Sliter med timesregelen:Problemene for bomringen på Nord-Jæren vil ingen enda ta

12 byer i Norge har i dag bomringer. I tre av dem er det innført rushtidsavgift. Bergen var først ut i 2016. I 2017 fulgte Oslo etter. Da den nye bomringen på Nord-Jæren åpnet i oktober 2018 var det med rushtidsavgift. Men noe gikk galt.

Etter åpningen 1. oktober fikk mange bilister høyere bompengeregninger enn de skulle ha, fordi passeringer knyttet til rushtid og timesregel var registrert feil. Resultatet ble at innkrevingen av rushtidsavgift ble satt på pause fra andre uke i desember til slutten av mars.

Forklarer problemene: Leiv Olav Sunde er juridisk direktør i bompengeselskapet Ferde. Foto: Ferde

I Oslo og Bergen var det ingen tilsvarende problemer ved overgangen til rushtidsavgift. Hvorfor ble det krøll på Nord-Jæren?

Les om bymiljøpakke Nord-Jæren i faktaboks.

Nøkkelen til problemene

De aller fleste bomprosjekter, det være seg bypakker, bro- og tunnelprosjekter eller nye veier, har en timesregel. Timesregelen er til for å dempe totalbelastningen av bompenger for bilister. Kjører du gjennom tre bomstasjoner på én time, skal du bare betale for én av passeringene.

Det er opp til politikerne lokalt å bestemme hvordan timesregelen skal fungere. I Oslo og Bergen har politikerne valgt en løsning hvor bilistene betaler for den dyreste passeringen i løpet av en time. Det vil si at hvis en bilist passerer tre bomstasjoner på én time, hvorav de to første skjer utenfor rushtid og den siste i rushtid, er det rushtidspasseringen bilisten blir belastet for.

På Nord-Jæren har lokalpolitikerne gått for en annen løsning. Der blir bilistene belastet for den første passeringen i en time, uavhengig om den skjer i eller utenfor rushtid.

Den spesielle timesregelen på Nord-Jæren er nøkkelen til problemene.

Aktuelt: Sterk motstand mot rushtidsavgift i Sandnes og Stavanger

Måtte betale ekstra

– Det startet som et leveranseproblem, forteller Leiv Olav Sunde til ABC Nyheter.

Han er juridisk direktør i bompengeselskapet Ferde, som er ansvarlig for bompengeinnkrevingen blant annet på Nord-Jæren og i Bergen.

– De som leverte utstyret i bomstasjonene hadde problemer med utstyret som førte til at registreringssikkerheten var langt lavere enn det som var akseptabelt. Mange bompasseringer ble rett og slett ikke registrert, forteller Sunde.

Hadde Nord-Jæren hatt samme timesregel som Oslo og Bergen, hadde ikke det vært noe problem for bilistene at enkelte passeringer ikke ble registrert. I et slikt scenario hadde kundene i verste fall risikert å betale mindre enn de skulle hvis det var rushtidspasseringen som ikke ble registrert.

Men på grunn av Nord-Jærens spesielle timesregel endte flere kunder opp med å betale mer enn det de skulle i tilfeller der første passering utenfor rushtid ikke ble registrert, mens en senere passering i rushtid ble registrert som den første i en time.

– Hvis vi taper den første fysiske passeringen får vi et problem. Det problemet unngår du med Oslo og Bergen sin timesregel, oppsummerer Sunde.

Bompenger koster - rabattordninger, månedstak og timesregel

LES SAKEN

0,5 prosent rammes enda

Håkon Nordahl er kommunikasjonssjef i bompengeselskapet Fjellinjen, som har ansvar for innkreving av bompenger i Oslo og Akershus. Foto: Fjellinjen

Utstyret i bomringen på Nord-Jæren kom til slutt i orden, og innkrevingen av rushtidsavgift kunne startes opp igjen.

– Systemet har nå en registreringssikkerhet på mer enn 99,5 prosent, men vi vil tape noen passeringer av og til. Det er et lite antall passeringer, men det skjer. Vi har ikke mulighet til å identifisere hvem det er, så kunden må selv følge med og gi beskjed om de blir belastet for mye, sier Ferdes juridiske direktør.

Kommunikasjonssjef Håkon Nordahl i bompengeselskapet Fjellinjen, som driver innkreving i Oslo og Akershus, forteller om den samme feilmarginen hos dem.

– Det har forekommet i noen få tilfeller at bilister har fått den billigste prisen og ikke den dyreste, som de egentlig skulle hatt. Denne glippen blir ivaretatt i en ny systemløsning som kommer neste år, forteller Nordahl til ABC Nyheter.

Nødvendig spesialtilpasning

På Nord-Jæren så bompengeselskapet Ferde seg nødt til å gjøre en spesialtilpasning for å minimere problemene med den spesielle timesregelen.

– I de aller fleste tilfeller blir brikken registrert ved passering. Men det er litt mer komplisert hvis brikken ikke blir lest og det tas bilde. Det tar litt lengre til å behandle bilder og derfor må passeringer i en periode samles opp inntil alle bilder er ferdig behandlet for å sikre at det er den første passeringene som belastes avtalen. For å få til dette har vi laget et system der vi holder igjen alle innlesninger og passeringer i 7-10 dager.

– Koster det mye ekstra med et slikt system?

– Det kostet å gjennomføre en systemendring, men i den vanlige driften koster det oss ikke noe ekstra.

Bergen: Norge får sin første bomring

LES SAKEN

Problemene tar ikke slutt

Mens problemene med timesregelen på Nord-Jæren nå er under kontroll, kan det oppstå nye utfordringer i desember når bompengeinnkrevingen til prosjektet Ryfast startes opp. Les om Ryfast i faktaboks.

Selv om inntektene fra bomstasjonene tilknyttet bymiljøpakke Nord-Jæren og Ryfast går til to separate prosjekter, skal de ha felles timesregel for å minimere totalbelastningen for bilistene. Om en bom knyttet til Ryfast-prosjektet får første passering i en time, får dette prosjektet bompengene, og motsatt.

Ryfast-prosjektet har ikke budsjettert med de tapte inntektene felles timesregel medfører, og skal derfor kompenseres fra bymiljøpakken. Pengene Ryfast taper på at bymiljøpakken får første passering i en time, må bymiljøpakken betale tilbake til Ryfast.

Problemstillingen skaper hodebry for bompengeselskapet Ferde.

– Det sentraliserte bompengesystemet har ikke funksjonalitet til å håndtere et slikt scenario. Derfor må vi i Ferde lage et system for manuell avregning av det oppgjøret som skal skje mellom Ryfast og bymiljøpakken. Nå jobber vi med Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet for å få avklart om det i det hele tatt er praktisk gjennomførbart før oppstart i desember.

Dale foreslår alternativt tiltak til bompenger: – Impotent, mener forsker

LES SAKEN