing av demokratenes kandidater, guvernøren i New Mexico, Bill Richardson, kan ha særlig håp om å vinne de tidlige primærvalgene. Men han har betydelig erfaring med utenrikspolitikk, og han ble av president Bill Clinton i 1997 utnevnt til FN-ambassadør og i 1998 til energiminister.

Han mener at ingen har så stor erfaring som det han har. Av etnisk opprinnelse er han meksikaner, han er en jovial politiker som liker å være «tett på og personlig», som han selv sier. Hans hovedargument om seg selv som kandidat er at han mener at ingen har så stor erfaring som det han har.

En oppsummering av den demokratiske siden foran primærvalgene i Iowa 3. januar og New Hamsphire 8. januar er at Clinton kanskje har en oppslutning på 27 prosent, et par prosentpoeng større oppslutning enn Obama (25), som igjen ligger ett prosentpoeng foran Edwards (24). Så kommer Bill Richardson med 10 prosents oppslutning.

Interessant valgkamp

Det som kanskje er aller mest bemerkelsesverdig med denne listen over kandidater foran et amerikansk presidentvalg, er at den ledende kandidaten er en kvinne, nummer to er en afrikanskamerikaner, nummer tre trekker særlig fagforeningsvelgere til seg, mens nummer fire er latinamerikaner av etnisk opprinnelse.

Dette ville bare for få år siden være helt utelukket og gjør presidentvalgkampen 2008 helt spesiell og meget interessant.

Når vi neste gang skal se på de republikanske kandidatene foran Iowa og New Hampshire, er det høyst interessant at to av de tyngste avisene hvor de første rundene nå skal finne sted, i Midt-Vesten (Iowa) og New England (New Hampshire), går inn for John McCain. Han er kanskje den kandidaten som ligger nærmest å representere en videreføring av politikken til dagens president George W. Bush, som er blitt en av de mest upopulære presidenter i USAs historie.

Les også: Obama skryter av Norge

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus