– Gamle trær bærer en rik historie i sine mektige trekroner

I år markerer vi at ABC Startsiden er 20 år og ABC Nyheter er ti . I løpet av disse årene har ikke vår avis krøllet barken på en eneste trestamme. Derfor vil vi i år bruke vårt jubileumsår til å feire ditt favoritt-tre. Bli med i konkurransen her!

Den foreløpig siste til å sikre seg en plass på vinnerlisten, er Anne Sverdrup-Thygeson og hennes bidrag «Den hule linda». Både treet og hennes levende beskrivelse vekker fantasiene om et parallelt univers - om Narnia, Alice i Eventyrland og Pippi Langstrømpe og alt som kanskje kan skje inne i et hult tre:

«Det var kjekt å ha helgeturer med familien, ut i skog og natur, som en slags motvekt. Vi besøkte det hule treet i sommerdrakt og i vinterskrud. Jeg kunne klemme meg inn i åpningen nede ved rota, klatre opp på innsiden og titte ut.

Jeg drømte om å gå inn dit med lukkede øyne – og så åpne dem og oppdage at jeg var et helt annet sted. Et sted der spennende og fine ting skulle skje. Et sted der ufiks oransje-brun duskelue ikke var diskvalifiserende.» (Du kan lese hele teksten her)

Bli med i vår konkurranse ABC elsker tre - send oss bilde av ditt favorittre!

Trolsk og spennende

Den da nyinnflyttede elleveåringen med pannebånd i håret og strikkelue i oransje og brunt, jobber i dag som professor ved NMBU og vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning. I tillegg til bakgrunn som skogøkolog for NORSKOG.

Til ABC Nyheter forteller Anne Sverdrup-Thygeson at den gamle linden var et tre de besøkte da hun var barn.

– Ønsker at barna skal oppleve skikkelig gammelskog

LES SAKEN

– Det lå et stykke fra der jeg bodde. Det var ikke vanlig med slike trær i nærområdene, så jeg husker det godt. Det var noe trolsk og spennende å kunne gå inn i et tre, inn i en annen verden

– Fortell litt om hvorfor du valgte å delta med akkurat dette treet.

– Jeg skrev om dette treet fordi jeg hadde lyst til å få fram at gamle trær har mange verdier og betydninger, og kan være viktige for ulike mennesker på ulike måter. Som barn egger de fantasien – tenkt bare på Pippi som fant brus i det hule treet i hagen, og på hvor gøy det var å klatre eller bygge hytte i slike gamle trær når man var liten.

Les også: – Fikk følelsen av å ha trampet inn på et hellig sted

(Saken fortsetter under)

11 år gamle Anne i hjertet av den gamle linden ved Trondheimsfjorden. Foto: Privat

Dyrehage og jaktpark på 1600-tallet

Sverdrup-Thygeson mener at etter hvert som vi blir eldre, kan trær som den hule linda få en annen betydning for oss. Noen legger vekt på det estetiske, som for eksempel en vakker profil av et gammelt tre mot himmelen.

– For andre er det tanken på alt et gammelt eiketre har sett og opplevd, fra det spirte fra ei eikenøtt i middelalderen en gang - all historien som er knyttet til det. Og for oss biologer er det også vissheten om at slike trær er som biomangfold-borger, med en borgmur av en stamme som verner om et helt spesielt artsmangfold som du ikke finner andre steder. Derfor er det viktig å verne om gamle trær – de har noe å gi til oss alle.

– Skogene som var så viktige for meg er borte

LES SAKEN

Linda står der fremdeles, iallfall gjorde den det sist Sverdrup-Thygeson var på de trakter for kanskje fem år siden.

– Sammen med en gammel eik utgjør den hule linda en siste rest av Austråttlunden, som var dyrehage og jaktpark for godseierne på Austrått på 1600-tallet. Området har i dag status som landskapsvernområde, med et rikt og spesielt plante- og dyreliv – vel verdt et besøk.

Skogøkologen forteller at lindetrær sør i landet er spesielle fordi de utgjør en siste utpost av en vidt utbredt lindeskog for flere tusen år siden.

– Rundt Oslofjorden kan man finne lindeindivider som er flere tusen år gamle, fordi det vokser fram nye stammer fra de gamle røttene når en stamme dør og går overende. «Min» lind står i Trøndelag og er nok plantet, så den kan ikke skryte på seg fullt så høy alder – men et flott naturmonument er den, uansett.

Se historiene fra leserne våre her

– Som en katedral

Anne Sverdrup-Thygeson forklarer at gamle trær ofte har slått rot og vokst opp i helt andre landskap enn de vi ser i dag, og at de dermed bærer en rik historie i sine mektige trekroner.

– Gamle trær har mange verdier og betydninger, og kan være viktige for ulike mennesker på ulike måter, forteller Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning. Foto: Håkon Sparre/NMBU

– For meg er et stort og gammelt tre som en katedral – et sted der man kan kjenne på en slags ærefrykt for selve livet, og en følelse av tilhørighet, til noe som er større enn oss selv. Dette er ikke noe nytt - kelterne så på hule eiker som en port mellom verdener, og gamle løvtrær har hatt en sentral plass i norsk folketro, som tuntrær. Her holdt gårdens skytsånd eller husnisse til, og det var viktig å stelle godt med treet så ikke ulykke eller sykdom skulle ramme gård og ætt.

I tillegg til sin historiske og kulturelle betydning, trekker hun frem at gamle trær har et yrende og mangfoldig liv i bladverk og stamme - gamle og hule trær huser et unikt og rikt biologisk mangfold, understreker Sverdrup-Thygeson.

– Mange av artene kan bare leve i tilknytning til gamle trær, fordi trær med alderen utvikler helt spesielle levesteder - som hulrom fylt med vedmuld. Gjennom å ta vare på gamle trær, sikrer vi ikke bare dette truede artsmangfoldet, men gir også oss selv en mulighet til å bli kjent med noen av de fascinerende artene og de snedige samspillene som naturen har frembrakt.

– Jeg tror naturmøter med slike gamle trær, med noe solid og langsomt levende, noe som varer, er viktige for oss i en hektisk verden.

Les også:

Våre voktere

Åtte av ti kan ikke kjenne igjen treet på bladene

Verdens mest ensomme tre

Mente treet var magisk - bygde togstasjon rundt