Spør psykologen: Er det vanlig at man etter noen år i et ekteskap bare eksisterer under samme tak?

<p>De ligger på hver sin ende av sofaen. Og hun sliter med å kontrollere irritasjon over mannens mobilbruk.</p>
De ligger på hver sin ende av sofaen. Og hun sliter med å kontrollere irritasjon over mannens mobilbruk. Foto: NTB

Kvinne føler at ektemannen sviktet da hun var kreftsyk. Nå sliter hun med at det har oppstått avstand i forholdet. Hun spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.

Hei,
Jeg har nok posttraumatisk stress og emosjonell ubalanse i kroppen. La meg forklare: Etter en lang periode med uavklart kreftdiagnose og etterbehandling følte jeg at kroppen var i alarmberedskap hele døgnet. Jeg kunne selv se at jeg var rød i toppen og vill i blikket de dagene som var virkelig ille. Samtidig følte jeg at min mann sviktet. Han prioriterte jobb og kollegaturer framfor å tilbringe tid hjemme, fordi stemningen var dårlig.

Denne emosjonelle ubalansen står nå i veien for meg. Nesten hver natt bråvåkner jeg av at han foreløpig ikke har lagt seg. Jeg står ofte opp for å sjekke om han sover på sofaen. Som regel er han på vei til å legge seg og jeg sier at jeg måtte opp for å gå på do (for å ikke røpe at jeg fikk panikk og ikke avsløre at jeg sjekket han). Jeg forstår ikke hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, men at jeg har kjent på svik er jo en følelse jeg har erkjent. Jeg ønsker legge det virkelig vonde bak meg, men er usikker på hvilke valg som er riktig. For det første vil jeg ikke ut av ekteskapet, for det andre sier han at det ikke er tid for oss nå. Sist, men ikke minst tilbringes vår tid på sofaen i hver vår ende.

Han konsentrert om mobilen og jeg kjemper mot irritasjonen. Vi kan ikke ha dype samtaler for det eskalerer til krangel og usakeligheter. Vi kan heller ikke avklare vår status da dette genererer flere spørsmål enn svar - og den energien har ingen av oss akkurat nå. Er det vanlig i et langt ekteskap at det skal komme noen år hvor man bare eksisterer under samme tak? I så fall er vi der nå. Hva er ditt råd for å sakte, men sikkert kunne bevege oss framover i samme retning? Ønsker til slutt å nevne at min strategi er å få han med på ting som gir oss noe hverdagslig å snakke om, slik at vi fortsatt har dialog oss i mellom. Jeg setter pris på at han blir med å gå turer og andre ting jeg foreslår som ikke omfatter mobilbruk, men han vet ikke om min strategi - er dette smart eller er jeg altfor kontrollerende?

Kvinne 40-49

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Jeg har full empati med deg og det du har gjennomgått. Først og fremst er det helt naturlig at du er i beredskap etter å ha levd med eksistensiell usikkerhet over lang tid. Kreftbehandling er svært tøft for både kropp og sinn, og psykiske effekter av dette kan utarte seg slik du beskriver.

Det høres ut til at dere har kommet inn i en ond sirkel med mangel på forståelse for hverandre, og at dere ikke greier å kommunisere rundt det som egentlig er viktig. Du har rett til å føle deg sviktet av mannen din, men som med alt i livet er det som regel to sider av en sak. Jeg undrer meg over hvordan han opplevde kreftdiagnosen din? Kan han ha satt opp et kraftig forsvarsverk i frykt for å miste deg? Da kan det også være vanskelig å slippe deg inn nå, tilfelle du skulle bli syk. Det, satt sammen med at panikken du føler antakelig har endret atferden din i situasjoner, kan gjøre det vanskelig for han å tilnærme deg igjen. Det kan også være lurt å stille seg selv spørsmålet om hvorvidt usikkerheten og de vonde følelsene kreften førte med seg nå rettes mot mannen din. Kreft er urettferdig, og det ofte kan man ha behov for å legge skylden på noe eller noen. Ut i fra at du føler deg sviktet i denne perioden er ikke det så rart, men skal alt rettes mot han?

Les alle svarene i spalten her

Du spør om det er vanlig at man bare eksisterer under samme tak i noen år i et ekteskap. Ingen ekteskap spiller etter de samme reglene. Jeg tror likevel at det er vanlig at man har perioder hvor kanskje ikke kommunikasjonen er god, og hvor man ikke har overskudd til å adressere det som egentlig rører seg. Jeg tenker imidlertid ikke at disse periodene skal vare over mange år, rett og slett fordi det kan bli en betydelig psykisk belastning over tid.

Dere har store temaer som må jobbes igjennom, og du må bli trygg på at han ikke svikter deg igjen. Du spør hva dere kan gjøre for å sakte men sikkert bevege dere fremover i samme retning. Mitt fremste råd er å oppsøke en parterapeut for å få skreddersydd hjelp til deres situasjon, men jeg kan ane at han ikke er motivert for det akkurat nå. Jeg anerkjenner at det er vanskelig å få til de viktige samtalene slik det er i dag.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

I et ekteskap er man to, men den eneste du kan ta ansvar for er deg selv. I starten ville jeg begynt med hver kveld å fortelle han hva du er takknemlig for den dagen, gjerne med fokus på noe han har gjort. Et eksempel kan være ”Du? Takk for at du satt på kaffen i dag morges. Det setter jeg så pris på”. Det kan gjøre han trygg og samtidig oppmuntre til at han også tenker mer over det han setter pris på ved deg. Begynn etter hvert å nærme deg han fysisk i sofaen, slik at dere sitter litt tettere hver dag. Fysisk kontakt gjør vi utskiller hormoner som gjør at vi kjenner ømhet og nærhet til den andre. Når du aner at han er klar for å snakke kan dere sette opp noen regler for hvordan disse samtalene skal være. Eksempler på slike regler er at dere snakker på tur og den andre må lytte, at dere holder dere til et spesifikt tema (slik at det ikke eskalerer), og at dere avslutter samtalen med «hvordan kan vi gå videre herifra?».

I denne prosessen anbefaler jeg at du får jobbet gjennom dine vonde følelser fra tiden med sykdom, gjerne med en terapeut. Det kan være fruktbart å få sortert hva som er hva i alt det vonde.

Jeg ønsker deg varmt lykke til.

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.

Her kan du spørre vår psykolog om generelle råd helt anonymt

Dette er ingen erstatning for helsehjelp. Har du behov for medisinsk hjelp, ta kontakt med din fastlege eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

TA KONTAKT
Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden