Bompenger har flere formål. Det skal finansiere både vei- og kollektivutbygging, nye sykkelveier og drift av kollektivtilbud. I tillegg får det færre til å kjøre bil i byene. Kan Norge klare seg uten? Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.
Stopper Norge uten bompenger?
Eksperter forsøker å gi svar.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ARENDAL (ABC Nyheter):I 2019 betaler norske bilister rundt 13 milliarder kroner i bompenger. Er det nødvendig?
På arrangementet Stopper Norge uten bompenger? under Arendalsuka onsdag ble transportforskere, kollektivselskaper og politikere utfordret til å svare på nettopp det spørsmålet.
Bompenger brukes til to ting: finansiering og trafikkregulering. Norge stopper ikke opp om vi slutter å finansiere vei- og kollektivprosjekter med bompenger, men det vil ha noe å si for tempoet det bygges i.
Les også: Ap-Raymond skeptisk til å senke bompenger på regjeringens regning
– Mer bompenger, mer vei
Leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten (H), mener det er vanskelig å bygge infrastruktur i ønsket tempo uten å bruke noe bompenger.
– Grunnen til at vi tar inn 13 milliarder kroner i bompenger er at vi bygger mer vei enn noen gang før. Bompenger fører til at vi får gjennomført flere prosjekter raskere. Høyre er ikke veldig glad i bompenger, men vi har en pragmatisk tilnærming til det. Jeg har vanskelig for å se for meg vi får utviklet landet i det tempoet vi ønsker uten bompenger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArne Nævra (SV), også medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, er motstander av den omfattende utbyggingen av motorveier og fergeavløsningsprosjekter, og ønsker seg heller mer jernbane.
– Motorveier skal binde dette landet sammen, ikke jernbanen. Det er regjeringens politikk. Dette fortsetter akkurat som før. Ingenting forandrer seg. SV stemmer mot masse bompengeprosjekter fordi vi er imot motorveiene. Hadde det vært gode jernbaneprosjekter som lå på bordet, kunne bompenger vært aktuelt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNævra mener imidlertid det finnes penger å omprioritere både i Nasjonal Transportplan og i komiteen, særlig om det er vilje til å skrote motorveiprosjekter.
– Vi trenger ikke ta av oljepengene. Vi må bare bygge mindre motorvei og bruke de pengene på andre ting. Men dette er jeg alene om å mene i komiteen. Det er meg mot røkla.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under)
Stortingspolitikerne Arne Nævra (SV) og Helge Orten (H) var begge enige om at bompenger fører til raskere utbygging av infrastrukturprosjekter, og at det derfor er fristende å ta det i bruk. Nævra mener imidlertid regjeringen bruker altfor mye penger på motorveier, og vil heller bygge jernbane. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Ambisiøs politikk for norske byer
Det er mulig å finansiere infrastruktur uten bompenger, uten at Norge stopper opp. Penger kan omprioriteres, eller politikerne kan bestemme seg for at de ikke trenger å bygge like mye som de gjør i dag.
Men hva med bompengenes andre funksjon? I de store byene i Norge bidrar bompenger til å regulere trafikk, og dempe den totale trafikkmengden. Kan byene fjerne bompengene uten problemer?
Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, påpeker at regjeringen og Stortinget har klare ambisjoner for hvordan man ønsker at byene skal være.
– Det er politiske mål at byene skal ha nullvekst. All vekst i persontransporten skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport. I tillegg er det et mål at vi skal ha levende og attraktive byer, folkehelsen skal bli bedre, det skal være mindre forurensning, mindre støy. Byene skal også være rettferdige og inkluderende.
Artikkelen fortsetter under annonsenSpørsmålet er hvordan alle disse politiske målene kan oppnås. Tennøy har forsket på problemstillinger knyttet til byutvikling og byplanlegging i over 20 år. Hun mener følgende må til for å skape byene politikerne drømmer om.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Folk må ha kort reisevei til arbeid, kollektivtilbudet må være effektivt og ikke for dyrt, og flere må gå og sykle.
Samleside: Les alle ABC Nyheters artikler om bompenger
Trenger byene bompenger?
Så hvordan får vi til det? Tre faktorer er viktig, ifølge TØI-forskeren.
TØI-forsker Aud Tennøy. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Arealutvikling er det aller, aller viktigste. Folk må bo tett, ikke spredt. Slik får de blant annet kort reisevei til jobb, og det blir enklere å sykle og gå. Videre trengs det finansiering til for å bygge ut og effektivisere kollektivtilbudet. Til slutt trenger byene trafikkregulerende tiltak for å minimere biltrafikken.
Kommer vi da utenom bompenger? Arealutvikling er ikke avhengig av bompenger. I dag finansieres mye av kollektivutbyggingen- og driften i byene av bompenger, men det er mulig å finne alternativ finansiering.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom trafikkregulerer er imidlertid bompenger et effektivt tiltak. Om vi ikke skal ha bompenger, må vi bytte det ut med andre trafikkregulerende tiltak, ifølge Tennøy.
– Begrensede parkeringsmuligheter og stengte gater i byen er noen alternativer. Samtidig kan man la være å bygge motorveiprosjektene man har planlagt, som E18 Vestkorridoren. Disse prosjektene skaper økt kapasitet og vil føre til flere biler på veien. Skal man ha bompenger er det greit å ha det på et såpass moderat prisnivå at folk ikke dauer av det.
Les også:
