Det er noe i alle familier, påpeker psykolog Danielle Legland.
Spør psykologen: De sitter bare på hver sin stubbe og snakker stygt om hverandre. Har du noen råd?
Kvinne fortviler over baksnakking i familien. Hun spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hei,
Jeg har voksne barn som aldri har fått blitt kjent med slekten. De blir utestengt fra alle og bare kritisert. Dette har ingen ting med coronaen å gjøre. Selv om slekten er liten, er ingen interessert i å ha kontakt.
Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt
Alle sitter på hver sin stubbe og prater negativt om hverandre. Ingen tar var på hverandre. Jeg er minst i kontakt med alle, og blir mest kritisert. Har du noen råd?
Kvinne (50-59)
ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
En familie er mennesker vi er i slekt med, hvilket gjør at man automatisk har en tilknytning til hverandre. Selv om man ofte deler gener med flere i familien kan man likevel være veldig ulike. Selv om man har denne tilknytningen betyr ikke det at man nødvendigvis deler de samme verdiene eller opplevelse av hva som er viktig. Det er ikke uten grunn at det sies at «det er noe i alle familier». Det kreves ofte en god porsjon velvilje fra alle familiens medlemmer der det fungerer godt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dette er dessverre et godt eksempel på at blodsbånd alene ofte ikke er nok for å ha gode relasjoner til hverandre. Du sier ikke noe om hva som har skjedd annet enn at det er mye negativ snakk om andre og at ingen stiller opp for hverandre. Det virker for meg som at det ligger underliggende konflikter og antakelser om hverandre som ikke blir snakket om. Kanskje vet du ikke hva det handler om selv? Det kan raskt bygge seg opp en kultur hvor man dyrker det negative ved å snakke stygt om hverandre. Du har voksne barn nå, hvilket forteller meg at dette har pågått lenge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Dersom dere skal greie å komme videre må det være vilje blant noen av familiens medlemmer, helst alle. Har dere en person utenfor familien som alle stoler på som kunne hjulpet dere i gang med en dialog? En familieterapeut ville slik jeg ser det vært optimalt, fordi det da legges til rette for en konstruktiv kommunikasjonsform hvor alle blir hørt. Kanskje er det lettere for de andre i familien hvis du finner en terapeut og tar på deg oppgaven å sette opp en time?
Artikkelen fortsetter under annonsenLes alle svarene i spalten her
Det er et grunnleggende behov for oss mennesker å ivareta flokken vår, og derfor oppleves det så vondt når vi er i konflikt med familie. I tilfeller hvor familiebånd utelukkende påfører oss emosjonell smerte over tid har man et valg om å bryte kontakt. Det skal ikke være en impulsiv avgjørelse, og man må være klar over sorgen som kan følge. I noen tilfeller kan det likevel være det riktige å gjøre.
Noen velger seg en slags ny flokk bestående av gode venner. Har du noen du har kjent i mange år som har stilt opp gjennom tykt og tynt? Det er kanskje den type mennesker du skal bruke tiden og energien din på, dersom det å samle familien igjen ikke skulle lykkes.
ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.Spør
